Ahus har satt strøm på epikrisen

Vegar Hjermundrud, spesialfysioterapeut ved avdeling for ortopedi på Ahus, er veldig fornøyd med mulighetene det nye systemet gir, men tror det er mest gunstig for pasientene.

– Den største gruppen er ortopedipasienter med hoftenære brudd. Disse pasientene er ofte skrøpelige og sårbare eldre. Vi spurte oss selv hvor de egentlig blir av, etter utskrivning fra sykehuset. Får de den hjelpen de trenger? Gjennom den elektroniske meldingsutvekslingen mellom fysioterapeuter på sykehuset og i kommunene, blir pasienten forhåpentligvis mer synlig, sier han.

Etterlyst av fysioterapeutene

Akershus universitetssykehus (Ahus) er det første sykehuset i Norge som tar i bruk et elektronisk meldingssystem for fysioterapi og ergoterapi i hele sitt opptaksområde. Det omfatter 21 kommuner og tre av de nordligste bydelene i Oslo.

Helle Aasgaard, seksjonsleder fysioterapi på Ahus, opplyser at systemet omfatter alle kategorier pasienter, med unntak av barn under 18 år. Årsaken er at ikke alle barnefysioterapeuter og ergoterapeuter fører sine journaler i pleie- og omsorgssystemet.

– Hvorfor var det viktig med et meldingssystem innen fysioterapi og rehabilitering?

– Bakgrunnen var at fysioterapeutene ønsket tettere samarbeid i forbindelse med utskriving av pasienter. En konsekvens av samhandlingsreformen er at mange pasienter skrives ut tidligere enn før. Det har gitt sykehusene et større ansvar for å varsle kommunene om pasienter med behov for oppfølging. Desto tidligere pasienten skrives ut, jo viktigere er det at de blir fanget opp av kommunehelsetjenesten. Vi sender nå langt flere meldinger til kommunene enn før, og årsaken til det er kortere liggetid, sier Aasgaard til Fysioterapeuten.

Hun viser til at Ahus i løpet av 2013 tok i bruk pleie- og omsorgsmeldingene (PLO) på alle sengeposter opp mot alle kommunene.

– Hvorfor skulle ikke vi prøve noe lignende for fysioterapi og ergoterapi? Vi så jo at dette systemet var flott for pasienter som trenger pleie og omsorg etter et sykehusopphold, så hvorfor ikke for pasienter som trenger rehabilitering i sine hjemkommuner? Svaret fra Samhandlingsavdelingen på Ahus var først nei, men presset økte. Etter hvert var forutsetningene til stede og vi fikk gehør for å starte et pilotprosjekt, sier Aasgaard.

Pilotprosjekt

Sonja Brugman er fagansvarlig for digital samhandling ved Ahus, men er også utdannet fysioterapeut. Hun forklarer at det man gjør i realiteten er å sette strøm på epikrisen.

Brugman forteller at pilotprosjektet gikk ut på å sende epikriser elektronisk via norsk helsenett direkte til kommunal fysioterapitjeneste, samt utprøving av «dialogmeldinger», som er korte forespørsler eller svar på forespørsler.

– Men det er pasientens epikrise som brukes i denne kommunikasjonen, ikke PLO-meldinger, understreker hun.

– Pilotperioden var i ukene 18-22. Vi erfarte at det er en del utfordringer knyttet til hvem som skal motta og vurdere meldingene. Derfor har vi endret på noen rutiner, intensivert opplæringen og utvidet pilotperioden ut året. Det fantes jo ingen infrastruktur for meldingsutveksling for disse pasientene, så vi måtte først få på plass den tekniske løsningen. Siden PLO allerede var i bruk, var det mest hensiktsmessig å utnytte de mulighetene som lå i dette systemet. Alle meldingene går via Norsk Helsenett, opplyser Sonja Brugman.

Et lederansvar

– Hvilke rutiner må være på plass for at dette skal fungere?

– Meldingene må gå til fysioterapi- eller ergoterapitjenesten i kommunen, og det må være avtalte rutiner for å sjekke og svare på meldinger. Meldingene skal sendes videre til fysioterapeuten som har ansvaret for pasienten. De kan igjen ta kontakt med fysioterapeut på sykehuset hvis det er noe de lurer på.  For at dette skal fungere godt, må systemet og rutinene være forankret i ledelsen, både på sykehuset og i kommunen. Det er lederne som eier ansvaret for at dette gjøres riktig, sier Helle Aasgaard.

– Foreløpig er det bare kommunalt ansatte fysioterapeuter som er inkludert, ikke privatpraktiserende. Årsaken er at mange fysioterapeuter i privat praksis har et journalsystem som ikke kan kommunisere med vårt system og motta meldinger via Norsk Helsenett. Når vi innfører elektronisk meldingsutveksling, må dette enten gjelde alle institutter eller ingen, påpeker Aasgaard.

Hun legger til at målet må være å inkludere både voksne og barn, privatpraktiserende fysioterapeuter og private rehabiliteringsinstitusjoner.

Bedre kommunikasjon

Fysioterapeutene ved Ahus er godt fornøyd med det nye systemet, ifølge Vegar Hjermundrud.

– Det er blitt enklere å sende epikrise/meldinger og forespørsler, og å svare på disse. Det å få tak i riktig person på telefon er alltid en utfordring. Her kan man kontakte og svare når man er tilgjengelig. Vi skriver flere epikriser enn tidligere, og disse kommer til kommunene og bydelene umiddelbart. Det gir kommunal fysioterapeut mulighet for raskere oppfølging av pasientene. Alt i alt kan dette gi pasientene bedre pasientsikkerhet.

– Har det faglige innholdet endret seg?

– Faglig sett er det ingen endringer. Samtidig mener jeg vi har blitt tydeligere, og at vårt syn på pasientens status og potensial kommer bedre fram. Og fysioterapeuter i en del kommuner forteller at de får flere henvisninger etter at vi begynte med dette systemet.

– Hvor tydelige beskjeder gir dere om den enkelte pasients behov?

– Vi kan bare gi anbefalinger til kommunene og si hva vi mener om den enkelte pasients behandlingspotensial. Det er kommunen som avgjør hvilket tilbud pasienten får, ut fra ressursene de rår over, sier Hjermundrud. 

Kan ikke instruere

Helle Aasgaard understreker:

– Sykehusene har ikke noen instruksjonsmuligheter overfor kommunene, som har en stor grad av autonomi. Det handler som regel ikke om uvilje, men om ressurser og budsjetter. Dessuten har kommunene et annet lovverk å forholde seg til enn sykehusene. Med elektronisk meldingsutveksling har vi i alle fall kommet et skritt videre når det gjelder å ta vare på pasienten.