-Det slurves med VAS i klinikken
Skal vi bruke VAS eller VNS i klinisk praksis? Dette diskuteres i en artikkel publisert på Tidsskrift for Den norske legeforenings nettsider.
I jakten på målbare variabler er det også blitt utviklet målemetoder for å gradere subjektive plager eller symptomer. Spesielt innen psykologi og psykiatri, men også innen somatisk medisin finnes det mange forskjellige skalaer og skåringsverktøy. Også i helseundersøkelser er ulike skåringsverktøy hyppig brukt. Visuell analog skala (VAS) er en slik psykometrisk skala. Den ble beskrevet i et psykologisk tidsskrift allerede i 1921, og brukes til å angi nivået av ulike typer plager og anvendes ofte.
Slurv i klinikken
Kashif Waqar Faiz, seksjonsleder og overlege ved Nevroklinikken, Akershus universitetssykehus, og klinisk stipendiat med hjerneslag som forskningsfelt, presiserer i en artikkel på www.tidsskriftet.no at VAS er en visuell skala, ikke en verbal. Faiz’ erfaring tilsier at det slurves med begrepene i klinisk praksis. Her spør man ofte pasienten: «Hvis 0 er ingen smerter og 10 den verst tenkelige smerten, hvor vondt har du det nå?» Dernest blir svaret journalført som VAS (med tall).
Flere alternativer
-Det er noen begrensninger ved bruk av VAS, skriver Faiz: -Pasienten må forstå oppgaven (språkvansker, kognitiv svikt) og ark eller linjal med VAS må være tilgjengelig. Sistnevnte begrensning gjelder ikke for Verbal numerisk skala (VNS), derav den utstrakte bruken av denne.
Rett verktøy til rett tid
Faiz anbefaler at man bruker benevnelsen/forkortelsen VNS når man anvender en verbal skala og VAS når det dreier seg om en visuell, slik at journalopplysningene blir korrekte. Et problem man unngår med VAS, men som kan inntreffe med VNS, er når pasienten for eksempel svarer «14» eller «100».
-Ofte gjelder dette pasienter med (subjektivt sett) høy smerteterskel, skriver Faiz.
Les mer på www.tidsskriftet.no
