Ønsker fortsatt satsing på skolehelsetjeneste og helsestasjoner
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke kommunenes inntekter med 200 millioner for å videreføre styrkingen av helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Men noen øremerking blir det ikke.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) opplyser i kommentarene til statsbudsjettet at den samlede satsingen på helsestasjoner, skolehelsetjeneste og jordmortjenester for perioden 2014 – 2016 vil utgjøre 667,7 millioner kroner. Dette er ikke øremerkede midler, men en del av kommunene frie inntekter.
I statsbudsjettet for 2014 ble de frie inntektene økt med 180 millioner kroner, begrunnet med et ønske om å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2015 kom det ytterligere 270 millioner kroner, og for neste år et forslag om 200 millioner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter.
Departementet viser også til at tiltak for å ta arbeidet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten videre, beskrives i Stortingsmelding 26 (2014–2015), Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
Etterlyser øremerking
Et spørsmål mange vil stille, er om disse påplusningene i statsbudsjettet faktisk går dit regjeringen ønsker, eller om det ender opp i det store sluket. HOD viser til tall fra Statistisk sentralbyrå om at det i 2014 ble registrert en økning på 157 helsesøsterårsverk i kommunene.
Men leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By, er skeptisk.
- Det er positivt at det settes av penger, men de er fortsatt ikke øremerket, noe vi har etterlyst. Erfaringene våre er at mye av pengene ikke går til det de skal, sier By i en kommentar til Tidsskriftet Sykepleien.
Tidsskriftet har tidligere gjennomført en kartlegging av hva som skjedde med bevilgningene i 2014. Alle landets kommuner ble bedt om å opplyse hvorvidt de har hatt en økning i helsesøsterårsverk fra 2013 til 2014 eller ikke. 356 kommuner, som til sammen fikk tilført i overkant av 160 millioner kroner, svarte på undersøkelsen. Det hadde vært en økning på rundt 135 helsesøsterårsverk i disse kommunene. Det betyr at under halvparten av beløpet som ble bevilget har gått til flere helsesøsterårsverk, skriver Sykepleien.
Valgkampløfter
Totalt vil helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) få ca. 2,8 milliarder ekstra å rutte med i 2016, sammenlignet med inneværende år. Men selv om dette er det største HOD-budsjettet noen sinne, er det på langt nær så mye som Høie lovet i valgkampen. Da var løftet 12 milliarder over fire år. Før dagens budsjett lå han bakpå med 1,5 milliarder. Dette inkluderer 250 millioner kroner til fritt behandlingsvalg, skriver Aftenposten.
Kjersti Toppe (Sp), første nestleder i helse- og omsorskomiteen på Stortinget, viser til at Høie og Høyre i valgkampen i 2013 mente at sykehussektoren trengte 12 milliarder i løpet av de neste fire årene.
– De ligger klart etter sin egen målsetting. I en situasjon der mange helseforetak planlegger kutt i tilbud, for eksempel stengte fødestuer i helgene og kutt i distriktspsykiatriske tilbud, er prioriteringen fra Regjeringen å spandere en kvart milliard til private sykehustilbydere. Disse er nærmest uten unntak er plassert i byer og større tettsteder, sier Toppe til Dagens Medisin.
Folkehelse
Når det gjelder folkehelse i et bredt perspektiv viser regjeringen til budsjettene for flere departementer. Kunnskapsdepartementet foreslår 440 millioner kroner for å heve kvaliteten i barnehagene. Klima- og miljødepartementet foreslår å styrke midlene til sikring av friluftsområder med ti millioner kroner, slik at posten kommer opp i 35 millioner kroner. I 2016 varsler regjeringen at det kommer en ny stortingsmelding om friluftsliv.
I HODs budsjett ligger det også et forslag om 36,8 millioner kroner til mobilisering mot ensomhet.
-I alt 400 millioner kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2016 er begrunnet med styrking av kommunale tjenester til personer med rus og psykiske helseproblemer, skriver HOD i en pressemelding.
