– Bør bruke mer placebokirurgi

Funn i en ny norsk studie støtter ikke de etiske innvendingene mot bruk av såkalt placebokirurgi.

Publisert

Placebo-operasjoner og injeksjonsbehandling - såkalte placeboprosedyrer, kan ha nesten like bra effekt som virkelig behandling. Dette skriver Dagens Medisin.

Placebo

I medisinsk forskning blir det gjort såkalte placebokontrollerte undersøkelser. Det betyr at én gruppe forsøkspersoner får den aktive medisinen/tiltaket, mens kontrollgruppen får såkalt "sukkerpille"/ ingen tiltak/ et annet tiltak. Denne medisinen/ dette tiltaket har i utgangspunktet ingen målbar effekt.

Utvalget av pasienter som får placebo er tilfeldig – såkalt randomisert.

Målet med slike forsøk er å registrere effektene i de to gruppene og forskjellene mellom dem.

Det kan være verdt å merke seg at det er normalt å finne grader av placeboeffekt i begge forsøksgruppene. Men dersom det aktive midlet/ tiltaket har effekt, vil resultatene i gruppen som får dette skille seg fra det man kan finne i placebogruppen.

Forventning bidrar til effekt

Dette viser en gjennomgang og analyse av resultatene fra 21 studier med til sammen 2519 pasienter som Robin Holtedahl og kolleger har gjort. Studien er publisert i BMJ Open. 

Studien tar i hovedsak for seg et utvalg nevrologiske og muskel– og skjelettlidelser, der reell behandling i form av injeksjoner eller mini-invasive prosedyrer blir sammenlignet med placebo, en såkalt «sham».

I alle de 21 studiene var pasientene informert om at de ville bli randomisert til enten placebo-inngrep eller aktiv behandling.

Ifølge forskerne tyder de små forskjellene mellom virkningene av reelle inngrep og placebobehandling på at forventning i vesentlig grad bidrar til den observerte effekten.

– Vi har sett på antall komplikasjoner og uønskede hendelser i de to studiearmene, noe alle studiene gjorde grundig rede for. Med unntak av én av studiene var det ingen mer alvorlige komplikasjoner i placebogruppene, mens det var en del komplikasjoner i de aktive behandlingsgruppene, sier førsteforfatter Robin Holtedahl, spesialist i fysikalsk medisin, til Dagens Medisin.

– Et hovedfunn er at bedringen i placebo-gruppene kunne forklare hele 80 prosent av effekten i aktiv gruppe.

 – Eneste lakmustest

– Bør man nå benytte seg mer av "juksekirurgi"? 

– Ja, implisitt så bør man det. Særlig når man ser at endel såkalte mini-invasive metoder er innført uten at man på forhånd har sørget for dokumentasjon på at de har effekt som overstiger placebo. Vi mener at den eneste lakmustesten på en reell behandlingseffekt ved denne type inngrep er å sammenlikne utfallet i en aktiv behandlingsgruppe med en placebogruppe, slik man gjør ved utprøving av medikamenter, sier Holtedahl til nettstedet.  

Les mer i Dagens Medisin.  

Powered by Labrador CMS