Utdanning for en landsdel

(Fra Fysioterapeuten nr. 7.)

Fysioterapeututdanningen i Tromsø er foreløpig alene i Norge om å være et universitetsstudium. Det har den vært siden 2009, da Høgskolen i Tromsø ble fusjonert med Universitetet i Tromsø.

Britt-Vigdis Ekeli var utdanningens første undervisningsleder, og dessuten leder for gruppen som skulle utarbeide de faglige planene.

– Våre prioriteringer når det gjaldt faglig profil var helt klare. Kommunehelse-tjenesten skulle stå i fokus. En av grunnene til at man ønsket fysioterapeututdanning til landsdelen var at mange kommunefysioterapeutstillinger hadde stått ledige i lang tid. For å styrke kompetansen i primærhelsetjenesten ville vi satse på fysioterapi for barn og unge, og helsefremmende og forebyggende arbeid, forteller Ekeli.

Helhetlig syn på mennesket

Fysioterapeuten gjennomførte rett før ferien et felles intervju med Britt-Vigdis Ekeli og Iris Helene Borch, som er studieleder i dag. Vi lurte blant annet på om det er noe i de ytringene vi av og til hører om Tromsø-utdanningens «kvalitative karakter». Er dette noe de kjenner seg igjen i?

– Helt fra starten har vi ønsket å formidle et helhetlig syn på mennesket, der kroppen må forstås som et samspill av biologi og levd liv i en sosial og kulturell sammenheng. Hvis det er dette som menes med kvalitativ tilnærming, så er svaret ja, sier Ekeli.

Hun understreker imidlertid at studentene alltid har lært – og fortsatt skal lære – alle typer tilnærminger, både fysioterapifaglig og når det gjelder forskning.

– Vi har vært opptatt av å formidle at fysioterapi og forskning er mer enn metoder.  Målet er å utvide studentenes perspektiv, slik at de ser både pasienten og faget i en videre kontekst, både i praksis og i forskning.

Inspirasjon fra Sverige

– Inspirasjonen til den pedagogiske profilen, hvor kom den fra?

– Gruppen som hadde fått i oppdrag å utrede fysioterapeututdanning i Tromsø dro blant annet til Linköping, der de benyttet en såkalt problembasert læringsmodell. Det inspirerte gruppen til å foreslå en temainndelt istedenfor en faginndelt studieplan. Gruppen foreslo også studentaktiviserende læringsformer, der studentene skulle lære ved å jobbe med konkrete og realistiske problemstillinger de ville møte i praksis.  Disse forslagene ble fulgt opp av lærergruppen som utformet den første studieplanen i 1989, sier Ekeli.

Dagens profil

Iris Helene Borch:

– Denne faglige og pedagogiske profilen står vi for også i dag. Det kommer blant annet til syne gjennom flere langsgående emner, der vi forsøker å integrere mange emner fra rammeplanen, både teoretiske og praktiske, fortløpende i undervisningen. Man gjør dette allerede helt fra studiestart første studieår, blant annet gjennom arbeid med kasuistikker i basisgrupper. I kasuistikkene skal studentene lære om både anatomi og fysiologi ut fra en situasjons- og personbeskrivelse.  Også eksamen i anatomi, første studieår, er bygd opp rundt kasuistikker. Gjennom hele utdanningen er studentaktive læringsformer, deriblant arbeid i basisgrupper, sentralt hos oss.

Bruker hele landsdelen

– Er forholdet til kommunehelsetjenesten like sterkt i dag?

– Fysioterapi i kommunene er fortsatt svært viktig for oss. Vi har for eksempel en egen kommunepraksis i 1. og 2. studieår på til sammen ni uker. Våre studenter skal ha praksis fra både kommunehelsetjenesten og fra institusjon, og vi er svært bevisste på å bruke hele landsdelen. Det kan være utfordrende å få det til, men vi kommer stort sett i mål!

Borch opplyser videre at de i fjor fikk på plass et samarbeid med Tromsø kommune om kombinasjonsstillinger. En fysioterapeut ansatt i kommunen arbeider ved utdanningen i en stillingsbrøk på 20 prosent og en lektor fra utdanningen har arbeidsoppgaver i kommunen tilsvarende 20 prosent.

– Dette har allerede gitt positive resultater, og vi håper at vi får beholde stillingene i årene som kommer.

80 % av plassene reservert

Det er ingen samlet oversikt over hvor Tromsø-studentene bosetter seg etter endt studium. Men inntrykket er, ifølge Borch, at de fleste får jobb i Finnmark, Troms eller Nordland.

– Det sier seg nesten selv. 80 prosent av plassene er satt av til norske og samiske studenter fra landsdelen. Vi tar opp 30 studenter per år og har som mål å uteksaminere 26.

– Har fusjonen med UiT påvirket utdanningen i stor grad?

– Ja, det har den, blant annet gjennom økte krav til førstestillingskompetanse og tid til forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Stadig mer av forskningen er organisert i tverrprofesjonelle forskningsgrupper, og mye undervisning foregår på tvers av utdanningene ved fakultetet.

Politiske signaler

Hva med planer framover? Ifølge Iris Helene Borch vil det til en viss grad avhenge av hva som skjer politisk.

– Jeg er veldig spent på hva regjeringen Solberg vil gjøre med universitetssektoren framover. De har gitt signaler om flere sammenslåinger, og kvalitet i høyere utdanning er et av deres satsingsområder. I tillegg krever Samhandlingsreformen og endringer i helse-Norge at en nasjonal, politisk satsing på kommunene må fortsette. Her var utdanningen i Tromsø tidlig ute. Kommunehelsetjenesten sto i fokus helt fra starten av, og det skal vi fortsette med. Utdanningen har relativt ny fagplan som fungerer bra, vi har ingen planer om store endringer av denne.

Som en rød tråd

Britt-Vigdis Ekeli synes at utdanningen i Tromsø har vært litt dristig hele veien, spesielt når det gjelder faglig og pedagogisk profil.

– Jeg husker blant annet godt at vi ble innkalt til medisinsk fakultet ved universitetet. De lurte på hvordan vi kunne utdanne fysioterapeuter med færre rene forelesningstimer enn de hadde i Oslo og Bergen. Vårt mål var imidlertid å integrere undervisning og praksis. Pasienten – kasuistikken – har gått som en rød tråd gjennom all undervisning og faglig aktivitet ved utdanningen i Tromsø, sier hun.

Jubileumsseminar

Iris Helene Borch opplyser at det blir både fagseminar og feiring den 3. oktober.

– Markeringen av de første 25 år med fysioterapiutdanning i Tromsø står i sentrum for jubileet. Men det blir også et godt faglig program, med både lokale bidragsytere og gjesteforeleser. Peder Esben Bilde fra Danmark kommer for å snakke om motorisk læring og hjernens plastisitet. Tidligere studenter stiller opp for å vise hva de jobber med, både i forskning og praksis. Vi oppfordrer flere til å ta kontakt med oss hvis de ønsker å bidra faglig eller kulturelt under jubileumsseminaret!