- Raskere tilbake går for sakte
Nå slår Riksrevisjonen fast at ventetida for å få tilbudet er alt annet enn rask. Den er nemlig over et halvt år – i gjennomsnitt (saken er oppdatert 3.12).
– Hvis det hadde vært meg i den situasjonen ville jeg nok følt at oppfølgingen av meg ikke var som forventet, sier Hans Conrad Hansen, ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen til NRK.
Dette er «Raskere tilbake»
«Raskere tilbake» er en av de største satsningene noensinne når det gjelder å få sykemeldte tilbake i jobb.
Siden opprettelsen i 2007 har staten bevilget om lag én milliard årlig til ordningen.
Det er over 200 «Raskere tilbake»-prosjekter i Norge fra private tilbydere. Disse administreres av NAV. Målet er at sykemeldte skal få behandling eller rehabilitering slik at de hurtigst mulig kan begynne på jobb igjen.
Sentrale aktører i prosjektet er Nav, arbeidsgiverne og helsetjenesten.
Pasienter i «Raskere tilbake»-ordningen skal få raskere behandling enn om de hadde stått på vanlig venteliste.
Nav henviser brukere til avklaringstiltak, oppfølgingstiltak og arbeidsrettet rehabilitering.
RHFene administrerer 2/3 av alle Raskere tilbake-tiltakene. Her er ventetidene betydelig kortere.
Kilder: Nav, Helse Sør-Øst, Helsedirektoratet og Iris.
Satsingen har brukt om lag én milliard kroner i året siden opprettelsen i 2007. Sykemeldte må i gjennomsnitt vente hele 196 dager før de kommer inn i ordningen. Dette gjelder de private tjenestetilbudene som NAV administrerer.
Arbeidsdepartementet sier ordningen bare er én av flere for å få folk tilbake i jobb. Men departementet innrømmer også at den kan bli bedre:
– Vårt signal er at dette kan skje raskere. Det er ingen tvil om at ordninger skal målrettes, sånn at vi får sykemeldte raskt tilbake i jobb, sier Kristian Dahlberg Hauge, statssekretær, arbeids- og sosialdepartementet.
Les mer på nrk.no.
Ifølge Helsedirektoratet er ventetiden i RHFene kortere. Disse tilbudene administrerer to tredjedeler av Raskere tilbake-midlene. Les mer på Helse Sør-Øst sine nettsider.
