Flere grupper – mindre individuell behandling

Det viser en studie professor Jan Magnus Bjordal og fire medforfattere har publisert i siste nummer av Fysioterapeuten (nr.9/2014). Tittel: En takstbasert historisk analyse av avtalefysioterapeuters praksis i primærhelsetjenesten.

Bjordal er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, og professor II ved Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen.

Endret praksis?

Spørsmålet forfatterne har sett på er om avtalefysioterapeutenes praksis har endret seg slik det kommer til uttrykk gjennom endringer i takstbeløp og takstfrekvens. Metoden de har brukt er deskriptiv statistikk for takstbeløp i perioden 1984-2008 og takstfrekvens i perioden 1998-2008.

Statistiske data over konsumprisindeks, befolkningsutvikling og antall fysioterapeuter med driftstilskudd ble hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Takstbeløpene fremkommer gjennom årlige forhandlinger mellom fysioterapeutenes organisasjon NFF og NAV. Resultatet av disse forhandlingene er tilgjengelig blant annet på Lovdata, med årlige oppdateringer av takstbeløpene. 

- Sterkt økonomisk incentiv

Det overordnete funnet i analysene viser en nedgang i takstfrekvenser for individuell undersøkelse og behandling, parallelt med en oppgang i takstfrekvenser for gruppebehandling og spesialkompetanse i manuellterapi, heter det i artikkelen. Det siste mener forfatterne kan forklares med opprettelsen av masterstudiet i manuellterapi, og lovendringer som gir utvidete rettigheter og takstøkning.

- Det økonomiske incentivet som er lagt i favør av gruppebehandling, må karakteriseres som sterkt. Mens individuell behandling var klart mest lønnsomt i 1988, var situasjonen det motsatte i 2008. Fysioterapeuter har kunnet oppnå inntil 2,5-3 ganger høyere inntjening per time ved behandling i gruppe enn ved å gi individuell behandling, skriver forfatterne.

- To ulike roller

I konklusjonen peker forfatterne på at de historiske endringene i takstfrekvenser tyder på at avtalefysioterapeuter uten spesialtakstkompetanse delvis beveger seg bort fra den fysioterapeutiske undersøkelsen som grunnlag for utarbeiding av en individuell og multimodal eller gruppebasert behandlingspakke.

- Analysen antyder en mulig utvikling i retning av to ulike roller for fysioterapeuter i primærhelsetjenesten, en rolle (eventuelt med spesialkompetanse) som hands-on behandler for individuelle pasienter og en rolle som treningsinstruktør for grupper, skriver forfatterne.