Det lønner seg å snakke med én stemme

«Hvordan gikk det egentlig?» Det var tittelen på lederplass i fjorårets januarnummer av Fysioterapeuten. Temaet var frustrerte faggrupper, regioner, makt og ressurser. Nå sitter vi her og skriver om akkurat det samme, i alle fall nesten. For noe har skjedd siden sist.

Frustrasjonen i faggruppene for manglende framgang i det såkalte FIG-prosjektet har økt jevnt og trutt. Prosjektet ble først satt i gang på Landsmøtet 2013, da regionreformen ble vedtatt. Fag- og interessegruppenes rolle i NFF skulle utredes. Det har tatt sin tid.

På Hovedlandsmøtet i november ble det klart for alle som var til stede at tålmodigheten var slutt. Da dro faggruppene i land en viktig delseier. De fikk én representant inn i forbundsstyret, etter en heftig, og samtidig konstruktiv, debatt.

Sett fra vårt ståsted var Hovedlandsmøtet 2019 et spennende og godt gjennomført møte, med stor aktivitet på talerstolen og, med enkelte unntak, gode diskusjoner. For første gang var det også tre kandidater som stilte til valg som forbundsleder – et helt nytt grep fra valgkomiteen i NFF. Fred Hatlebrekke måtte overlate stafettpinnen til Gerty Lund.

Faggruppenes opprinnelige forslag var å ta to av de fem regionlederne ut av forbundsstyret og erstatte dem med to fra egne rekker. Ikke overraskende ble dette forslaget møtt med kraftig motstand. Enden på visa ble at et allerede stort forbundsstyre ble utvidet fra 11 til 12 representanter.

Det ble også vedtatt at regionmodellen skal evalueres i første halvår 2020. Og at forslag til endringer skal legges fram og behandles allerede på landsmøtet i november.

Det mest synlige resultatet av faggruppenes iherdige innsats på Hovedlandsmøtet ble at lederen i Faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi, Kristin Snøan, kommer inn i forbundsstyret. Hun er blant annet spent på hva evalueringen vil si om størrelsen og sammensetningen av forbundsstyret, og håper på en bred evaluering som ser på alle organisasjonsleddene.

Kenneth Martinsen, leder i Faggruppen for idrettsfysioterapi og aktivitetsmedisin, mener at ordningen med fem regionledere som heltids frikjøpte politikere fører til en ekstrem skjevfordeling av ressurser, der faggruppene blir skadelidende.

Dette «noe» som har skjedd i løpet av det siste året er at faggruppene i mye større grad snakker med én stemme utad. I tillegg har denne stemmen blitt mye tydeligere og mer strategisk. Det har gitt resultater. Etter vårt syn, utelukkende positivt.

Nå gjenstår det å se om evalueringen som skal gjennomføres – i rekordfart – klarer å holde balansen.