Kroppen blir glemt innen rus og psykiatri
Pasientenes fysiske helse får lite oppmerksomhet innen rus og psykiatri, ifølge en undersøkelse SINTEF har utført. Til tross for at psykisk syke som har vært innlagt dør opptil 20 år før andre.
Klarer Norges behandlingsapparat for rusavhengige og voksne psykisk syke å se hele pasienten? Ikke om vi skal tro svarene som 1.550 sykepleiere fra sektoren nylig ga i en spørreundersøkelse, skriver gemini.no.
- Tankevekkende funn
Ut fra vurderinger av pasientenes behov, svarte nesten halvparten – nær 750 sykepleiere – at de burde jobbe mer med å observere og kartlegge pasientenes fysiske helse, veilede dem om kosthold og ernæring samt legge til rette for fysisk aktivitet.
– Et tankevekkende funn. Ikke minst siden forskning fra Sverige, Finland og Danmark viser at kvinner som har vært innlagt i psykisk helsevern, i snitt lever 15 år kortere enn andre, og at den tilsvarende forkortelsen i levetid for menn er hele 20 år, sier helsetjenesteforsker Marian Ådnanes i SINTEF. Hun har ledet arbeidet med undersøkelsen.
Les hele SINTEF-rapporten
- Henger sammen
Spørreundersøkelsen inngår i en studie SINTEF har gjort på oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF). Her deltok medlemmer av forbundet som jobber i psykisk helsevern for voksne og i den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen. På avkryssingsskjema ble de spurt hvordan de opplever at ulike behov hos pasientene blir dekt.
I tillegg ble 38 sykepleiere intervjuet gruppevis. Her gjentok mange at enhetene de jobber ved, bør bruke mer tid på pasientenes fysiske helse. Noen av informantene begrunnet synspunktet ved å vise til at psykisk og fysisk helse henger sammen og påvirker hverandre.
Forsømt område
Svein Roald Schømer-Olsen, seniorrådgiver i fag- og helsepolitisk avdeling i NSF, sier i en kommentar at alle profesjoner i denne delen av helsevesenet – sykepleierne inkludert – har fokusert de psykiske aspektene ved behandlingen i så stor grad at andre helsefaglige aspekt er blitt forsømt.
– Sykepleierne har bred helsefaglig kompetanse og ønsker å bruke den. Både rammene og selve fokuset for tjenestene bør nå endres, slik at denne kompetansen kan bli brukt. Spørreundersøkelsen viser frem bekymringer som det må lyttes til når behandling og omsorg planlegges, sier Schømer-Olsen til Gemini.
