Regionleders tanker om evaluering av organisasjonsmodellen

NFFs hovedlandsmøte 2019 vedtok å evaluere egen organisasjonsmodell. Her er mine tanker om områder som kan være verdt å se nærmere på. 

Publisert Sist oppdatert

Hovedlandsmøtet i 2013 var mitt første møte med NFFs indre liv. Fram til da hadde jeg vært «menig» medlem. Ved landsmøtets slutt hadde NFF valgt en ny organisasjonsmodell og jeg var så heldig å bli valgt inn i toppledelsen, som regionleder på fulltid. Snart 6 år etter at jeg tiltrådte er jeg inne i min tredje og siste periode i vervet. NFF har nå besluttet å evaluere egen organisasjon, med særlig fokus på regionmodellen. Det blir spennende å se resultatet av evalueringen og hva som blir veien videre.  

Jeg har noen tanker om andre sider ved NFFs organisasjon som jeg gjerne ønsker å lufte åpent. Først og fremst fordi jeg ønsker en diskusjon, men også fordi jeg mener at ting kan gjøres annerledes. Ved å gjøre endringer kan vi frigjøre ressurser, både arbeidsmessig og ikke minst økonomisk, som igjen kan omdirigeres til nye tiltak til det beste for medlemmene.  

 Landsmøteperioder: NFF har i dag landsmøteperioder på 3 år, som medfører at en rekke politiske verv byttes ut hvert 3. år. Jeg mener at NFF kan vurdere å gå over til landsmøteperioder på 4 år. Det er normalen i norsk politikk, både på lokalt og nasjonalt nivå. Forslaget medfører at periodene til delegasjonene og de politiske vervene utvides tilsvarende. Det vil gi større kontinuitet, medføre betydelig mindre arbeid for sentral og regionale valgkomiteer, NFFs sekretariat, være betydelig rimeligere å drifte m.m. Samtidig ivaretas det demokratiske på en måte som er ansett som helt innenfor i resten av samfunnet.  

 Årlige landsmøter: De ordinære landsmøtene mellom hovedlandsmøtene bærer mest preg av å være et representantskapsmøte. Slik jeg vurderer det står ikke kostnadene i forhold til gevinsten. Jeg mener NFF bør vurdere å gå over til å avholde landsmøter annet hvert år. Årene det ikke er landsmøte kan man eksempelvis avholde fagkongresser. Det vil medføre en betydelig økonomisk besparelse å gjøre det på denne måten, som kan kanaliseres til tiltak som gir større merverdi for medlemmene.  

Maksimalt 2 gjenvalg for heltidspolitikere: Først vil jeg gjøre oppmerksom på at dette temaet berører vervet jeg selv besitter. I dag kan NFFs heltidspolitikerne sitte i maks 3 perioder. Mens i råd, utvalg og faggrupper er det ingen slik begrensning. Etter det jeg kjenner til er det ikke vanlig praksis med maksperioder for tillitsvalgte i de andre forbundene i UNIO. UNIO selv har det ikke, og det er ikke vanlig i politiske parti. Hva er det som gjør at akkurat NFF har satt et tak for enkelte av sine tillitsvalgte, som uansett er på valg? Hva er fordelene og ulempene ved dette? Hvis det fastholdes at 3 perioder skal være maksgrensen, hvorfor gjelder ikke dette alle politiske lederverv i NFF?  

Forbundsstyret og stemmerett under landsmøtene: I norsk politikk er det vanlig at et sentralstyre er en del av delegasjonen på landsmøtene, med full forslags- og stemmerett. I NFF har forbundsstyret ikke stemmerett. For meg er det vanskelig å forstå at forbundets fremste tillitsvalgte ikke får lov til å stemme på landsmøtene. Dermed får de ikke være med på å stake ut forbundets kurs. Jeg ser at det kan argumenteres med maktfordeling, men jeg minner om at forbundsstyret består av tillitsvalgte og ikke av ansatte i administrasjonen. Jeg ønsker gjerne en debatt om dette.  

Styrer/råd/utvalg: 

I løpet av de 5 siste årene er NFFs sentrale budsjett til styre/råd/utvalg fordoblet, uten at det har vært en bevisst målsetting fra landsmøtene/forbundsstyret om en slik utvikling. En slik økning er en klassisk utvikling innenfor organisasjoners livsløp: det brukes stadig mer ressurser til interne organer, som igjen genererer økt byråkrati, flere og mer uoversiktlige kommunikasjons- og beslutningslinjer m.m. NFF viser tegn på å være en organisasjon hvor mange synes det er krevende å orientere seg og finne veien. Samtidig med at frivillige tillitsverv blir mer og mer arbeidskrevende. Det kan være naturlig å se på dette i evalueringen.  

Jeg mener at det er rom for å redusere størrelsen på flere styrer, herunder forbundsstyret og regionstyrene. I dag er det 12 stk i forbundsstyret og opptil 7 i regionstyrene. Jeg foreslår henholdsvis 7 og 5 i disse. Styrene i råd/utvalg og faggrupper har jeg for lite kunnskap om til å uttale meg om. Representasjon og breddekompetanse er et evig argument for å utvide styrer. Samtidig er store styrer svært ressurskrevende. Omfanget på styrer/råd/utvalg bør alltid vurderes opp mot andre tiltak som kan treffe medlemmene våre bedre.