Nye retningslinjer skaper usikkerhet

Retningslinjene for helsefagutdanninger (RETHOS) trer i kraft når studentene setter seg på skolebenken til høsten. Slett ikke alle er overbevist om at det vil komme bedre fysioterapeuter ut i andre enden.

Dette er en del av regjeringens plan for å styrke de helsefaglige tjenestene, og arbeidet med retningslinjene har pågått siden høsten 2017. Målet har vært mer tverrfaglighet og å styrke sammenhengen mellom det som undervises ved studiestedene og behovene ute i helsetjenesten og klinikken. 

Strykkarakter

Flere av helsefagorganisasjonene er svært misfornøyde med resultatet. Da utkastet for fase 1 var ute til høring i 2018, ga Norsk Manuellterapeutforening (NMF) strykkarakter til så godt som alle punktene i planen. Blant områdene de ga lavest mulig karakter, var om retningslinjene ville være i tråd med brukernes og tjenestenes fremtidige kompetansebehov.

Peter Christian Lehne, leder i NMF, mener også at retningslinjene er altfor generelle, og at det i liten grad vil sikre standardisering av sluttkompetansen for fysioterapeuter, til tross for at dette har vært et av hovedmålene.

Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) var i den samme høringsrunden opptatt av at retningslinjene må sikre fysioterapiens kjernekompetanse:

– Vi har spesielt vært opptatt av at dette ikke må lede oss i retning av at fysioterapistudiet blir en generell helsefagutdanning, understreker Gerty Lund, forbundsleder i NFF.

Her kan du lese hva studentene tenker, i saken Studentene ønsker en mer ensrettet utdanning. 

Begrenset

Unni Vågstøl, førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), har vært en del av programgruppen som har utformet retningslinjene. Hun forteller at departementet satte grenser for hvilke begreper som kunne brukes:

–Vi måtte svelge noen kameler, men har også fått trumfet gjennom bruk av en del begreper som er sentrale i utøvelsen av fysioterapi, sier Vågstøl.

Programgruppen besto av representanter for utdanningene, kommunehelsetjenesten, helseforetakene og studentorganisasjonene. Av utdanningene var UiT, OsloMet og HVL representert.

Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk (NKR) setter standarden for hvilke begreper man kan bruke når læreplaner for de ulike utdanningsnivåene skal utformes. I tillegg setter NKR rammer for hva man kan kreve av studenters kompetanse. Det strengeste kravet på bachelornivå er for eksempel at studenten skal ha «bred kompetanse», «innsikt» og «kunne anvende kunnskap i praksis».

Ulike utdanninger

– Jeg forstår at man kan stå på utsiden og tenke at dette skulle vært mye mer spesifikt. Og det legges fremdeles opp til at hvert studiested skal utforme sin egen utdanning, sier Vågstøl.

Hun understreker at det kan bli nødvendig å gjøre endringer for å sikre større grad av likhet mellom studiestedene. Ifølge Vågstøl er tilbakemeldingene fra tjenestene at de merker tydelig forskjell på hvor folk er utdannet.

– Det er klart at hver utdanning har ulikt fokus og ulik profil, men overordnet skal rammeplanen sørge for at man styrer i samme retning. Dersom utdanningene blir veldig forskjellige, må man stille spørsmål om det er en god ide at utdanningen av fysioterapeuter skal være styrt av læringsutbytter, sier Siri Merete Brændvik, studieprogramleder ved NTNU, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap. 

Ønsker strengere krav

NFFs forbundsleder mener man må vokte seg for en situasjon der de ulike studiestedene utdanner helt forskjellige fysioterapeuter.

– Sluttkompetansen skal være så lik at man kan gå inn og ta enhver fysioterapistilling. Det skal ikke være slik at man kommer fra et sted og kan jobbe med noe, og fra et annet sted og kan jobbe med noe annet. Man må ha en fysioterapiutdanning som sikrer at man kan jobbe hvor som helst i helsetjenesten, sier Gerty Lund.

NMFs leder mener tiden er moden for mer standardisering, for eksempel ved å definere det faglige innholdet mer konkret og ha nasjonale prøver.

– Vi ønsker kort fortalt å sikre oss at fysioterapeuter kan det samme, uansett hvor i landet de er utdannet, sier Peter Christian Lehne. 

For lite samarbeid

I dag er det lite samarbeid mellom fysioterapiutdanningene. Siri Merete Brændvik ved NTNU er en av flere som mener man burde få til et tettere samarbeid. Én mulighet som fremheves er å lage felles undervisningspakker, for eksempel innen geriatri og fysioterapi for barn.

– Det hadde vært ønskelig å få til utveksling av lærerressurser og samarbeid om utvikling av læringsverktøy. På den måten kan utdanningene blir mer enhetlige og det blir enklere å jobbe sammen, sier Brændvik. 

Hva endres på studiestedene?

NTNU

Det innføres to uker lengre praksis i tråd med de nye forskriftene som krever 30 uker praksis i yrkesautentiske situasjoner. Fra neste studieår innføres det også exphil for helseprofesjoner ved starten av studiet, samt et fellesemne innen medisin, helse og teknologiforståelse. Det engelskspråklige faget «Body, movement and culture» utgår og erstattes av «Arbeidsliv og arbeidshelse» og «Teknologiforståelse». Faget sykdomslære omgjøres til to separate fag, generell- og spesiell patologi. 

OsloMet

OsloMet har fram til nå hatt to studieretninger i fysioterapi. Fra høsten blir Mensendieck slått sammen med bachelorutdanningen i fysioterapi. Som følge av nye læringsutbytter for alle helse- og sosialfaglige utdanninger, blir det innført flere fellesemner på tvers av de helsefaglige utdanningene. Anatomi og fysiologi som før var 15 studiepoeng hver, slås sammen til et fellesemne som går over to semestre på 10 studiepoeng. Patologi som eget emne med avsluttende eksamen utgår. Det samme gjelder det engelskspråklige faget «International Public Health».

Høgskulen på Vestlandet (HVL)

Ved HVL blir det en mer aktiv integrering av anatomi og fysiologi i emnene det andre året på bachelor i fysioterapi. Anvendt anatomi blir spesifikt en del av fysioterapi undersøkelseseksamen, mens anvendt fysiologi blir integrert i fysioterapi tiltak. Målet er å legge enda større vekt på sammenhengen mellom de ulike emnene.

Som ved OsloMet blir det ved HVL nye fellesemner for helse- og sosialfagene. Nytt av året er at ingen fag vil gå over flere semestre. Fagstoff blir flyttet fra ett emne til et annet, og det vil legges enda større vekt på integrering av basisfag som anatomi og fysiologi i fysioterapiemnene. 

UiT Norges arktiske universitet

I tråd med de nye retningslinjene blir det større fokus på å utvikle kompetanse innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er ved UiT gjort en stor revisjon, og alle emner er gjennomgått på nytt. Dette forteller studieansvarlig Morten Nikolaisen. Konkrete endringer etter opptaket neste høst omfatter blant annet at fysiologi-faget blir omgjort til et bredere emne kalt «Fysiologisk grunnlag for bevegelse og funksjon», mens sykdom- og funksjonsendring som et eget fag utgår. 

Kilder: Studieplaner hentet fra nettsidene til studiestedene og intervjuer med representanter fra utdanningene.