Betennelsesdempende legemidler for akutte korsryggsmerter
Betennelsesdempende legemidler gir trolig litt mindre smerte og litt bedre funksjon sammenlignet med narrepiller for personer med akutte ryggsmerter.
Omtalt av Dahm, KT og Larun, L. Område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet
Effekten er liten, og det er usikkert om den er av klinisk betydning. Betennelsesdempende legemidler fører muligens til at flere opplever en generell bedring. Det er ikke mulig å trekke konklusjoner om bivirkninger. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane.
Bakgrunn
Korsryggsmerter er et av de vanligste helseproblemene og er en stor belastning for samfunnet og den enkelte. Korsryggsmerter er definert som smerter, muskelspenninger eller stivhet lokalisert i setet og nedre del av ryggen. De fleste opplever at smerten reduseres i løpet av de første seks ukene etter smertedebut. Ved korsryggsmerter er det anbefalt tidlig og gradvis aktivitet samt å unngå sengeleie. Smertestillende medikamenter kan forskrives i en kort periode ved akutte smerter.
Betennelsesdempende legemidler er en stor gruppe legemidler med smertestillende og betennelsesdempende effekt. Det er også kjent at legemidlene kan forårsake mageplager og i noen tilfeller mageblødning.
Hva sier forskningen?
Denne systematiske oversikten oppsummerer funn fra randomiserte kontrollerte studier som har undersøkt effekten av betennelsesdempende legemidler sammenlignet med narrepiller (placebo).
Forskningen viste at:
- Betennelsesdempende legemidler gir trolig litt mindre smerte sammenlignet med narrepiller på kort sikt (+++0).
- Betennelsesdempende legemidler gir litt bedre funksjon sammenlignet med narrepiller på kort sikt (++++).
- Betennelsesdempende legemidler fører muligens til at flere opplever en generell bedring sammenlignet med narrepiller på kort sikt (++00).
- Det er usikkert om betennelsesdempende legemidler fører til at flere opplever bivirkninger sammenlignet med narrepiller på kort sikt (+000).
Hva er en systematisk oversikt?
En systematisk oversikt er en oversikt som bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk vurdere relevant forskning, samt hente ut, sammenstille, analysere og gradere data fra studiene som er inkludert i oversikten.
Kvaliteten på dokumentasjonen i en systematisk oversikt bedømmes blant annet ut fra studiedesign, risiko for systematiske feil, om resultatene peker i samme retning og om studiene totalt har tilstrekkelig antall deltakere. Vi bruker Grades of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) sitt system for å lage en profil over kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfallsmål. Dokumentasjonen kan være av høy (++++), middels (+++0 ), lav (++00), eller svært lav kvalitet (+000). Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått.
Vi har høy tillit til resultatet for funksjon. Tilliten til smerte er trukket ned til middels på grunn av usikkerhet rundt randomisering og manglende blinding av utfallsmåler. For generell bedring har vi liten tillit på grunn av ulike resultater på tvers av studiene og manglende overførbarhet. For bivirkninger har vi svært liten tillit fordi det var få hendelser og bredt konfidensintervall.
Hva er denne informasjonen basert på?
Totalt inngikk 32 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 5.356 deltakere i oversikten. Deltakernes alder varierte fra 16 til 78 år. Ni studier sammenlignet betennelsesdempende legemidler med narrepiller, 17 sammenlignet ulike betennelsesdempende legemidler med hverandre, og 14 studier sammenlignet betennelsesdempende legemidler med andre medikamenter. Under omtaler vi kun studiene om betennelsesdempende legemidler sammenlignet med narrepiller.
Varigheten av ryggsmerten varierte fra to dager opptil seks uker. Behandlingen varte fra én dag til fire uker. Det ble brukt ulike betennelsesdempende legemidler, som Diclofenac og Ibruprofen. Det var fire studier med 815 deltagere som målte smerte. Smerte ble målt på visuell analog skala (VAS), en skala fra null til 100, der lavere skår betyr mindre smerte. En klinisk viktig forskjell ble vurdert til å være ti. Metaanalysen av de fire studiene viste ingen klinisk viktig forskjell i smerte mellom betennelsesdempende legemidler og narrepille (gjennomsnittsforskjellen var -7,29, 95 % konfidensintervall fra -10,98 til -3,61) etter tre uker.
To studier med 471 deltagere benyttet Roland Morris Disability Questionnaire (RMDQ) for å måle funksjon. Skalaen går fra null til 24, hvor lavere skår betyr bedre funksjon. En klinisk viktig forskjell ble vurdert til å være 2,4 poeng. Metaanalysen av de to studiene viste ingen klinisk viktig forskjell i funksjon mellom gruppene etter tre uker (gjennomsnittsforskjellen var -2,02 poeng, 95 % KI fra -2,89 til -1,15).
Fem studier med 1.201 deltagere brukte ulike former av Likert skala for å måle generell bedring. Likert skala er et spørreskjema med svaralternativer fra en ytterkant til den andre. Metaanalyse av de fem studiene viste at flere av dem som fikk betennelsesdempende legemidler, opplevde generell bedring sammenlignet med dem som fikk narrepiller (relativ risiko var 1,40, 95 % KI fra 1,12 til 1,75). Dataene er todelt (bedring/ingen bedring). Det betyr at 367 av 1 000 av dem som fikk narrepiller, opplever bedring, sammenlignet med 514 av 1000 av dem som fikk betennelsesdempende legemidler (95 % KI fra 412 til 643).
Totalt hadde seks studier med 1 394 deltakere registrert bivirkninger. Det var ikke mulig å trekke konklusjoner om bivirkninger (RR 0,86, 95 % KI fra 0,63 til 1,18). Vi vet heller ikke hvilke betennelsesdempende legemidler som er best.
Kilde:
van der Gaag WH, Roelofs PDDM, Enthoven WTM, van Tulder MW, Koes BW. Non-steroidal anti-inflammatory drugs for acute low back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, Issue 4. Art. No.: CD013581. DOI: 10.1002/14651858.CD013581.
