– Burde vært høyere organisasjonsgrad

– NFF burde organisert langt flere. At vi sitter med noe over 60 prosent kan til dels skyldes at det er tre organisasjoner på området. Vi vet ikke hvor mange som er organisert i Norsk Manuellterapeutforening og i Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund, men de har uansett ikke nok medlemmer til å gi NFF en betydelig økning, mener Hatlebrekke.

Forbundslederen forteller at NFF nå bruker mest ressurser på å nå ut til studentene.

– Det gjør vi både under studiet og mens de er i turnus. Regionleddene har en svært viktig funksjon i dette arbeidet, sier Hatlebrekke.

Styrker tilbudet

For NFF er det viktig å innrette sekretariatet slik at flest mulig ønsker å melde seg inn i forbundet.

– Det innebærer at medlemmer og de som ønsker kontakt med oss må få god og rask hjelp. I tillegg arbeides det mye med etterutdanningstilbudet vårt, noe som er et veldig viktig medlemstilbud, sier Hatlebrekke.

Her har faggruppene en viktig rolle, ifølge forbundslederen.

– Innsats overfor studenter er altså prioritert, men hva med de som velger å studere i utlandet?

– Vår erfaring er at det er vanskelig å nå de som velger å studere utenlands, og at de er en relativt liten gruppe som er spredt over mange land. NFF må prioritere å treffe de store gruppene, og de er i Norge, påpeker Hatlebrekke.

De yrkesaktive

Forbundslederen understreker at det er de yrkesaktive fysioterapeutene som er de viktigste for NFF å nå. Og tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall fysioterapiårsverk i kommunene øker.

– I 2015 var det 4.689,7 årsverk knyttet til fysioterapi i kommunene. I 2017 var det 4.965,8 årsverk, noe som utgjør 9,4 årsverk per 10.000 innbyggere. Det er en økning på nesten 300 årsverk, sier Hatlebrekke.

Også i spesialisthelsetjenesten øker antall fysioterapiårsverk. Ifølge NFFs leder viser SSB-tallene en økning på 212 årsverk fra 2013 til 2017.

Les også:

Jakten på medlemmer

Den laveste organisasjonsgraden i Unio