To fysioterapeuter fra nord mener flere sider av podcasten «Lateralt og Medialt» – som gis ut av Tidsskriftet Fysioterapeuten – er problematisk. De viser til at den har skapt provokasjon og frustrasjon i flere miljøer. De mener det skyldes programvertenes egne tolkninger.
I tillegg er de misfornøyd med våre pulsmålinger og peker spesielt på samarbeidet vi har hatt med Smerteskolen. De mener artiklene i etterkant er lettvint journalistikk og lysende eksempler på manglende samsvar mellom empiri og påstandene som fremsettes.
Til slutt mener de vi har hatt et for lite nyansert bilde når vi har hatt kritiske saker om fysioterapeututdanningene, og forfatterne oppfordrer redaksjonen til å ta diskusjonen om vi bidrar til konflikt og polarisering eller til forståelse og dialog.
Det er særdeles sjelden jeg som redaktør – og vi i redaksjonen – svarer på meningsinnlegg. Årsaken er at vi forvalter ytringsfriheten. Det betyr at vi også heier på andres meninger, og spesielt meninger vi selv ikke er enig i.
Vi har et spesielt ansvar for å fremme synspunkter fra de av dere som er kritiske til den jobben vi gjør. Det skal få stå uimotsagt, uten noen forsvarstale fra oss.
Vi forvalter ytringsfriheten
Før jeg går videre, vil jeg også legge til at en organisasjon som Norsk Fysioterapeutforbund med rette har valgt at tidsskriftet skal følge demokratiske prinsipper hvor blant annet ytringsfriheten står sterkt. En fri og uavhengig presse er blant de viktigste institusjonene i et demokratisk samfunn – og en demokratisk organisasjon som Norsk Fysioterapeutforbund.
Det betyr blant annet at vi ikke sensurerer utsagn som kan skape frustrasjon og provokasjon. Det hører hjemme i et demokrati. Det vi imidlertid sensurerer, er utsagn som er personlig hets, rasisme eller diskriminerende.
Jeg håper – og tror – at de færreste av dere som leser dette, ønsker å være medlem i en organisasjon hvor viktige demokratiske prinsipper ikke følges eller verdsettes.
Mer om kritikken
Tilbake til kritikken. Den står på egne bein, og enhver som leser den, har selvsagt full rett til å være enig eller uenig. Men det som kanskje kan være nyttig for deg som leser, er å vite hvordan en redaksjon jobber og ikke minst hvorfor. Kanskje er det spesielt viktig når vi bruker frilansere.
Om podcasten
I podcasten «Lateralt og Medialt» leier vi inn to programledere som begge er fysioterapeuter. Enhver episode planlegges til minste detalj sammen med hele redaksjonen. Programlederne og resten av redaksjonen kommer med ideer til tema, før vi bestemmer oss for ett. Når det er gjort, er det programlederne som har ansvar for å gjøre research, akkurat slik det er når en journalist skal skrive en artikkel. Researchen presenteres for redaktørene og redaksjonen. Vi diskuterer valg av kilder og til dels også hva programlederne skal si. De skriver et manus som redaktørene leser igjennom før det spilles inn.
I de tilfellene hvor vi anser at vi trenger flere åpne kilder, lager vi redaksjonelle artikler som viser ulike meninger om det som tas opp i podcasten. Vi har også invitert gjester – blant annet fra Nord-Norge – men de har takket nei til å delta. Nå har vi rigget et større studio som gjør at det blir enda lettere å invitere kilder (les: motstemmer).
Om pulsmålingene
Vi har brukt samme metode når det gjelder pulsmålingene. Her leide vi også en frilanser som er fysioterapeut, for å stille det vi mener er relevante spørsmål for fysioterapeuter på Instagram. Frilanseren har deltatt på redaksjonsmøter, og temaene er plukket ut sammen med redaktørene og redaksjonen for øvrig. I enkelte tilfeller har vi benyttet materialet for å lage redaksjonelle artikler. I alle artiklene er det opplyst om grunnlaget, og når det har vært nødvendig, har vi hentet inn motstemmer. Samarbeidet med Smerteskolen ble avsluttet i 2021 fordi vi nå har ressurser internt som drifter tidsskriftets Instagram-konto.
Om studiestedene
Når det gjelder artikler som berører studiestedene, er vi alltid i kontakt med relevante kilder fra OsloMet, NTNU i Trondheim, Norges arktiske universitet i Tromsø og Høgskulen på Vestlandet i Bergen for å få motstemmer – akkurat slik vi gjør i alle artikler som krever motstemmer eller tilsvar.
Noen ganger velger representanter fra studiestedene å svare kollektivt, andre ganger velger de ikke å svare, mens noen ganger skriver de meningsinnlegg. Det er selvfølgelig frivillig om noen vil besvare det som kan oppleves som kritikk, men det er vårt ansvar å tilby det.
Derfor gjør vi som vi gjør
Årsaken til at vi jobber som vi gjør, er å få frem ulike sider av ulike temaer, sette søkelys på det som er bra – og det som kan bli bedre – innen norsk fysioterapi. I tillegg bruker vi mye av vår tid på reportasjer for å vise ulike sider av fysioterapeuters hverdag.
Valg av kanaler
Vi velger ulike kanaler for å spre budskapet.
Nettsiden vår ble oppgradert høsten 2020 og gjør at vi kan vise artiklene bedre frem, sette aktuelle artikler sammen og vise en større bredde i journalistikken enn tidligere. På nett velger vi primært å satse på artikler med stor nyhetsverdi. Artikler basert på hva som rører seg i samfunnet og i Norsk Fysioterapeutforbund, og som er relevant for fysioterapeuter.
På Facebook-siden vår publiserer vi linker til artiklene som ligger på nett. Det gjør vi blant annet for å spre budskapet. I tillegg ser vi at det har blitt en arena for ulike debatter.
Våren 2021 startet vi vår egen Instagram-konto. Der velger vi å ha lettere og mer positivt innhold, tilpasset kanalen.
Tilpasse kanalen gjør vi også i podcasten. Programlederne skal ha en lett og noe humoristisk tone. Temaene i «Lateralt og Medialt» skal utelukkende handle om faget fysioterapi, men det kan hende vi lager andre podcaster, som for eksempel dreier seg om politikk, senere.
Til slutt vil jeg nevne flaggskipet vårt, papirutgaven. Der satser vi massivt på fag, hvor nesten halvparten av magasinet er viet ulike temaer og genre (kronikker, meningsinnlegg og vitenskapelige artikler, for å nevne noe). I tillegg har vi det som på vårt språk kalles feature eller reportasjer, hvor vi går i dybden på ulike temaer eller sider av fysioterapi.
Vi får – og det er jeg glad for – mange tilbakemeldinger på det vi gjør. Mange positive. Noen negative. De positive har en tendens til å komme direkte til oss og kommer ikke til syne på sosiale medier eller i meningsinnlegg. De negative blir ofte publisert på Facebook, og noen ganger som meningsinnlegg.
Alle tilbakemeldinger tas imot med takk. De positive sendes rundt i redaksjonen, og vi heier på hverandre. De negative sendes også rundt, og vi debatterer dem i redaksjonen. Vi stiller oss spørsmål som: Har kritikerne rett? Har vi gjort noe feil? Skal vi endre vår praksis? Har vi fulgt våre retningslinjer? Har vi gjort jobben vår godt nok? Dette er også spørsmål vi stiller underveis i en prosess fra idé til artikkel eller podcastepisode.
Det er høyt under taket i redaksjonen. Vi kan være uenige, og det har hendt at jeg har sagt nei til en artikkel andre mener bør publiseres. Vi er også opptatt av å være transparente; ha full åpenhet om våre arbeidsmetoder og hvorfor vi velger som vi gjør.
Vil du – eller dere – vite mer om det, stiller vi opp.
