Han tar imot på kontoret sitt i Helse- og omsorgsdepartementet. Skjenker kaffe, og setter seg godt til rette. Nå før valget, er Fysioterapeuten bare ett i en lang rekke av tidsskrift som ønsker ministerens mening om det han kan best: Det norske helsevesenet. Hans politiske rådgiver taster litt på mobilen, og holder et øye med tiden.
– Hva er du mest fornøyd med å ha fått gjennomført i perioden som har gått?
– Det er mye. Men skal jeg nevne én ting, så må det bli kultur- og systemendringen knyttet til pasientens helsetjeneste – et begrep vi innførte da vi overtok. Jeg registrere at begrepet nå går igjen hos mange organisasjoner og virksomheter som driver innen helse, både på fag- og pasientsiden. Etableringen av pasientens helsetjeneste som idé og visjon vil føre til store forandringer i helsetjenesten, også i fremtiden, og langt utover de endringene jeg har klart å få til på fire år, sier Høie.
Som et konkret eksempel på endring, nevner han først og fremst pakkeforløp på kreftområdet. Høie forteller om mange personlige tilbakemeldinger fra pasienter som har opplevd at helsetjenesten fungerer for dem i en svært vanskelig periode i livet.
– Det gjør inntrykk, både gjennom sosiale medier, og ved at folk stopper meg på gaten. Noen av dem som tar kontakt vet at de skal dø av kreft, men klarer likevel å gi ros for måten de ble mottatt på i helsevesenet. Det er sterke tilbakemeldinger å få, sier Høie.
Han er også fornøyd med at regjeringen har greid å få ned ventetiden på helsetjenester generelt, prioritert psykisk helse, og at de har fått på plass en opptrappingsplan på rusfeltet i løpet av perioden som har gått.
Primærhelseteamet står sentralt
– Hva hadde du håpet på å komme lenger med i løpet av disse fire årene?
– Jeg hadde håpet å få til flere endringer i primærhelsetjenesten. Selv om vi har lagt frem den første stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten noen gang, så er det et godt stykke igjen før folk merker en forskjell i hverdagen. For oss er primærhelseteamet et sentralt virkemiddel. Vi ønsker å rive ned siloene i den kommunale helsetjenesten, og sette samarbeidet om pasienten i sentrum. Snart skal vi invitere en god del kommuner til å pilotere primærhelseteamordningen. Når alt er på plass, kan ordningen raskt implementeres i resten av kommunene, sier Høie.
Nye tall fra nasjonale kvalitetsindikatorer viser at kun 13,6 prosent med vedtak om rehabilitering og habilitering i hjemmet har fått utarbeidet en individuell plan, til tross for at denne tjenesten er lovpålagt. Tilsvarende tall for tjenestemottakere i institusjon, er så lavt som 2,8 prosent.
– Hva tenker du som helseminister når du ser slike tall?
– Jeg synes det er forunderlig. Det typiske svaret man får når de ansvarlige i kommunene blir konfrontert, er at man er i prosess med å nå målet. Vi ser at det ikke er tilstrekkelig å bruke det sterkeste virkemidlet vi har, nemlig å lovfeste en tjeneste som en plikt og en rett. Derfor prøver vi nå å finne den riktige arbeidsmetoden med hensyn til kommunehelsetjenesten. Ikke gjennom økte overføringer og nye veiledere, men ved hjelp av en konkret trinn-for-trinn plan for endring som lederne kan ta i bruk lokalt.
Det er til nå etablert 28 kvalitetsindikatorer på primærhelsetjenesten. I tillegg vil et kvalitetsregister for kommunehelsetjenesten være oppe og gå om ikke lenge. Idéen er å gi lederne enda mer kunnskap om kvaliteten på helsetjenestene de tilbyr.
– Dette skal gi kommunene en pekepinn om hvor skoen trykker, slik at de ansvarlige vil kunne bidra til endring.
Må prioritere annerledes
– Mange kommuner klager over at de har for lite penger til å sette inn tiltak?
– De som klager over dårlig råd, må i større grad se til de kommunene som har fått det til. Pengene er relativt likt fordelt mellom kommunene, det er bruken av pengene som varierer. At noen får det til og andre ikke, skyldes ikke ulik tilgang på ressurser, men måten man prioriterer og organiserer tjenestene sine på, sier Høie.
Første januar i år, trådte Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten i kraft. Den sier eksplisitt at alle ledere på alle nivåer i helsetjenesten, minst en gang i året, skal gå gjennom all tilgjengelig informasjon om sin egen tjeneste, og på bakgrunn av denne, sette inn tiltak.
– Vi vet etter hvert så mye om hvordan det står til, at ledere ikke lenger kan si at de mangler kunnskap. Nå handler det om å ikke bruke den kunnskapen man faktisk har. De som skiller seg negativt ut, uten å gjøre noe med det, vil bli synliggjort, sier Høie.
– Skulle du ønske at du kunne sette mer makt bak ordene ute i kommunene?
– Ja, og det samme gjelder nok for alle fagstatsråder. Men staten kan ikke styre alt, og det er klokt at kommunene har selvråderett og kan tilpasse sine tjenester og tilbud ut ifra de lokale forholdene. Men det er klart, jeg kan bli frustrert og utålmodig.
Viktig opptrappingsplan
I mai arrangerte ExtraStiftelsen seminaret «Rehabiliteringsløft i Norge!». Hovedkravet til de over 30 frivillige helse- og rehabiliteringsinstitusjonene som står bak stiftelsen, var en ny stortingsmelding om rehabilitering.
– Det har gått 20 år siden sist. Når kommer den neste stortingsmeldingen om rehabilitering?
– Jeg kan ikke love en ny stortingsmelding. Men opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017–2019 kom med en viktig avklaring: Vi sier at det fortsatt skal være en spesialisert rehabilitering/habiliteringstjeneste, men at oppbyggingen fremover bør skje i kommunene, sier Høie.
I arbeidet med opptrappingsplanen, gikk de fleste faglige anbefalingene ut på å flytte rehabiliteringsfeltet i sin helhet over til kommunene. Det var en anbefaling regjeringen valgte å se bort ifra.
– Selv etter kommunereformen, vil fortsatt mange av kommunene være så små at de ikke vil kunne ha et rehabiliteringstilbud på et nivå som de ulike pasientgruppene vil ha behov for. Dessuten ville nok rehabiliteringsfeltet ha opplevd en faglig stagnasjon uten spesialiserte institusjoner og enheter som kan drive faget videre.
Som en del av opptrappingsplanen, økte regjeringen bevilgingene til kommunene med 100 millioner kroner. Regjeringen har også økt bevilgingene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene med én milliard kroner.
– Vi ser at en del av disse pengene brukes til å styrke rehabiliteringsfeltet, blant annet til nye årsverk innen fysioterapitjenesten. I 2016 ble det opprettet 124 nye årsverk innen fysioterapi i kommunene, sier Høie.
Helse er mestring av eget liv
Visjonen er altså pasientens helsetjeneste. Men hva betyr det? Først og fremst at ingen beslutninger skal tas om pasienten uten at pasienten selv blir spurt til råds. Det handler også om hva som ligger i selve begrepet helse. Høie er klar på at helse ikke kan bety totalt fravær av enhver form for fysisk eller psykisk smerte eller lyte, slik det beskrives hos Verdens helseorganisasjon.
– Vi sier at helse er mestring av eget liv. Hvis du mestrer livet ditt, vil du også stort sett oppleve god helse. Mestring er kjernen i rehabilitering, også ut ifra et bærekraftperspektiv. Hvis vi ikke klarer å snu oppmerksomheten mot at det er mestring av den enkeltes liv som er målet, og at dette kun kan nås ved å utløse den enkeltes ressurser, så vil ikke den norske helsetjenesten klare å være bærekraftig over tid. Her er rehabilitering helt sentralt, sier Høie.
I opptrappingsplanen, sier regjeringen at de vil endre forskriften som definerer rehabilitering. Der det nå heter at rehabilitering er en tverrfaglig tidsavgrenset innsats, foreslås det at ordet «tidsavgrenset» skal vekk.
– Rehabilitering er for mange en kontinuerlig prosess livet gjennom, sier han.
– Hvorfor var det viktig å lovfeste fysio- og ergoterapitjenesten i kommunene?
– Fordi vi mener at det finnes profesjoner og kjernekompetanse som en kommune er nødt til å ha for å kunne gi innbyggerne et forsvarlig helsetilbud. Ikke minst er både fysioterapeuter og ergoterapeuter uunnværlige i forbindelse med opptrappingsplanen, nå som kommunene skal ta et større ansvar for rehabiliteringsfeltet. Det må derfor være tydelig at fysio- og ergoterapi tilhører en relativt liten gruppe av profesjoner som skal være representert i alle kommuner.
– Og direkte tilgang til fysioterapeut?
– Rett og slett fordi vi ønsker å gjøre det enklere for pasientene. Vi opplevde at mange, med rette, syntes det var unødvendig å måtte gå innom en fastlege for å få en henvisning til en fysioterapeut, på et område der fysioterapeuten hadde bedre kompetanse enn fastlegen.
–Flere har påpekt at en fysioterapeut ikke nødvendigvis vet all verden om det som kan være en underliggende sykdom?
– En viktig innvending. Det handler om at fysioterapeuten må kjenne sin egen begrensning. Ved mistanke om underliggende sykdom, må de henvise pasienten videre til lege. Med rettigheter følger også plikter og ansvar, sier Høie.
Mange protesterte, da Helse- og omsorgsdepartementet i juni 2016 sendte ut på høring et forslag om å avvikle diagnoselisten for fysioterapi. Ikke desto mindre; første januar 2017 trådte forslaget i kraft. Heretter må alle pasienter betale egenandel, nyopererte, så vel som pasienter i hjemmebehandling.
– Hvorfor var det viktig å fjerne diagnoselisten?
– Diagnoselisten var gått ut på dato for lenge siden. Den var urettferdig, og bygget ikke oppunder verken prioriteringstenkningen, eller vurderingen av hvem som faktisk hadde de største behovene for fysioterapi. Samtidig fikk vi til veldig gode forbedringer gjennom den kraftige reduksjonen i egenandelstak 2. Vi har også hevet aldersgrensen for egenandeler til 16 år. Samlet sett gir dette en bedre ordning. Det vi ser på nå, er en løsning med kun ett egenandelstak. Det vil samlet sett gi den beste skjermingen av kronikerne, som har de største helseutgiftene, sier Høie.
Leve hele livet – reform for eldre
Under Bent Høie har Helse- og omsorgsdepartementet satt i gang arbeidet med en stor reform i kommunehelsetjenesten for eldre, kalt Leve hele livet. Innebærer dette flere fysioterapistillinger på sykehjem?
– En av kvalitetsreformens overordnede målsetninger, er å bidra til at eldre i større grad mestrer livet sitt selv, slik at de kan være i stand til å bo lengere hjemme. I den forbindelse er tidlig innsats og hjemmerehabilitering helt sentralt. Skal kommunene få til dette, er fysioterapeutens og ergoterapeutens kompetanse helt avgjørende, sier Høie.
– Hva med de som ikke klarer seg selv, men havner på sykehjem?
– Mitt inntrykk er at stadig flere sykehjem får bedre fysioterapitjenester. En fysioterapeut kan også veilede andre yrkesgrupper i et fagmiljø. Det er viktig for å sikre det faglige, men det betyr ikke at en fysioterapeut må være tilstede hver gang man skal drive fysisk aktivitet.
Han snakker om hvor viktig det er med fysisk aktivitet i skolen, og at han sammen med kunnskapsministeren har satt i gang et omfattende forskningsprosjekt for å fremme nettopp det i ungdomsskolen, da rådgiveren ser opp fra mobilen, og gjør oppmerksom på at det kun er et par minutter igjen av intervjuet.
– Vi skal ikke forske på om fysisk aktivitet virker, det vet vi at det gjør, men på hvordan vi kan få ungdom fysisk aktive. En time gym om dagen har hatt liten effekt. Vi vil finne ut på hvilken måte vi kan få flest elever til å være fysisk aktive på ungdomstrinnet, sier Høie.
– Hvilke saker opptar deg mest frem mot valget?
– Det aller viktigste er å fortsette å skape pasientens helsetjeneste. Både i spesialisthelsetjenesten, og i kommunene. Samtidig vil vi fortsette med å redusere ventetiden, og prioritere rus og psykisk helse. Kvalitetsreformen for eldre, Leve hele livet, er også en viktig sak for oss frem mot valget, ikke minst fordi vi er avhengige av gjenvalg for å få den gjennomført, avslutter Høie.
