Foreslår økte egenandeler – blant annet for fysioterapi

Utvalget foreslår blant annet en gjennomgang av diagnoselisten for å fjerne fysioterapitiltak med liten helsegevinst fra denne listen.

Det statlige Prioriteringsutvalget, ledet av professor Ole Frithjof Norheim, overleverte sin utredning til helse- og omsorgsminister Bent Høie onsdag. Utvalget har foreslått nye kriterier for prioriteringer i helsesektoren. De mener at helsekvalitet og helsetap skal være kriterier i avveiningen av hvilken behandling som skal igangsettes når ressursene er knappe.

Prioriteringsutvalget foreslår at sykdommer skal deles inn i grupper hvor anslått gjennomsnittlig helsegevinst per diagnose skal være en målestokk i vurderingen av om behandling skal igangsettes.

Alder

Et tema som har vakt sterke reaksjoner er forholdet mellom  pasientens alder og igangsetting av behandling. Mange frykter at eldre skal bli nedprioritert. Men ifølge utvalget er alder ikke relevant som eget kriterium for prioritering og bør ikke vektlegges i seg selv.

-Det er ikke grunnlag for absolutte aldersgrenser for tilbud om offentlige helsetjenester, skriver utvalget.

De vil at helsegevinst og helsetap skal måles mot en norm på 80 gode helseår. Avgjørelsen om noen skal få behandling, skal måles opp mot hvor mange gode helseår og hvor stor bedring i livskvaliteten behandlingen kan gi pasienten.

– Men alder kan likevel indirekte spille en rolle i vurderingen av helsegevinst og helsetap, erkjente professor Norheim da rapporten ble lagt fram i Oslo onsdag.

Egenbetaling

Egenbetaling for helsetjenester har vært et av de vanskeligste temaene for utvalget, og førte til at arbeidet ble to måneder forsinket. I valgkampen i fjor varslet Bent Høie at Høyre ville vurdere høyere egenandeler for behandlinger som ikke skal prioriteres. I rapporten viser utvalget til at egenbetaling i Norge samlet sett er i det nedre sjiktet sammenlignet med andre nordiske land.

– Det totale omfanget av egenbetaling bør ikke økes, men systemet bør innrettes på en mer treffsikker måte. Utvalget er enstemmig på at det kan være akseptabelt å bruke graderte egenandeler for å redusere forbruket av lavt prioriterte helsetjenester, sier professor Ole Norheim.

Rusavhengige

Derfor foreslår utvalget at egenbetaling reduseres eller fjernes helt for tiltak som gir store helsegevinster, og som er rettet mot tilstander med store helsetap. Det gjelder blant annet egenbetaling for rusavhengige, og at røykeavvenningskurs og treningstiltak skal bli billigere.

Utvalget foreslår derimot at egenbetaling økes for tiltak som gir lave helsegevinster i forhold til ressursbruken, og som er rettet mot tilstander med lite helsetap. De lister opp eksempler på tjenester som bør bli dyrere for pasienten, blant annet fysioterapi:

Rituell omskjæring av gutter, visse typer fysioterapi, utvalgte former for dagbehandling på sykehus, og utvalgte prosedyrer for utredning av ryggsmerter, kneskader, brystkreft og prostatakreft.

Om diagnoselisten

I rapporten står det følgende om diagnoselisten og egenbetaling for fysioterapi:

"Det gis i dag gratis fysioterapibehandling til 36 sykdomsgrupper med til sammen om lag 100 sykdommer eller diagnoser, jf. forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. Om lag 60 pst. av all fysioterapibehandling gis i dag uten egenbetaling. Ordningen ble utredet i en arbeidsgrupperapport (Arbeids- og velferdsdirektoratet 2007). Arbeidsgruppen pekte på at sykdomslisten ikke treffer alle brukere med stort behov ut fra faglige kriterier.

Gruppen mente at lista favnet for vidt, og at diagnose ble lagt til grunn for skjerming i stedet for grad av funksjonshemming og behandlingsbehov. Arbeidsgruppen anbefalte primært at diagnoselisten ble avviklet, og at takordning 1 og 2 (som inneholder fysioterapi) ble slått sammen.

Det var ulike syn på subsidiære modeller. En modell innebar at all fysioterapi ble inkludert i tak 2-ordningen. En annen modell innebar en innstramming i sykdomslisten ved at det stilles et krav til vesentlig funksjonsnedsettelse for å komme inn under full dekning for en del sykdomsgrupper, en antallsbegrensning og at sykdomslisten strammes inn slik at enkle skader og ukompliserte brudd faller ut av diagnoselisten. Utredningen fra arbeidsgruppen er ikke fulgt opp med forslag til endringer."

Nye prinsipper

Norheim-utvalget mener at prioriteringsarbeidet i Norge bør bygge på fire hovedprinsipper:
1. Prioriteringer bør bidra til «flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt»

2. Prioriteringer bør følge av klare kriterier

3. Prioriteringer bør gjøres systematisk, åpent og med brukermedvirkning

4. Prioriteringer bør gjennomføres med et helhetlig sett av effektive virkemidler

Nye kriterier

Utvalget mener dessuten at prioriteringsarbeidet kan styrkes gjennom tre nye overordnede kriterier: Helsegevinstkriteriet, ressurskriteriet og helsetapskriteriet. Disse skal erstatte dagens kriterier om alvorlighet, nytte og kostnadseffektivitet.

Helsegevinst: Et tiltaks prioritet øker med forventet helsegevinst og annen relevant velferdsgevinst fra tiltaket.

Ressursbruk: Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på.

Helsetap: Et tiltaks prioritet øker med forventet helsetap over livsløpet hos den eller de som får helsegevinst.