Ønsker utjevning av inntektsforskjeller

Forbundet fremmer også krav om at takstene må reguleres etter kostnads- og inntektsutviklingen, kompensasjon for dyrere Helsenett og at begrepet behandling må oppdateres.

– For å nå målet om et helhetlig pasientforløp for pasienten som mottar fysioterapi, er det viktig at dagens lovverk ikke er til hinder for implementering av gode og effektive fysioterapitiltak, sa forbundsleder Fred Hatlebrekke i sin innledning da oppgjøret startet 15. mai.

Inntektsutjevning

Regjeringen har selv uttalt at de kommunale helsetjenestene er viktige, og at de i tiden fremover vil bli stadig viktigere for å møte de samlede utfordringene og befolkningens behov. Dette kommer frem i stortingsmeldingen Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, hvor pasientenes behov skal danne grunnlag for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten.

For å sikre det nødvendige mangfoldet av fysioterapeuter, som vil bidra til å nå regjeringens mål, mener NFF det er avgjørende å utjevne inntektsforskjellene blant fysioterapeutene.

– Våre avtalefysioterapeuter utgjør en bredde i kommunehelsetjenesten, og leverer en svært viktig tjeneste for å nå målene om en velfungerende tjeneste. Gjennom flere år har det utviklet seg inntektsforskjeller mellom gruppene av fysioterapeuter som på mange måter kan være en hemsko for at tjenesten skal fungere godt, sa Hatlebrekke.

En presset tjeneste

Lønnsutvikling er et viktig tema i årets takstforhandlinger. Med seg inn i forhandlingene har NFF en fersk medlemsundersøkelse, der hele 73 prosent av 930 selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter oppgir at de jobber mer enn 36 timer per uke. Ni prosent av respondentene oppga at de arbeider mer enn 46 timer per uke.

«Fysioterapeutene har tatt det ansvaret som fulgte ved direkte tilgang til fysioterapi. Dette vises i årets takstbrukundersøkelse. Ikke bare undersøker fysioterapeutene mer, men det settes også av mer tid til undersøkelse. Dette kan tyde på flere pasienter med sammensatte lidelser», skriver NFF i en pressemelding.

Man vet også at bruken av samhandlingstakster har økt, og at selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter over tid har hatt en svak lønnsutvikling. NFF mener derfor at årets oppgjør bør innrettes slik at lønnsutviklingen er i tråd med samfunnet for øvrig.

Foreldet begrep

NFF mener også at begrepet behandling må oppdateres. I dag er det fremdeles folketrygdloven av 1966 som legges til grunn.

«Dagens kunnskapsbaserte praksis om hva som er god fysioterapi er noe ganske annet enn det som var alminnelig og akseptert oppfatning på midten av 1960-tallet», skriver NFF.

Utviklingen har vært enorm siden den gang, og NFF mener derfor takstforskriften må endres slik at avtalefysioterapeuter kan bidra i det utfordrende og faglig krevende arbeidet som moderne fysioterapi rommer.

«Samtidig må forskriften åpne for lærings- og mestringstiltak som del av en adekvat behandling. Dette vil bidra til å integrere avtalefysioterapeutene bedre i kommunehelsetjenesten og fremme flerfaglig og tverrfaglig samarbeid i kommunehelsetjenesten», mener NFF.

Økte kostnader

Foretaksmøtet i Norsk Helsenett har besluttet å øke medlemsavgiften behandlerne betaler. I første omgang økes avgiften fra 670 til 910 kroner per måned fra 1. juli 2018, og fra 1. januar 2019 vil prisen være 1138 kroner per måned.

«NFF mener det er urimelig at Norsk Helsenett skal ta full pris for en vare som per dato ikke fungerer optimalt. Mange av avtalefysioterapeutenes samhandlingsparter har ikke tilkobling til Helsenettet. Det gjelder for eksempel fastlønnede fysioterapeuter», skriver forbundet.

I takstoppgjøret krever NFF at dette finansieres utenfor rammen.