Vi har i år 366 dager, og hva kan DU gjøre på den ekstra dagen? Sjekke hjerterytmen!
Atrieflimmer, også kjent som hjerteflimmer eller bare flimmer, er den vanligste hjertesykdommen vi har i Norge. Hjerteflimmer regnes som en av folkesykdommene, og har økende sykdomsforekomst med økende alder. I Norge har ca. 90.000 diagnosen, men man tror at ytterligere 50.000 går rundt med hjerteflimmer uten å vite det. Hjerteflimmer gir uregelmessig puls, så kjenn etter hvordan din puls er nå.
Hva er hjerteflimmer?
Et normalt hjerte består av 2 forkamre og 2 hovedkamre. Oksygenrikt blod fra lungene strømmer inn i hjertets forkamre, som trekker seg sammen og tømmes inn i hovedkamrene. Fra hovedkamrene pumpes blodet ut og forsyner kroppens organer. For at denne prosessen skal fungere effektivt, trekker forkamrene og deretter hovedkamrene seg synkront sammen. Ved hjerteflimmer er denne synkrone prosessen ødelagt. Forkamrene står nærmest bare og skjelver/flimrer. Dette medfører dårligere blodfylling fra forkamre til hovedkamrene, hjertet jobber ikke like effektivt, og man får en uregelmessig hjerterytme.
Hvem får hjerteflimmer?
Både hjertefriske og hjertesyke kan få hjerteflimmer, gamle som unge. Vanligst er en person over 65 år med flere risikofaktorer som høyt blodtrykk, arv, hjertesvikt, hjerteinfarkt, overvekt og diabetes. Forskning har også vist at utholdenhetstrening over mange år utgjør en risiko, og har du enda ikke lest om Birkebeinerstudien av Marius Myrstad, bør du gjøre det her. Fysisk aktivitet er uansett bra for helsen vår, da fordelene klart oppveier for ulempene!
Kan jeg ha hjerteflimmer?
Ja! Det er fullt mulig å ha hjerteflimmer uten å vite det, da man kan være helt symptomfri.
De vanligste plagene er hjertebank, svimmelhet, redusert yteevne, tungpustethet, og uregelmessig hjerterytme som kan komme i anfall. Symptomene på hjerteflimmer er derimot uspesifikke, det vil si at en kan ha disse plagene også uten å ha hjerteflimmer. Mange av oss har vel kjent på hjertebank fra tid til annen.
Diagnosen hjerteflimmer stilles med elektrokardiogram (EKG), et enkelt diagnostisk verktøy som registrer de elektriske impulsene som sendes igjennom hjertet. Undersøkelsen kan gjennomføres hos din fastlege, og tar bare noen få sekunder. Utfordringen er at hjerteflimmer kan komme og gå, slik at et normalt EKG ikke kan utelukke tilstanden. Ved mistanke eller ved symptomer må undersøkelsen gjentas. For de fleste holder det kanskje med en gang hvert skuddår?
Det foregår nå en spennende studie utgående fra Akershus hjerteundersøkelsen 1950 (ACE 1950) studien på Bærum Sykehus, der man forsøker å lete etter hjerteflimmer hos en utvalgt gruppe av personer født i 1950 i Akershus. Dette vil kunne gi viktig kunnskap om vi burde innføre screening for hjerteflimmer i Norge. Du kan lese mer om ACE1950 her.
Er hjerteflimmer farlig?
Både ja og nei. Hjerteflimmer i seg selv er ikke farlig, men hjerteflimmer er en risikofaktor for noen potensielt farlige tilstander.
Hjerteflimmer er forbundet med økt risiko for å utvikle hjertesvikt. I tillegg har blodet lettere for å leire seg, koagulere, hos personer med hjerteflimmer. Årsaken til dette vet vi ikke helt sikkert, men det gir en økt risiko for blodpropp, da særlig til hjernen. Vi vil gjerne minne alle på Symptomer på hjerneslag
Hvis man får diagnosen hjerteflimmer kan det være aktuelt med blodfortynnende medisin. Det vil redusere risikoen for hjerneslag. I Norge rammes ca. 15 000 av hjerneslag hvert år, hvorav ca. 1/3 skyldes hjerteflimmer. Teoretisk kan det være mulig å forhindre mange hjerneslag hvert år i Norge, hvis vi finner og behandler alle med hjerteflimmer.
Behandling ved hjerteflimmer?
Det er to ulike prinsipper ved behandling av hjerteflimmer. Man kan forsøke å gjenopprette regelmessig hjerterytme ved hjelp av medikamenter eller ved ablasjonsbehandling. Ved ablasjon går man inn og brenner bort områder i hjertet som starter flimmeren. Den andre muligheten er å godta den uregelmessige hjerterytmen, men lindre eller fjerne symptomene ved hjelp av medisiner.
Ingen av disse tiltakene fjerner risikoen for blodpropp. Skulle en i tillegg ha andre tilleggsfaktorer som øker risikoen for blodpropp, slik som høy alder, høyt blodtrykk, hjertesvikt, diabetes, eller tidligere gjennomgått hjerneslag, vil en vurdere blodfortynnende behandling for å beskytte mot blodpropp ved hjerteflimmer. Vil du vite mer kan du gå inn på atrieflimmer.no , se også tidligere blogginnlegg på #hjerte-/karsykdom og #Birken.
Ha en fin skuddårsdag. Dagen kan også brukes til litt trening, eller ta deg en tur på besøk til en du er glad i!
What`s good for your heart, is good for your brain!
Håkon Ihle-Hansen, Guri Hagberg, Marie Ursin, Hege Ihle-Hansen
Innlegget er en reprint etter godkjenning fra forfattere. Innlegget ble første gang publisert på bloggen; www.forskerlivet.no
