Foto: Kunnskapsdepartementet.
Foto: Kunnskapsdepartementet.

Kravene for å bli universitet skjerpes

Regjeringen åpner for at flere høyskoler kan bli universitet, men stiller strengere krav for de som vil nå dette målet. Og de som allerede har blitt universitet kan miste statusen sin.

Publisert Sist oppdatert

Dersom kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) får det som han vil, kan 14 universiteter og høyskoler bli til fem. Ytterligere ni sammenslåinger er under utredning, der fem statlige institusjoner kan bli til to, og fire private institusjoner kan bli til én.

Dette ble klart da kunnskapsministeren onsdag presenterte den nye strukturreformen for høyere utdanning. Stortingsmeldingen har tittelen ”Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren” og legges frem i Statsråd fredag 27.mars. Spørsmål knyttet til finansiering av universiteter og høgskoler, får man ikke svar på før fredag.

Regjeringen mener at dagens struktur i universitets- og høyskolesektoren ikke er egnet til å møte fremtidens utfordringer.  Norge har for mange små, sårbare fagmiljøer og for mange spredte, små utdanningstilbud med sviktende rekruttering.

Sammenslåinger

Når det gjelder de fire institusjonene som har bachelorutdanning i fysioterapi, er utdanningen i Tromsø allerede en del av UiT, Norges arktiske universitet.

I Trondheim skal Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) slås sammen med NTNU.

Høgskolen i Bergen (HiB) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er i den gruppen av høyskoler som skal avklares i henhold til de nye kvalitetskriteriene.

På regjeringen.no finner du et kart over universitets- og høyskolelandskapet, og hvor det er aktuelt med sammenslåinger.

- Spres for tynt utover

Målene for strukturreformen er, ifølge Regjeringen: Utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer, god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet, regional utvikling, verdensledende fagmiljøer og effektiv ressursbruk.
– I dag sprer vi ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt ut over. Nå legger vi grunnlaget for å få sterkere universiteter og høyskoler i alle regioner. Skal vi bremse flyttestrømmen til de store byene, så må vi ha studiesteder som tiltrekker seg og holder på studentene utenfor de store byene, sier Røe Isaksen.

Kvalitetskriterier

I Stortingsmeldingen beskriver Regjeringen et sett med kriterier for å vurdere kvaliteten på institusjonene. Disse kriteriene vil bli lagt til grunn når det skal vurderes om flere institusjoner bør slås sammen.
-Vi ser på hvor mange ansatte som har doktorgrad, hvor mange studenter som søker og gjennomfører høyere utdanning og hvor mye tid studentene bruker på studiene. I tillegg vurderer vi hvor mye forskning som blir publisert og hvor mye eksterne forskningsinntekter institusjonene får, sier Røe Isaksen.

Nye krav for master og doktor

Regjeringen vil også skjerpe kravene for å opprette master- og doktorgradsprogrammer. Dette arbeidet vil skje i samråd med Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Norges forskningsråd. Master- og doktorgradsprogrammer må ha større bredde og forankres i sterkere fagmiljøer enn i dag. Eksisterende programmer skal etter en overgangsperiode vurderes på nytt ut fra de nye kravene.

Det blir også nye krav for at en høyskole skal kunne rykke opp til å bli universitet. De må dokumentere at de har minst 15 studenter per doktorgradsprogram over tid, og at minst to av doktorgradsprogrammene uteksaminerer i gjennomsnitt fem kandidater per år over en treårsperiode.