Setter nasjonale krav til fysioutdanningene
Regjeringen vil at fysioterapeuter skal kunne mer av det samme når de er ferdig utdannet, uavhengig av hvor i landet de har studert. Nå setter de nasjonale minstekrav til utdanningen.
Ti nye grunnutdanninger omfattes av de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS), i tillegg til åtte som allerede har fått slike krav. Blant disse er fysioterapeuter, leger, sykepleiere og tannleger.
I en pressemelding fra regjeringen heter det at «frem til nå har det vært krav til temaer studentene på helseutdanningene skal igjennom, men det har ikke vært noe nasjonalt minstekrav til sluttkompetanse. Det betyr at det har vært forskjeller i hva kandidatene kan når de skal ut i arbeidslivet».
Innspill fra helsetjenestene
Både helseminister Bent Høie og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø sier seg også fornøyd med at helsetjenestene har fått sagt sitt om hvilken kompetanse de mener studentene bør ha.
Nybø uttaler at utdanningene skal bli mer dynamiske. Kommer det ny helseteknologi eller nye behandlingsmetoder, skal retningslinjene endres.
- Når samfunnet endrer seg, må utdanningene endre seg i takt med utviklingen, ellers får vi utdanninger som er utdaterte i forhold til behovet. Vi blir stadig flere eldre i dette landet, teknologiutviklingen går raskere og vi flytter flere av helsetjenestene fra de store sykehusene og ut i kommunene, der folk bor, sier Nybø.
Digital kompetanse
Blant kravene er at studentene etter endt utdanning skal ha digital kompetanse og kunnskap om forbedringsarbeid. De skal også vite hvordan de kan samarbeide - både tverrfaglig og tverrsektorielt.
I fjor skrev student Kamilla Skallerud blogginnlegg hvor hun pekte på forskjeller i praksis på ulike norske fysioterapeututdannelser. "Hvorfor er det slik? Burde studieløpene standardiseres mer? Vi utdanner oss til det samme yrket, men med relativt forskjellige studieløp", skrev hun.
