Privat og maskinfri sone på Ski

Elin Engeseth og Birgitte Drogseth driver instituttet Follo Fysioterapi i Ski kommune sammen med to andre kolleger. Mens Elin er spesialist i psykomotorisk fysioterapi, er Birgitte ikke helt ferdig med sitt spesialistløp.

Begge mener det er en stor utfordring for psykomotorisk fysioterapi (PMF) at denne behandlingsformen ofte tar lengre tid enn andre tiltak.

Elin Engeseth er nok bedre kjent for leserne som nestleder og styremedlem i NFF. Hun gikk av på Landsmøtet i november i fjor, etter 12 år som nestleder. Nå er hun tilbake i privat praksis på heltid.

Hvordan opplever hun og kollegene situasjonen for privatpraktiserende fysioterapeuter i Ski kommune? Det er totalt 22 fysioterapeuter med driftsavtale og 11 ansatte i kommunen.

Ingen apparater

Follo Fysioterapi er maskinfri sone. Foruten en enslig behandlingsbenk, matter, diverse baller og småutstyr til bruk i gruppeaktiviteter, var treningssalen nesten tom da Fysioterapeuten var på besøk.  Ikke et eneste treningsapparat i sikte.

– Det er helt bevisst, understreker Elin, og forklarer:

– Psykomotorisk fysioterapi er ressursorientert. Vårt fokus er pasienten selv - det er deg det handler om. Du får ikke et skriv med hjem fra meg med øvelser du skal gjøre, men du får oppgaver og forslag til øvelser og treningstiltak. Kroppen din er treningsinstrumentet. Den skal lære å bære deg, både fysisk og psykisk. For mine pasienter er det dette som gjelder. Men du kan gjerne gå på et treningssenter i tillegg!

Viser liten interesse

På spørsmål fra Fysioterapeuten om hvordan samarbeidet med Ski kommune fungerer, virker både Elin og Birgitte litt oppgitte. De syns kommunen viser liten interesse for fagmiljøene og den virkeligheten fysioterapeutene opplever.

– Etter vårt syn har administrasjonen for liten oversikt over hva fysioterapeuter i privat praksis gjør. Det har etter hvert blitt en økt bevissthet om utlysninger av driftsavtaler og kompetansekrav, men det er et problem at man ikke ser helheten i kommunens totale fysioterapitjeneste. Ventelister er for eksempel et gammelt problem, men vi møter lite forståelse i kommunen for det, sier Birgitte.

Ventetiden ved Follo Fysioterapi er avhengig av prioritering og hvilke pasienter som har størst behov for psykomotorisk fysioterapi.  Det kan dreie seg om en uke, to måneder og opp til ett år på venteliste for enkelte pasienter.

Birgitte legger til:

– Kanskje kommunen ikke ser problemet slik vi gjør? De ansatte fysioterapeutene forholder seg jo mest til barn og eldre, mens pasienter i arbeidsfør alder ikke kommer til fysioterapeutene i kommunen. Mange av våre pasienter kan stå i jobb nettopp fordi de får oppfølging fra oss. Jeg hadde en ung jente med migrene som pasient i to år. Hun gikk fra å være fulltids sykmeldt til å være tilbake i jobb!

En stor utfordring

– Som psykomotorikere får vi ofte høre at vi «aldri blir kvitt pasientene». Men i det store regnskapet bidrar vår behandling og oppfølging til å holde folk i gang framfor å bli et kasus i uførestatistikken, sier Elin.

Begge er enige om at det er en stor utfordring for psykomotorisk fysioterapi at denne behandlingsformen tar lang tid. De fleste av pasientene har ulike typer traumer; relasjonstraumer, traumer etter ulykker og traumer som følge av overgrep. En del innvandrere og asylsøkere har med seg traumer fra krig og overgrep i hjemlandet.

Elin opplyser at de har et utstrakt samarbeid med Follo DPS, og at de får henvist mange pasienter derfra. Pasientene kommer også fra andre kommuner, og det faller ikke alltid i god jord hos administrasjon og politikere i Ski kommune.

– Det er vår plikt å prioritere de som har størst behov for helsehjelp, uansett hvor de bor, men det har kommunen vanskelig for å forstå. Slik må det være fordi senteret dekker hele Follo, sier hun.

Birgitte understreker at det ikke er slik at for mange henvises til psykomotorisk fysioterapi; Follo DPS vurderer dette nøye.

En problemstilling som Elin ønsker at kommunen skal ta mer alvorlig er forholdet til NAV.

– Vi ønsker at sykefraværsarbeid skal inkluderes i fysioterapeutenes samarbeid med kommunen. Men kommunen ser tydeligvis ikke dette som sitt ansvar. 

Differensiert gruppetakst

– Har dere noen synspunkter på takstforhandlingene – som starter i slutten av mai?

– Ja, blant annet at det er viktig med differensiering på gruppetakst. Nå tjener man mer jo flere det er i gruppen. Mindre grupper, der mange har stort behov for individuell oppfølging underveis i timen, er lite lønnsomme. Kvantitet teller, mens tiltakets innhold og kvalitet overses. Direkte kontakt med den enkelte pasient er særlig viktig i PMF, også i sammenheng med øvelsesbehandling i gruppe, sier Elin.

Og understreker:

– Økonomien i PMF er avhengig av timetakster, fordi det må være individuell kontakt mellom terapeut og pasient. Vi ønsker derfor en høyere grunntakst for selve tiltaket psykomotorisk fysioterapi. 

– Det er veldig viktig for oss at 60-minutterstaksten ikke rokkes ved, understreker Birgitte.

Når det gjelder andre kommunale tiltak, viser Elin til at Ski kommune satser på både Frisklivssentral og andre tiltak på gruppenivå.

– Og det er veldig bra! Men våre pasienter trenger individuell oppfølging og veiledning over tid. De klarer ikke alltid å forholde seg til en gruppe.

Flåsete utsagn

Som nok synes det blir sagt mye flåsete om psykomotorisk behandling blant andre fysioterapeuter. Utsagn som at «dere har jo bare seks pasienter om dagen».

– Ja, kanskje det, men disse pasientene krever en helt annen type tiltak og oppfølging. Manuellterapi befinner seg i den andre enden av skalaen. Psykomotorisk fysioterapi er mer konkret enn mange tror. Det handler om tyngdelinjen i kroppen. Biomekanikk er grunnleggende også her, sier Elin Engeseth.

Etter fire treårsperioder som nestleder er hun svært fornøyd med å være tilbake i klinikken på fulltid. Nå kan hun konsentrere seg om faget og pasientene!