«Raskere tilbake» legges om

Den ti år gamle ordningen «Raskere tilbake» har omfattet arbeidsrettede tiltak til personer som er sykmeldt eller står i fare for å bli sykmeldt for å forebygge eller redusere unødig langt sykefravær.  

Alle fylker har hatt ordningen, men innholdet i tiltakene har variert.

Fra 1. januar i år ble ordningen lagt om, og midlene overføres til de regionale helseforetakenes ordinære bevilgninger.

I statsbudsjettet for 2018 er 616,7 millioner kroner flyttet fra ordningen «Raskere tilbake» og til de regionale helseforetakenes ordinære bevilgninger for pasientbehandling. I tillegg foreslås å flytte ytterligere 63,9 millioner kroner fra helserelaterte midler i ordningen.

Basert på søknad

Helsedirektoratet viser til at målet med omleggingen er å gi et mer likeverdig tjenestetilbud til alle pasientgrupper, basert på gjeldende prinsipper for prioritering.

Seniorrådgiver og lege Håkon Lund ved Avdeling for minoritetshelse og rehabilitering i Helsedirektoratet forteller at tilbudene om fritt behandlingsvalg har vært drevet som prosjekter siden 2007.

– Tjenesten har meldt et ønske om å få tilbudet inn i fastere former. Et viktig argument for dette, er at det med mer kontinuitet og forutsigbarhet vil være lettere å bygge opp robuste og gode fagmiljøer, sier Håkon Lund til Dagens Medisin.

Ikke utslag på sykmeldinger

Raskere tilbake-ordningen har finansiert ulike prosjekter i spesialisthelsetjenesten siden 2007. Evalueringer av ordningen har ikke klart å vise et samlet utslag på det totale sykefraværet, men det finnes mange eksempler på enkelttiltak som har vist gode resultater.

– Prosjektformen har skapt engasjement og bidratt til utvikling av nye konsepter og samarbeidsformer, kommenterer Lund.

Han understreker at spesialisthelsetjenesten fortsatt skal ha tilbud til de pasientene som tidligere har vært aktuelle for et raskere-tilbake-tilbud – og at disse pasientene skal henvises til spesialisthelsetjenesten på lik linje med andre pasientgrupper.

Psykiske helse og muskel/skjelett

På oppdrag fra HOD leverte de regionale helseforetakene (RHF-ene) våren 2017 en gjennomgang av Raskere tilbake-ordningen med anbefalinger om videreføring.  

RHF-ene anbefalte å videreføre tverrfaglige, kunnskapsbaserte og arbeidsrettede behandlingstilbud for personer med angst og depresjon og for personer med muskel- og skjelettlidelser.

Raskere tilbake-tilbud har de siste årene vært rettet spesielt mot disse pasientgruppene, som også står for en stor andel av sykefraværet og antallet uføretrygdede.

Les mer på dagensmedisin.no.