Folks bekymring presser helsetjenestene

Vi bekymrer oss mer for helsa enn før og har høyere forventninger til helsevesenet. Det fører til at aktiviteten i spesialisthelsetjenesten skrus opp, mener sykehusforskere ved SINTEF.

Publisert

På oppdrag fra Helse Sør-Øst har SINTEF utredet behovet for framtidig kapasitet i spesialisthelsetjenesten. Forskerne spår 20 prosent vekst de neste femten årene, skriver gemini.no.

88 prosent økning

Mens befolkningen i Helse Sør-Øst økte med ti prosent i tiårsperioden fra 2002-2010, økte antallet tilfeller med øyeblikkelig hjelp med hele 88 prosent i samme periode.

Forskerne Marte Lauvsnes og Asmund Myrbostad mener tallene skyldes flere forhold, blant annet at folks terskel for å oppsøke spesialisthelsetjenesten er lavere enn tidligere, og at de forventer hjelpen skal skje raskt.

Flere utskrives uten diagnose

– Øyeblikkelig hjelp er jo tradisjonelt koblet opp til akutte fysiske lidelser, og man skulle tro at dette tallet ville ligge stabilt i forhold til folketallet. Men det vi ser er en sterk økning av utskrevne pasienter uten diagnose, sier Marte Lauvsnes.

Med tanke på at helseforetakene allerede sliter med bemanning og en økning i antall eldre, er dette et problem, påpeker forskerne.

Omorganisere tjenestene

I følge SINTEF kan Helse Sør-Øst møte og dempe veksten i aktiviteten i spesialisthelsetjenesten gjennom endret organisering av diagnostikk- og behandlingstilbud, samhandlingstiltak, ytterligere overgang fra døgn- til dagopphold og intern effektivisering.