Kneartrose: Uvitenhet gir mer kirurgi
I motsetning til retningslinjene for beste praksis for artrose i kneet, har funn fra flere forskjellige helseinstitusjoner identifisert at ikke-kirurgiske behandlinger brukes i for liten grad i behandlingen. Hvorfor er det slik?
Empiriske bevis og kvalitative observasjoner antyder ifølge en nylig publisert studie at pasientenes vilje til å akseptere ikke-kirurgisk behandling for kneartrose er lav. En kvalitativ undersøkelse av hvorfor pasienter mener at slike intervensjoner har liten verdi, kan være et viktig skritt mot å øke bruken av dem i artrosebehandlingen, ifølge en nylig publisert artikkel.
Mener at ikke-kirurgisk behandling har liten verdi
Artikkelen var en del av en større studie som undersøkte pasientrelaterte faktorer (tro og holdninger til artrose og artrosebehandling) og helsesystemrelaterte faktorer (tilgang og henvisningsveier). Artikkelen fokuserer på de pasientrelaterte faktorene, med sikte på å utforske hvorfor pasienter mener at ikke-kirurgisk behandling har liten verdi i behandling av kneartrose.
Intervjubasert
En kvalitativ tverrsnittstudie ble gjennomført på et sykehus i Australia. Pasienter på venteliste for knekirurgi ble kontaktet og invitert til å delta i en-til-en-intervju. Datainnsamling og dataanalyse ble utført parallelt. Trettisju pasienter ble kontaktet, og 27 deltok. Deltakerne var 48% kvinner, med en gjennomsnittsalder på 67 år. Deltakernes tro ble identifisert i intervjuene. Troen ble gruppert i fem trosdimensjoner: identitetsoppfatninger (hva kneartrose er), årsakssyn (hva som forårsaker kneartrose), konsekvenstro (hva konsekvensene av kneartrose er), tidslinjetro (hvor lenge varer kneartrose) og behandlingsoppfatninger (hvordan kneartrose kan behandles/ kontrolleres).
«Bein på bein» og «slitasje»
Alle studiedeltakerne trodde at OA i kneet var "bein på bein" (identitetstro), og de fleste (> 14 deltakere) mente det var forårsaket av "slitasje" (årsakssammenheng). De fleste (> 14 deltakere) mente at belastning av kneet ytterligere kan skade “sårbare” ledd (konsekvenstro), og alle trodde at smertene deres ville forverres over tid (tidslinjetro). Mange (> 20 deltakere) trodde at fysioterapi og trenings-/aktivitetsbehandling ville øke smertene og ikke erstatte tapt knebrusk. Man foretrakk eksperimentelle og kirurgiske behandlinger som de trodde ville erstatte tapt brusk og kurere knesmerter (tro på behandling).
Misoppfatninger påvirker valg
Vanlige misoppfatninger om kneartrose ser dermed ut til å påvirke pasientenes syn på ikke-kirurgiske, evidensbaserte behandlinger, som trening og vektnedgang. Når deltakerne i denne studien hadde blitt "diagnostisert" med "bein-på-bein"-forandringer, ignorerte mange treningsbaserte intervensjoner som de trodde ville skade leddet til fordel for alternative og eksperimentelle behandlinger. Dette trodde man ville regenerere tapt knebrusk. Fremtidig forskning som involverer større, mer representative pasientgrupper er, ifølge forfattergruppen, nødvendig for å forstå hvor utbredt denne troen er, og om eller hvordan det påvirker behandlingen.
I mellomtiden mener forfatterne bak denne artikkelen at klinikere som ønsker å oppmuntre til større aksept av ikke-kirurgisk behandling, vurdere å undersøke og utfordre misoppfatninger som pasienter kan ha om kneartrose: Årsakene, konsekvensene, tidslinjen og behandlingen.
