Den laveste organisasjonsgraden i Unio

Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) har lavest organisasjonsgrad av alle forbundene som er tilsluttet Unio. Ragnhild Lied påpeker at utviklingen generelt er bedre enn hva ryktene skal ha det til.

Fallende organisasjonsgrad i norsk arbeidsliv har vært diskutert over tid, og fra regjeringshold har man servert noen dråper bensin til bålet ved å gå langt i å støtte opp om det å stå utenfor fagbevegelsen.

Men hvordan opplever Lied utviklingen i Unio?

– De seneste tallene viser at Unio vokser. Vi har nå 368.000 medlemmer, noe som er en økning på 2,5 prosent. Den samme tendensen har vi sett de seneste årene, forteller hun.

Veksten har ikke kommet av seg selv, og til tross for en positiv utvikling holder Unio fortsatt trykket oppe.

Nedgang over lang tid

Ifølge Lied har Unio hatt en kontinuerlig økning i medlemstallet, men ser vi hele arbeidslivet under ett har det vært en svak nedgang i organisasjonsgraden over lang tid. Det tallet ligger nå så vidt under femti prosent.

– Det var en situasjon vi ikke ønsket å være i, og noe som bidro til at vi inngikk et samarbeid med LO, YS og Akademikerne for å øke organisasjonsgraden i norsk arbeidsliv, forteller Lied.

Sammenslutningene opprettet arbeidsgrupper som samlet kunnskap om arbeidstakeres valg om å organisere seg, og man tok opp problematikken med regjeringen.

– Min opplevelse er at det er en uttrykt større forståelse for partssamarbeidet i arbeidslivet i regjeringen nå, sammenliknet med da både den og jeg var ferske i posisjonene våre, sier Lied.

Hun trekker blant annet frem fornyelsen av IA-avtalen som eksempel på dette.

Dystre spådommer

Da LO, YS, Akademikerne og Unio startet sitt samarbeidprosjekt var det mørke skyer i horisonten.

– Vi opplevde at hele arbeidstakerbegrepet var utfordret. Mange snakket om delingsøkonomi, og flere så for seg at graden yrkesaktive med fast ansettelse i arbeidslivet ville bli kraftig redusert.  Noen mente også at ungdom ikke kom til å være opptatt av å ha et ansettelsesforhold. Det viste seg å ikke stemme. Vår erfaring er at ungdom derimot er opptatt av sikkerhet og forutsigbarhet. På den måten får de anledning til å planlegge livene sine på en god måte, sier Lied.

Ifølge Lied er det ingen tvil om at det innenfor noen sektorer og bransjer er for usikre ansettelsesforhold og arbeidstakerbegrepet blir utfordret, selv om utviklingen ikke har gått så raskt som det ble spådd for få år siden.  Derfor er det så viktig å holde oppe organisasjonsgraden.

– Den er viktig for velferden. Tilliten mellom partene i arbeidslivet er noe av det viktigste vi har, mener Lied.

Må møte nyansatte

På spørsmål om hva som kan og bør gjøres, peker Lied på de tillitsvalgte.

– Vi er opptatt av at våre tillitsvalgte møter nyansatte med en invitasjon til å bli med i forbundet. Det krever selvsagt at man har plasstillitsvalgte i de aktuelle virksomhetene. Spørreundersøkelser viser at det å ikke bli spurt om å melde seg inn er den viktigste årsaken til at folk blir stående uorganisert, sier hun.

– Organisasjonsgraden faller mer dramatisk i privat sektor. Offentlig sektor har lenge hatt stabilt høy organisasjonsgrad, men samtidig er det også her for mange som ikke er organiserte, påpeker Lied.

Ifølge Unio-lederen er litt over 80 prosent av offentlige ansatte organisert, og selv om en oppslutning på 100 prosent er utopisk, mener Lied det ligger et betydelig potensial i sektoren.

NFF har altså lavest organisasjonsgrad av forbundene i Unio. Lied tror muligheten for faglig påfyll, tilgang på ny forskning via nett og fagblad, representasjon i takstforhandlinger og juridisk bistand kan være gode argumenter i møte med uorganiserte fysioterapeuter som er selvstendig næringsdrivende.

– Ut fra tallene ser jeg at det er en jobb å gjøre for å øke organisasjonsgraden i NFF. En stor andel fysioterapeuter er selvstendig næringsdrivende, og dette er et område hvor det kan være vanskeligere å hente medlemmer, mener Lied.

Les også:

Jakten på medlemmer

-Burde vært høyere organisasjonsgrad