Bløtkakeeffekten

Facebook er blitt en viktig kilde for informasjon, men også inspirasjon. Jeg er en av dem som har latt meg begeistre av alle disse bløtkakebildene som blir delt på gruppen som heter Hverdagsrehabilitering. Jeg skal ærlig innrømme at jeg også har tullet litt med både bløtkaker og Hverdagsrehabilitering. Når begynner vi med «Helg og helligdagsrehabilitering»? Eller hvor mange bløtkaker kommer de egentlig til å spise opp i Suldal, som feiret med svær kake allerede etter at første bruker hadde fått tilbudet.

Entusiasme

Poenget er at det feier en entusiasme inn over Helse-Norge. Vi lar oss begeistre og rive med, av noe som kanskje ikke kan sies å være annet enn et fokus på rehabilitering for hjemmeboende. Innholdet i Hverdagsrehabilitering er vel egentlig ikke noe nytt? Det å spørre om hva som er viktig for deg og ikke minst jobbe med funksjonelle øvelser som vil ha betydning for hverdagsaktiviteter, lærte vi alle på både fysio- og ergoterapiskolene lenge før Hverdagsrehabilitering som begrep var etablert.

Det som er annerledes er hvordan vi presenterer dette som en mulighet! La meg hoppe tilbake til Donovan og Folkehelsekonferansen: «Helsevesenet selger død og fordervelse!», les: Om du ikke endrer livsstil går det til dundas! Hennes budskap er at vi må bli flinkere til å selge muligheter! Her ønsker jeg å berømme Ergoterapiforbundet og den innsatsen de har gjort for å «selge» Hverdagsrehabilitering som en mulighet. Både helseaktører, brukere, pårørende og politikere har latt seg fenge, og det med god grunn! Rehabilitering i brukers vante miljø er viktig! Det er jo der vi skal leve livet vårt!

Brukeren i fokus

I arbeidet med å få et skikkelig rehabiliteringsløft, opplever jeg at profesjonskamper er lagt til side til fordel for fokus på brukerens utbytte. Vi har solgt et sluttprodukt, et mål om mestring i eget liv. Hvordan man skal organisere dette, kommer sekundært. Det er en selvfølge at fysioterapeuter og ergoterapeuter er viktige aktører i rehabilitering etter funksjonsfall. Det som er nytt er hvordan man først og fremst fokuserer på viktigheten av et helhetlig (eller mer presist: enhetlig) fokus rundt tjenestetilbudet. Det er viktig at alle aktører jobber med samme mål og det er selvsagt viktig at man har kompetanse, men hovedfokuset har ikke vært å få den ene eller andre profesjonen frontet. Profesjonene kommer som en naturlig konsekvens, når vi har bestemt oss for at dette vil vi også være med på! 

Poenget mitt er todelt. For det første vil jeg spise mer bløtkake. Vi må bli flinkere til å skape entusiasme. Vi må bli tøffere til å klappe oss på brystet og fortelle om alt det fantastiske stykke arbeid vi gjør. På den andre siden vil jeg mane til et større fokus på målet, hva vi skal oppnå. Vi må skape forventning og entusiasme om reisemålet, ikke flyturen eller hvem som er besetning og kaptein på flyet.

Ole M. Stamland