Manuellterapeut Simen Sletten mener manipulasjon kan være tidseffektivt, men at det aldri bør stå alene. Her behandler han Daniel Moen.
– Bruker manipulasjon hver dag
Manuellterapeut Simen Sletten har ingen planer om å kaste manipulasjonsgrepet ut av praksisen sin, men understreker at dette verktøyet ikke bør brukes alene.
Manuellterapeut Tom Arild Torstensen skapte heftig debatt med et blogginnlegg på fysioterapeuten.no i april. Her stilte han spørsmål ved om manipulasjon som metode ikke lenger anbefales av norske manuellterapeuter som er toneangivende i sosiale medier. Faggruppen for manuellterapi svarte at de ikke har noen planer om å «kaste ut» manipulasjon, men at det ikke er en «komplett misforståelse» om man ikke vil bruke manipulasjon. Det er heller bekymringsfullt om manipulasjon utgjør hoveddelen av ens praksismønster, mener faggruppa.
Fysioterapeuten har oppsøkt Volvat medisinske senter ved Nationaltheatret i Oslo. Her kommer pasient Daniel Moen inn. Han sliter med smerter i rygg og skulder og oppsøkte manuellterapeut da det ikke gikk over av seg selv etter fire uker.
– Når jeg går til manuellterapeut, er jeg forberedt på å få øvelser, og jeg vet at det er viktig for å løse problemet og forebygge. Samtidig blir jeg skuffet om jeg blir sendt hjem etter bare en samtale og med et treningsprogram i hånda. Jeg forventer jo at manuellterapeuten gjør et eller annet konkret, spesielt når det er snakk om noe muskulært. Da tenker jeg at det må stimulering til, sier Moen.
Hvis manuellterapeuten bare snakker med ham, får han en følelse av at behandleren tenker det «skal gå over».
– Jeg oppsøker ikke behandler før det har gått en stund, sier Moen.
I timen med Daniel Moen bruker manuellterapeuten først noen manuelle grep, før han diskuterer øvelser. Moen konstaterer raskt at den ene øvelsen «treffer» de musklene han har vondt i.
Fram og tilbake
– Manipulasjon kan være tidseffektivt, men bør aldri stå alene, sier Simen Sletten. Når det gjelder debatten om manipulasjonsgrepet er på vei ut av faget, sier Sletten at han nå bruker manipulasjon hver dag. Men han har ikke vært der hele tiden.
– Jeg har gått litt fram og tilbake, og en stund gikk jeg nok for mye bort fra manuell behandling. Jeg leste det som sto i sosiale medier og i studier, og ble nesten likegyldig til slutt. Inntrykket var at pasienten ble bedre uansett, og at det da var det samme hva jeg gjorde og sa. Nå har jeg lagt meg et sted midt imellom, og forstår at mye kan ha en effekt, avhengig av konteksten, sier han.
Ifølge Sletten forteller andre manuellterapeuter at de bruker manipulasjon mindre enn før, og at kulturen for dette har endret seg. Fysioterapeuten har spurt to forskere om hva de tenker om debatten. Her kan du lese hva de tenker om manipulasjon.
Fysioterapeuten tok kontakt med flere manuellterapeuter for å få synspunkter på debatten om manipulasjonsgrepet, men de takket nei til å stille opp. Sletten tror at alle kommentarene i sosiale medier kan ha gjort at noen synes det er belastende å si at de bruker manipulasjon i sin praksis.
Kan bli passivt
Sletten opplever at det kan være en terapeutisk effekt av manipulasjon, og at pasienters forventninger, hans egen kommunikasjon og placeboeffekten kan spille inn. Han mener det er viktig å være reflektert over hvorfor ting virker, og kommunisere dette til pasientene. Noen kan for eksempel ha blitt bra på grunn av naturlige svingninger.
– Manipulasjon er jo et passivt tiltak, og det er dumt om pasientene føler at de blir avhengig av det, at de må «fikses». Jeg prøver å være nøye med hvordan jeg forklarer bruken, og understreker at det ikke er noen endelig løsning, sier han.
Manuellterapeuten sier at han prøver å være edruelig, samtidig som han ikke ønsker å ødelegge for placeboeffekten. Dette blir en etisk diskusjon også, mener han.
Ikke sjelden har Sletten erfart at pasienter, særlig de som har mye erfaring med fysioterapi, kommer med en «bestilling» på hvordan behandlingen skal være. Noen ønsker mye bruk av manuelle teknikker.
– Det er ikke bra for den terapeutiske alliansen å nærmest avbryte pasienten og si at «dette virker ikke», når pasienten tidligere har opplevd å bli bra. Da prøver jeg heller å «please» pasienten litt i starten. Jeg bruker manuelle teknikker og lirker så inn øvelser eller andre behandlingsformer som jeg mener pasienten har nytte av, sier Sletten.
Han understreker at det stiller seg annerledes om manuell behandling ikke er indisert eller pasienten foreslår alternativ behandling, som kopping. Tiltaket som utføres må ha en viss rot i vitenskapen og manipulasjon er det forsket en del på, sier han.
Selv om pasient Daniel Moen helst vil ha manipulasjon, forteller han om en runde hos fysioterapeut i fjor uten manipulasjon. Han fikk betennelse i hofta etter overtrening.
– Da ble fysioterapeutens forklaringer viktige, at det var tøy og bøy, øvelser og alternativ trening som hjalp. Da forventet jeg heller ikke manipulasjon, sier han.
Klinisk erfaring teller
Sletten har etter hvert fått øynene opp for betydningen av klinisk erfaring. Tidligere var han veldig fokusert på forskningsresultater.
– Nå ser jeg hvor mye det ligger i erfaring, og det skal man ikke kaste bort. Det er viktig å ha et godt håndlag, det skaper en trygghet hos pasienten. Om man har kjent på et ledd tusen ganger har man større sjanse til å si om noe er unormalt, sier han.