Rød tråd om grønn fremtid: Slik satser vi på bærekraft

Filip Maric, førsteamanuensis, bachelorprogrammet i fysioterapi, Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet. filip.maric@uit.no.

Åse Bårdsen, universitetslektor, bachelorprogrammet i fysioterapi, Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet.

Liv Johanne Nikolaisen, studieleder, bachelorprogrammet i fysioterapi, Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet.

Fagkronikker vurderes redaksjonelt.

Forventningene til universitetene øker - om mer og bedre undervisning i bærekraft og den gjensidige påvirkningen mellom helse, samfunn og miljø. Behovet for dette er åpenbart og internasjonalt samarbeid rettet mot fysioterapiutdanningene pågår (1). Bachelorprogrammet i fysioterapi ved UiT Norges arktiske universitet har startet jobben med å gi det et konkret innhold.

Samfunn og folkehelse som naturlig inngang

De siste 2,5 årene har bachelorprogrammet i fysioterapi ved UiT drevet fortløpende implementering av bærekraft som rød tråd og systematisk økt vårt fokus på temaet langsgående i de tre studieårene bachelorgraden varer. Både i første og tredje studieår har utdanningen vektlagt bærekraft i et folkehelseemne på 10 studiepoeng. På sikt vil vi vurdere å utvikle andreårsmodulen «arbeidshelse og ergonomi» til et utvidet perspektiv på bærekraft og miljø-fysioterapi etter inspirasjon fra kollegaer i Australia (2). Dette «folkehelseforløpet» blir også skissert i en kort innledning i introduksjonsmodulen til studieprogrammet der studentene får en oversikt over både faget og hele utdanningen.

I det videre arbeidet med bærekraft vil vi utforske hvordan temaet kan konkretiseres og forstås også inn i den mer tradisjonelle kliniske undervisningen, og på den måten danne en tydelig «grønn tråd» gjennom utdanningsforløpet (3). Dette kan inkludere hvordan anatomi, fysiologi, patologi og aktivitet er avhengig av et sunt miljø, mer bevisst arbeid med miljøfaktorene identifisert i ICF-modellen, med mer.

Fysiopunk, uteterapi og det arktiske miljøet

Våre førsteårsstudenter leverer denne våren (Uke 10, 2023) eksamen i emnet «Samfunn og folkehelse». Eksamensoppgaven dreier seg om å skrive fiktive fortellinger om fremtidens helsetjenester med fokus på strukturelle tiltak som påvirker sentrale helsedeterminanter (4). De siste to årene er flere av disse fremtidsfortellingene blitt publisert i et internasjonalt tidsskrift for fysioterapiutdanning (5-6). I løpet av få dager etter publiseringen hadde historiene flere tusen internasjonale lesere, og flere internasjonale universiteter ble inspirert til å prøve ut denne kreative eksamensformen i undervisning. I fremtiden håper vi at mange flere slike historier blir publisert og brukt som en kreativ og inspirerende innovasjons- og fagutviklingstilnærming.

Førsteårsemnet har fått et betydelig nytt innhold de siste tre årene. For å gi både oss og studentene felles anledning til å reflektere over vår tilknytning til og avhengighet av naturen har vi inkludert utendørsaktivitet i undervisningen. I år har Ishavskysten Friluftsråd (https://www.ishavskysten.no/) bidratt med spesielt vellykket undervisning i sin særlige ekspertise på ute-terapi, natur og lokalmiljø. Gjennom både teoretisk og praktisk tilnærming har de lært studentene om kommunal planlegging, uteterapi, planetens helse og naturens viktighet for menneskene og andre arter.

For å styrke studentenes forståelse av lokal relevans for nye felter som «Én helse», «planetary health», og «EcoHealth» (7-9) har vi vært spesielt opptatt av å formidle den gjensidige avhengigheten mellom planetens helse, de særlige utfordringene for natur og miljø i Arktis, og helse. For å støtte dette har vi etablert et fruktbart samarbeid med eksterne eksperter på flere av disse feltene. I år bidrar Arctic Monitoring and Assement Program (https://www.amap.no/) for tredje år på rad med avansert kunnskap om status for og trusler mot arktisk miljø.

Sosiale påvirkninger på helse og miljøødeleggelse

For å kontekstualisere undervisning om globalt og lokalt miljø til fysioterapi bruker vi læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning (10) aktivt for å vise til fysioterapeuters samfunnsoppdrag og behovet for innovasjon og endringskompetanse slik at fysioterapitiltak kan rette seg mye mer eksplisitt mot forhold på struktur- og samfunnsnivå enn de gjør i dag (11). Undervisning om sosiale helsedeterminanter og sosiale årsaker til den pågående miljøødeleggelsen har vært spesielt viktig for oss og har fått sentral plass i undervisningen. Ved å fremheve disse sosiale problemene blir det tydeligere hvor utviklingsbehovet ligger, både for at fremtidens helsetjenester skal være bærekraftige og rettferdige, og for at fysioterapitiltak kan rettes mer mot sosiale og miljømessige forhold.

Studenter som partnere i undervisning, fagutvikling og tverrsektorielt samarbeid

Siden det er så mye nytt og ukjent på dette feltet, også for oss lærere, måtte vi ta utgangspunkt i en forståelse av studentene som partnere i både undervisning og fagutvikling. Internasjonale studenter med spesiell interesse for og engasjement innen bærekraft har deltatt i interaktive timer med våre studenter. Hensikten har ikke bare vært å inspirere til kontakt, involvering og samarbeid på tvers av landegrenser, men også for å fremheve hvor mye man kan bidra med allerede som student. Bidragene fra studenter har like stor verdi som alle bidragene vi trekker på fra internasjonale eksperter.

Både studenter og internasjonale eksperter bidrar også til vårt tverrfaglig tredjeårsemne utviklet i samarbeid med bachelorprogrammet i ergoterapi ved UiT. Bachelorprogrammet i ergoterapi har hatt en lang tradisjon for, og betydelig mer erfaring med, å undervise bredt i ulike folkehelsetemaer. Vi har dermed nytt godt av å være et tverrfaglig team i videreutvikling av fordypningsemnet med utvidet fokus på sosiale helsedeterminanter, Én helse, og en tverrsektoriell tilnærming.

Med hjelp av internasjonalt ledende eksperter på området har vi fordypet oss i temaer som

globalt medborgerskap, sosial transformasjon, stedsutvikling, tverrsektorielt arbeid, fremtidens helseprofesjoner, migrasjon og flyktningehelse. Studenter knytter denne læringen til praksis over to uker der de besøker og lærer om arbeid i frivillige organisasjoner i kommunen og vurderer ulike steder i nærmiljøet med syn på universell utforming, aktivitet, sosial deltakelse og miljømessig helse.

I forhold til dette praktiske arbeidet hadde studentene våre også nytte av å høre fra en tidligere student som underviste studentene om sitt bachelorprosjekt på tilrettelegging for aktiv transport i Tromsø kommune. I årene som kommer håper vi å bygge videre på alt dette og utvikle et tett partnerskap med Tromsø kommune slik at det kan gi studentene en første erfaring av konkret samarbeid rundt helserelaterte spørsmål i lokalsamfunnet.

Veien videre

Selv om det ofte kan ta tid å implementere nye tema i undervisning, har vi kanskje ikke tid til å vente med å iverksette undervisning om bærekraft som en «grønn tråd» gjennom helseutdanningene. Det vil selvfølgelig fortsatt være en stegvis prosess, men den kan ikke tas uten konkrete skritt. Undervisning om samfunn og folkehelse gir en enkel inngang til og grunnlag for videre utvikling, helt i tråd med fysioterapeuters samfunnsoppdrag.

Slik vi ser det kunne bærekraft og miljø med fordel vært enda sterkere forankret i både Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning og Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (10,12). Dette er også en av oppgavene til et nytt utvalg med representanter fra alle utdanningene i Norge satt ned av Nasjonalt Fagorgan for Fysioterapeuter.

Helse er uløselig knyttet til og avhengig av sosial rettferdighet, likhet og sunne omgivelser. Ved å bidra til innsikt og engasjement hos oss og studentene håper vi at bærekraft kan bli en selvfølgelig og integrert del av både tenking og praksis i faget vårt.

Referanser

1. Maric F, Chance-Larsen K, Chevan J, Jameson S, Nicholls D, Opsommer E, et al. A progress report on planetary health, environmental and sustainability education in physiotherapy – Editorial. European Journal of Physiotherapy. 2021;23(4):201–2. https://doi.org/10.1080/21679169.2021.1932981

2. Boucaut R, Fryer C. Work health and safety practice at the university of South Australia, Adelaide. Environmental Physiotherapy Association [Internet]. 2022 Mar - [cited 2023 Mar 6]. Available from: http://environmentalphysio.com/project/work-health-and-safety-practice-at-the-university-of-south-australia-adelaide/

3. Richter R, Maric F. Ecological Bodies and Relational Anatomies: Toward a Transversal Foundation for Planetary Health Education. Challenges. 2022;13(2):39. https://doi.org/10.3390/challe13020039

4. Maric F, Nikolaisen LJ, Bårdsen Å. Physiopunk, eller, hva har science-fiction å gjøre med fysioterapien? Introduserende undervisning i planetary health ved UiT Norges arktiske universitet. Environmental Physiotherapy Association [Internet]. 2022 Apr - [cited 2023 Mar 6]. Available from: http://environmentalphysio.com/project/physiopunk-eller-hva-har-science-fiction-a-gjore-med-fysioterapien/

5. Maric F, Nikolaisen LJ, Bårdsen Å. Physiopunk Vol 1. OpenPhysio Journal. 2021.

https://doi.org/10.14426/opj/202111pp00

6. Maric F, Nikolaisen LJ, Ntinga NM, Webb J. Healthpunk Vol 2: Healthcare + Fiction + You. Open Physio Journal. 2022. https://www.doi.org/10.14426/opj/202212hp0200

7. Amuasi JH, Lucas T, Horton R, Winkler AS. Reconnecting for our future: The Lancet One Health Commission. The Lancet. 2020;395(10235):1469–71. https://doi.org/10.1016/s0140-6736(20)31027-8

8. Prescott SL, Logan AC. Planetary Health: From the Wellspring of Holistic Medicine to Personal and Public Health Imperative. EXPLORE. 2019;15(2):98–106. https://dx.doi.org/10.1016/j.explore.2018.09.002

9. Webb J, Raez-Villanueva S, Carrière PD, Beauchamp A-A, Bell I, Day A, et al.. Transformative learning for a sustainable and healthy future through ecosystem approaches to health: insights from 15 years of co-designed ecohealth teaching and learning experiences. The Lancet Planetary Health. 2023;7(1):e86–96. https://doi.org/10.1016/s2542-5196(22)00305-9

10. Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning – Lovdata [Internet]. lovdata.no [hentet 23. mars 2023]. Tilgjengelig fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-410

11. Giuffre S, Keehan J, Ruffing S, Domholdt E, Van De Carr T. Characteristics of Population-Based Practice in Physical Therapy. Physical therapy : journal of the American Physical Therapy Association. 2023;103(2). https://doi.org/10.1093/ptj/pzac158

12. Forskrift om felles rammeplan for helse-og sosialfagutdanninger – Lovdata [Internet]. lovdata.no [hentet 23. mars 2023]. Tilgjengelig fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-09-06-1353