Rødt kjøtt
Jeg tviler sterkt på at vår nye folkehelseminister har lest noen av mine kronikker og innlegg, men i så fall har hun misforstått dette med «helse» og «liferafting», og trolig ikke forstått budskapet i «Jeg er ikke tjukk i hue».
Sett i lys av de siste dagers overskrifter fra et visst landsmøte, bør det jo være liten tvil om at mange politikere i dag er mer opptatt overskrifter og oppmerksomhet, fremfor å påvirke samfunnet i en eller annen retning de har tro på.
En leders ansvar
Selv om jeg er enig i at man skal velge det som er viktig for en selv for å leve et godt liv, er det allikevel en leders ansvar å stake ut en kurs som er best for flest. At vi bør kjøre mindre bil, leve litt sunnere, leve litt grønnere og bevare det velferdssamfunnet vi har, er vi nok enige om. Så blir det spennende å se hvordan vi skal komme oss dit da.
Ei oljekrone eller to
Det største problemet med eldrepolitikk er hvordan vi skal håndtere den relativt store mengden eldre vs. arbeidstakere vi kommer til å oppleve om ganske så få år. Hvis SSB sine framskrivinger ikke er helt gale vil hver femte innbygger være over 70 år i 2060 og levealderen vil øke. Fremfor kortsiktig kjørelykke fri for bommer i dag, stemmer jeg for at vi beholder ei oljekrone eller to for å ruste oss for de utfordringene. Det er nok også slik at selv om statsministeren forsøker å oppmuntre til amorøse aktiviteter med dertil konsekvenser, må de fleste kjøpe både minivan og et voksent antall køyesenger for å ha plass til alle barna som skal til for å få regnestykket til å gå opp. Vi kommer nok heller ikke utenom at vi faktisk trenger arbeidsinnvandring, og det ligger liksom litt i begrepet at de ikke kan være født og oppvokst i Norge, lei for det altså Sylvi! Et alternativ er selvsagt å gjøre noe med levealderen. Røyk og fråtsing i rødt kjøtt, vil i så fall være fine tiltak.
Hvem er Ola og Kari?
«Vanlige folk», hvem er egentlig de? Jeg hører stadig at begrepet «vanlige folk» blir brukt for å rettferdiggjøre en eller annen uttalelse, som i alle fall ikke jeg er enig i. Jeg er lykkelig over å være unik, men det er litt trist å stå på siden av flokken. Jeg liker å tro at jeg er en av de «vanlige folkene» og jeg er sikker på at vanlige folk gjennomskuer billig og populistisk retorikk.
Innhold fremfor likes
Det er kommunevalg om ikke alt for lenge. Det er viktig at folk engasjerer seg. Vi må stille krav til lederne våre om innhold og handling. En rose uten torner er falsk. Det samfunnet vi har og ønsker fremover koster. Sånn er det bare. Bruk stemmeretten og stem på de du tenker selger et budskap om et samfunn du ønsker å være en del av. Det er ingen fasit på hva som er rett, men jeg ønsker meg en valgkamp der man fokuserer på et budskap med innhold, ikke flest mulig likes eller delinger.
Godt valg!
Ole Martin Stamland, fysioterapeut og en helt vanlig sosialist, som for øvrig vil være 83 år i 2060