Helprivat i praksis

Skal du drive helprivat, må du være typen til det. Mange får seg en overraskelse i møtet med virkeligheten, og lærestedene fokuserer lite på drift og markedsføring.

Publisert Sist oppdatert

Da han var ute i turnustjeneste fikk Jørgen Moen tilbud om fast jobb uten driftsstilskudd ved en klinikk på Hamar. Turnustjenesten gikk mot slutten, og han takket ja til tilbudet.

– Jeg visste at det var vanskelig å få jobb, og valgte å slå til. I ettertid ser jeg at jeg burde tenkt meg bedre om. Samtidig vet man ikke helt hva det innebærer å jobbe helprivat før man har prøvd, sier Moen.

Han begynte på klinikken i juli 2016, og sa opp i april 2017. Tilværelsen som selvstendig næringsdrivende varte i mindre enn ett år, og snart er oppsigelsestiden over også.

– Som helprivat handler det ikke bare om fysioterapi, men også om å markedsføre seg selv. Det synes jeg er vanskelig. I tillegg er det ubehagelig å måtte ta betalt for å vise omsorg og å ta vare på folk. Det passer ikke for meg, kanskje er jeg ikke kynisk nok, sier Moen, som har hatt mellom to og seks pasienter om dagen siden han startet sin helprivate virksomhet.

- Må være litt kynisk

Han hevder at han kjenner til behandlere som ber pasientene komme en ekstra gang eller to, slik at listene fylles opp. Selv har han aldri vært inne på tanken om å gjøre det samme.

– Du mener man må være litt kynisk for å få det til å gå rundt?

– Ja, det mener jeg, sier Moen.

Han er aktiv løper på mellomdistanse, og har skaffet seg noen oppdrag gjennom friidrettsgruppa på Hamar, der han også er trener. Ellers har han hele tiden vært nøye med å skrive epikriser til fastlegene, noe som har generert henvisninger.

– Har du markedsført deg selv, for eksempel på sosiale medier?

– For meg er det å gå langt utenfor komfortsonen. Men jeg har drevet med løpestegsanalyse, og den siste måneden har etterspørselen tatt seg opp. Det er nok fordi pasientene har anbefalt meg videre til andre, sier Moen.

– Hvilken type pasienter har du?

– For det meste dreier det seg om muskel- og skjelettplager. Selve utførelsen av yrket har aldri vært noe problem, jeg stoler på meg selv og mine egne avgjørelser. Mange kommer med småplager som folk med dårlig råd neppe ville betalt for å få utredet hos en fysioterapeut. Andre kommer av nødvendighet, men må kanskje klare seg med behandling annen hver uke fordi pengene ikke rekker til mer, sier Moen.

Tar inn flere studenter

Skal helprivat praksis være i stedet for eller i tillegg til? Er fremveksten av helprivat praksis først og fremst et tegn på at fysioterapiressursene i helsevesenet er for små? Eller er det slik at de helprivate er et supplement som tilbyr tjenester det offentlige ikke prioriterer?

– Vi som er studieledere for fysioterapiutdanningene i Norge har diskutert dette med ledelsen i NFF, og vi diskuterer det med studentene våre, sier studieleder Morten Nikolaisen ved Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet.

Fysioterapiutdanningen i Tromsø tematiserer drift av privat praksis eksplisitt mot slutten av tredje studieår, herunder helprivat praksis.

– Vi har også undervisning om etiske utfordringer for fysioterapeuter, og da er etikk rundt markedsføring en del av dette, sier Nikolaisen.

Måltallet for utdanningen har økt fra 25 til 35, og cirka 45 studenter begynner på studiet i Tromsø hvert år. Nikolaisen ser for seg at de fremover i større grad vil benytte seg av privatpraktiserende fysioterapeuter som veiledere i praksisperiodene, både de med og uten driftsstilskudd.

– I fjor hadde vi flere førsteårsstudenter som hadde praksis hos fysioterapeuter som driver helprivat. Det er viktig at studentene har variasjon i praksisen, og får prøve ut klinikker med ulik profil i ulike dele av helsetjenesten, sier han.

– Hvorfor har dere økt inntaket av studenter, nå som arbeidsmarkedet er så tøft?

– En SSB-rapport fra 2014 stipulerer at behovet for fysioterapi vil øke med cirka 50 prosent frem mot 2060. Hvis vi antar at eldrebølgen ikke bare vil føre til at det blir flere som trenger oppfølging fra fysioterapeut, men også at det vil bli flere fysioterapeuter som pensjonerer seg, er jeg slett ikke sikker på at fysioterapeuter går et trangt arbeidsmarked i møte.

Nikolaisen sier han har til gode å se tall som underbygger påstanden om at arbeidsmarkedet for fysioterapeuter har blitt vanskeligere de siste årene. 

– Vi trenger gode arbeidsmarkedsundersøkelser som viser hvor mange som får seg jobb, og hvor de jobber hen, sier han.

Startet med lav timelønn

– Jeg var litt gæren den gangen, sier Kristine Nilsen.

Som nyutdannet fysioterapeut takket hun nei til fast jobb og valgte i stedet å starte for seg selv.

– Jeg satte opp et regnestykke, og kom frem til at jeg på sikt kunne tjene bedre som selvstendig næringsdrivende, sier hun.

Hun fikk tilbud om å leie lokaler hos et lokalt treningssenter, og jobbet 50 prosent som instruktør for senteret og 50 prosent som privatpraktiserende fysioterapeut uten driftstilskudd. Etter hvert som fornøyde pasienter begynte å anbefale henne til familie og venner, kunne hun kutte ned på instruktørjobben.

– Jeg la meg lavt i pris, samtidig som jeg tok meg ekstra god tid med hver enkelt pasient. Timelønnen var ikke mye å skryte av i begynnelsen, og arbeidstiden nokså uforutsigbar. Det vanskeligste var å sette seg inn i lover og regler, men slik er det jo hvis du driver med tilskudd også. Jeg hadde få andre forpliktelser, så det var bare å stå på og jobbe, forteller Nilsen.

Det var i 2007. I dag driver hun City Syd Klinikken Fysioterapi & Naprapati AS i Moss sammen med naprapat Ellen Amlo. De har to ansatte, og kjøpte i vår et bolighus sentralt i byen som nå renoveres til ny klinikk med fem behandlingsrom og treningssal.

– Å eie sine egne lokaler har vært drømmen hele tiden. Nå går drømmen i oppfyllelse, sier Nilsen.

– Du lever godt uten driftstilskudd?

– Ja, jeg tjener veldig godt, og har fire ukers ventetid. Jeg klarer ikke å si nei, ler Nilsen.

Pasientene anbefaler videre

Hun forklarer det store tilfanget av pasienter først og fremst som et resultat av fornøyde pasienter og jungeltelegrafen.

– Jeg starter alltid med en grundig undersøkelse, og har aldri mer enn én pasient om gangen. Jeg tror at pasientene føler seg trygge og ivaretatt, og at de derfor anbefaler meg til andre. Det er viktig å lytte oppmerksomt til det pasienten forteller om plagene sine, og hele tiden utfordre seg selv som terapeut, sier hun.

– Har du noen gang satt opp en pasient på flere timer enn det som var nødvendig?

– Aldri. Der har jeg vært veldig streng, og tenker at ærlighet varer lengst. Hvis du ikke kan hjelpe pasienten, skal du si ifra. Etter fire–fem behandlinger uten tegn til bedring, henviser jeg pasienten videre, sier Nilsen.

Hun har en sammensatt pasientgruppe med stor variasjon i type plager, men ingen tunge brukere som for eksempel i rullestol, og svært få kronikere. Felles for de fleste av dem, er at de tidligere har forsøkt andre behandlere uten at det har hjulpet.

– Det er lurt å avklare med pasientene på forhånd hvilke resultater de kan forvente, sier Nilsen.

Legger ut på Facebook og Instagram

I begynnelsen markedsførte klinikken seg gjennom flyers og annonsering, men i dag er det Facebook og Instagram som gjelder. De fokuserer mye på trening, og tilbyr blant annet rehabiliteringsgrupper med maks åtte deltakere i hver.

– Vi la ut tilbudet på Facebook, og nå har vi ventelister. Det som startet som én rehabiliteringsgruppe fire ganger i måneden har nå blitt til ti i uka. Promotering på sosiale medier fungerer bra, men det er fremdeles anbefalingene fra fornøyde kunder som er det viktigste for oss i markedsføringssammenheng, sier Nilsen.

Hun synes fysioterapeuter generelt virker lite ivrige på å starte for seg selv. De to ansatte ved klinikken er begge naprapater, ingen fysioterapeut meldte seg til tjeneste uten tilskudd.

– Hvilke egenskaper er viktige å ha for en helprivat fysioterapeut?

– Først og fremst må du ha passion, det nytter ikke å gå halvveis inn. Samtidig bør du begynne i det små, gjerne med en fast betalt jobb ved siden av. Vær ydmyk, ikke tro at du er verdensmester. Vær nøye med at du og pasienten forstår hverandre og er enige om målet. Bruk god tid, og lytt. Og still hele tiden krav til deg selv som terapeut, sier Nilsen.

Utdanner i henhold til behov

– Vårt ønske med utdanningen er å bidra til kreativ bruk av fysioterapikunnskap over det hele, ikke spesielt å utvikle det helprivate feltet, sier 1. lektor Helga Kristin Kaale ved Institutt for ergo/fysio/radio, Høgskulen på Vestlandet.

Hun påpeker at høgskolenes mandat er å legge til rette for læring av kunnskap som imøtekommer befolkningens behov, og er i tråd med gjeldende politikk.

– I en tid da alle snakker om innovasjon, og man har en så anvendelig kunnskap som fysioterapeuter har, er det viktig å huske på at enhver faglig handling skal bidra til helse og funksjon, sier Kaale.

Studentene får en grundig oversikt over helsefeltet, inklusive fysioterapiprofesjonens mandat og strukturer, og fysioterapeuters ulike roller som fastlønnet, privatpraktiserende med driftstilskudd og helprivat.

– Undervisningen har til hensikt å bidra til at studentene blir bevisste aktører, både i møte med enkeltpasienter og i samfunnets profesjonaliseringsprosesser, sier Kaale.

Høgskulen på Vestlandet inviterer også inn fysioterapeuter fra praksisfeltet som har skapt sine egne arbeidsplasser. Formålet er å gi studentene ideer om hvordan de kan jobbe i fremtiden.

– Til enhver tid skal vi ha føringene om prioritering i bakhodet. Det vi tilbyr skal være av betydning/nytte for pasientene det gjelder, og det skal være kostnadseffektivt så langt det er mulig, sier Kaale.

Vær tydelig på hva du selger

Hvis du googler Naprapatlandslaget, får du 111 000 treff. Det største fysikalske instituttet i Nord-Europa, Hans og Olaf Fysioterapi i Oslo, har 19 500.

– Ingen av oss som startet Naprapatlandslaget er utdannet innen markedsføring. Men vi forsto at for å selge, så måtte vi ha et tydelig produkt å markedsføre, sier gründer og daglig leder i Naprapatlandslaget, Ole Haslestad.

I 2002 var Naprapatlandslaget ett kontor med to mann i Kristiansand. 15 år senere, er de mer enn 50 ansatte fordelt på 24 klinikker. Fundamentet de står på er kvaliteten i arbeidet med pasientene – og i alle andre ledd.

– Fra renhold til nettsider; alt skal fremstå som profesjonelt, sier Haslestad.

Han mener at navnet Naprapatlandslaget har hatt betydning for suksessen.

– Det første vi gjorde var å bestemme oss for et navn som var litt frampå, og som folk ville huske. Det mener jeg vi har lykkes med. Produktet vi selger er å være best på muskel- og leddbehandling i Norge.

Kommer ikke utenom sosiale medier

Haslestad ser mange fordeler ved å slå seg sammen med andre for å øke volumet.

– Man trenger ikke nødvendigvis å drive business sammen, men det kan lønne seg å dele navn. Ikke minst med tanke på gjenkjennelsesfaktor. Også når det gjelder markedsføring er det en fordel å være flere som deler på utgiftene, sier Haslestad.

Fremdeles er det slik at anbefalinger fra fornøyde pasienter er viktig i rekrutteringen av nye kunder for Naprapatlandslaget, men ifølge Haslestad er det å være flink på sosiale medier nå blitt likeså viktig som å være flink faglig.

– Jeg tror dessverre at vi har kommet dit at den terapeuten som er flinkest på sosiale medier, er den terapeuten som får flest pasienter. I alle fall gjelder dette for litt større foretak med flere behandlere, sier han.

For Naprapatlandslaget er neste steg å bli bedre og større på Facebook og Instagram.

– Vi skal få hjelp av noen som har greie på det, og så skal vi gjøre det store fremstøtet på sosiale medier, sier Haslestad.

Aldri mer

På Hamar sitter Jørgen Moen og ser frem til siste dag som selvstendig næringsdrivende. Han savner det tverrfaglige miljøet han opplevde ute i praksis og i turnus, og sparringen med andre fysioterapeuter.

– Hvordan synes du utdanningen har forberedt deg på å drive helprivat praksis?

– Jeg føler at fysioterapeuter blir utdannet til stort sett å jobbe på sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner. Naprapater, osteopater og andre alternative behandlere har gjerne markedsføring som en del av utdanningen. De markedsfører seg selv hardt, og da ofte på sviktende vitenskapelig grunnlag, sier Moen.

– Aldri mer helprivat praksis for deg?

– Sannsynligheten for det er heller liten, sier Moen.

Første oktober begynner han i et 100 prosent årsvikariat som kommunefysioterapeut i Hamar kommune. Det gleder han seg til.