Kommunal fysioterapi – en jungel av tilbud

Behovet for kommunale helsetjenester er økende. Dette setter press på tilbudet om fysioterapi og ikke minst krav til effektiv organisering av offentlige helsetjenester. Jeg mener fysioterapeuter er en viktig og avgjørende ressurs i helsetjenestene, og jeg skulle gjerne sett flere årsverk fysioterapi i offentlige helsetjenester, men innenfor visse områder er det utfordrende å fordele oppgaver uavhengig av hva slags arbeidsforhold eller avtale man har med kommunen. En konsekvens av dette er at flere kommuner velger å omgjøre avtalehjemler til faste stillinger. Hvorfor er det slik?

En selvstendig næringsdrivende fysioterapeut som har inngått en avtale med kommunen, er pliktig til å tilby fysioterapi utenfor egen klinikk ved behov for det. Det er nok mer effektivt å behandle pasienter i egen klinikk, og det er diskusjoner hvorvidt takstene er lagt til rette for å motivere en selvstendig næringsdrivende til et slikt tilbud. Tverrfaglig samarbeid er en viktig faktor i rehabilitering. Slike prosesser er ikke alltid like lett å tilpasse en taksplakat, dermed er det i mange tilfeller en enklere løsning at dette håndteres av fast ansatte fysioterapeuter.

En større del av rehabilitering, som tidligere ble gjort i spesialisthelsetjenesten, skal gjøres i kommunal tjeneste. Avtalen med Helfo, er slik at en selvstendig næringsdrivende fysioterapeut, ikke kan kreve refusjon for å utøve fysioterapi på en kommunal institusjon. Et økt behov for fysioterapi i institusjon, må derfor gis i oppdrag til fast ansatte fysioterapeuter, slik avtalene er regulert i dag.

Forebygging av fremtidige helseutfordringer er viktige kommunale oppgaver. Lærings- og mestringstilbud og Frisklivssentraler er gode tilbud. Forebyggende helsetjenester i skolehelsetjenesten og helsestasjon er udiskutabelt viktige satsingsområder. Det er trøblete å finne takst for forebyggende helsetjenester som kan brukes av selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter.

Jeg mener det er avgjørende med et godt tilbud av fysioterapi innen disse områdene. Dersom kommunene ikke får en styrket økonomi til å øke ressurs på fysioterapi, må man prioritere. Jeg mener det er et behov for økt satsing på fysioterapi, både fast ansatte og avtalehjemler. For eksempel mener jeg fysioterapeuter er en viktig aktør innen diagnostisering av muskel og skjelettlidelser, som med sin kompetanse kan avlaste pressede fastleger og bistå allmennpraktikere innen et område fysioterapeuter har spesialkompetanse. Ikke utenkelig kan en slik satsing forebygge både sykefravær og kirurgiske inngrep. Psykomotorisk fysioterapi er et viktig tilbud i kommunal helsetjeneste sammen med mange andre spesialområder som for eksempel lymfedrenasje, som ivaretas godt på ulike institutter. Det er liten tvil om at selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med avtale er en bærebjelke i kommunale fysioterapitjenester. MEN jeg tenker også at vi må finne frem macheten og rydde litt i jungelen av tilbud som finnes. Jeg opplever at det hersker en liten forvirring blant folk flest, hvem går jeg til om jeg trenger fysioterapi og hva slags tilbud kan jeg forvente å få?

Tre dører til fysioterapi i kommunen:

• Tilbud av fast ansatte fysioterapeuter – ofte iverksatt av et kommunalt tjenestekontor
• Tilbud av selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale
• Helprivate tjenester

Det er relativt enkelt å skille mellom det tilbudet som gis av fast ansatte fysioterapeuter og det som ansees som helprivat, men det er en liten utfordring i praksis å skille mellom selvstendig næringsdrivende med avtale og selvstendig næringsdrivende uten avtale. Mange institutter og enkelte fysioterapeuter tilbyr begge deler.

Min oppfordring er at det kommer klart frem hva som er hva og at kommunen har en oversikt over klinikker og fysioterapeuter med avtale på sine hjemmesider. Ideelt sett burde man separert et offentlig tilbud og et helprivat tilbud innen samme klinikk, med både ulik uniform og separat inngangsdør. Jeg forstår at det er fristende å behandle førtiåringers overtrente muskler slik at man oppnår en ideell tid på Birken eller Norseman, men det blir trøblete for meg når dette blandes innimellom det som skal være offentlige helsetjenester. Jeg mener det er feil prioritering av våre skattepenger, dersom de går til å optimalisere løpesteget til en førtiåring i krise. På samme måte syns jeg det er trøblete at man blander inn alternative behandlingsformer og produktsalg jeg ikke tenker bør være en del av offentlige helsetjenester, i et forløp eller i samme lokaler som man driver med tjenester i offentlig regi.

Vi kan si at markedskreftene innen helse går på steroider og river og drar i en offentlig helsetjeneste. Jeg er redd dette vanner ut faget vårt og ikke minst skaper en misforståelse av hva fysioterapi faktisk er og hva som er et offentlig ansvar for helsetjenester og hva som er opp til markedet å bestemme.

Jeg mener offentlige helsetjenester skal styres og finansieres av det offentlige. Det sikrer gode og likeverdige tjenester for alle. Kommunene må sikres en økonomi som tillater tilstrekkelig ressurs samt gis verktøy for å styre prioritering og innhold i det tilbudet som er delvis privatisert. Som vi snakket om på Fysioterapikongressen (!), er det aller viktigste at kommuneadministrasjon, fast ansatte fysioterapeuter og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter møtes, dialog må til. Vi er kollegaer og jobber mot samme mål.

Ole M. Stamland