-Mange får en frihetsfølelse på hesteryggen

– Hvorfor valgte du å jobbe med ridefysioterapi?

– Jeg holdt på med hest fra før, og så at dette var en fin måte å kombinere interessen min for dyr med pasientbehandling. Jeg føler meg heldig. Jeg møter pasientene i en hyggelig setting, til en behandling de gleder seg til. Flere sier at dette er høydepunktet i løpet av uka. Mange pasienter som er avhengig av mye hjelp i hverdagen, får en frihetsfølelse når de troner oppe på hesteryggen.

– Hva er spesielt med denne måten å jobbe på?

– Jeg må være veldig til stede og observere godt, være tålmodig og ikke la meg stresse. Pasientene i samme gruppe har veldig ulike utfordringer. Flere sliter med angst, enkelte har MS eller ME, og noen har psykisk utviklingshemming eller er barn som ligger etter motorisk. Ikke alle pasienter klarer å gi så godt uttrykk for sine behov, at de for eksempel føler seg utrygge. Det krever god kjennskap til pasientene og evne til å analysere bevegelsene til pasienten i kombinasjon med bevegelsene til hesten.

– Hvilke utfordringer møter du på?

– Det er alltid noen utfordringer! Økt tonus eller spasmer i underekstremitetene kan for eksempel ubevisst fra pasienten bli et signal til hesten om å sette opp farten. Derfor må vi bruke hester som er rolige og behersket, og som skjønner at de må høre på den som leier. Hesten kan ikke ha plager i egen kropp, iblant masserer jeg hestene også.

Når pasienter i rullestol skal av hesten, står det tre personer rundt og hjelper. Da er vi avhengig av at hesten tåler at det kommer mange mennesker nær innpå samtidig. Hestene forstår ofte at de må være roligere med disse pasientene. Den ene hesten står helt rolig når pasienten skal hjelpes av, men snur så hodet fordi pasienten pleier å ha med eple eller gulrot. Han tror rullestolen er en eplemaskin!

– Hvilke pasienter sier du nei til?

– Det er flere faktorer som gjør at ridning ikke egner seg, det kan være frykt eller allergier, benskjørhet eller utstabilitet i øvre nakkeledd.