Hver fjerde fysioterapeut er utenfor helsetjenesten

Nylig var fysioterapiledere i spesialisthelsetjenesten samlet til konferanse i Oslo i regi av Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). Der fikk de blant annet høre hva Statistisk sentralbyrå (SSB) fant da de fulgte opp tre utdanningskull med fysioterapeuter og sjekket hvordan det har gått med dem i arbeidslivet.

Mange jobber ikke i helsetjenesten. Blant dem er Frank-Idar Sande. 41-åringen setter opp øvelser og pusher folk til innsats hos Elixia på Sjølyst i Oslo. Han har vært personlig trener (PT) i ti år.

– Jeg er evig takknemlig for at jeg studerte fysioterapi, jeg hadde ikke vært like komfortabel i jobben min uten den bakgrunnen. Kunnskapen om anatomi er for eksempel gull verdt når jeg skal sette opp øvelser. Om kunder skal velge PT og har to ellers ganske like alternativer, velger de fysioterapeuten, sier han.

Har fulgt tre utdanningskull

Sande er ikke alene. Mange fysioterapeuter tar fatt på yrkeslivet sitt på sykehus eller i kommunal rehabilitering, men mange velger også andre områder. SSB har sett på avgangskullene fra norsk fysioterapiutdanning i 2005, 2009 og 2013.

 – Da vi sjekket 2005-kullet etter tre år, var 21 prosent av fysioterapeutene utenfor helsetjenesten. Etter 11 år fant vi at enda flere hadde forlatt helsetjenesten – nå var 25 prosent av fysioterapeutene i andre næringer, fortalte Svetlana Beyrer i SSB.

Av de som ikke jobber i helsetjenesten, er fem prosent utenfor arbeidslivet. Fra 2013-kullet gikk færre til spesialisthelsetjenesten og flere til kommunene etter utdanningen, enn i de to tidligere kullene. Her skulle man tro at det skyldes samhandlingsreformen, at kommunene skal ta mer av rehabiliteringsarbeidet. Men SSB hadde et annet poeng:

– Antallet årsverk i fysioterapi i spesialisthelsetjenesten har faktisk økt i årene etterpå, sier Othilde Skjøstad i SSB.

I det siste utdanningskullet var det også en større andel enn før som raskt gikk til jobber utenfor helsetjenesten.

Undervisning og administrasjon

I «andre næringer» er det flest som jobber med undervisning, mens en del jobber i administrasjon. Kanskje sitter noen og planlegger utearealer i barnehager og på skoler, mens andre jobber med å planlegge sykkelveier. En del fysioterapeuter går også til stillinger på treningssentre.

Sande på Elixia er blant dem som prøvde seg i helsetjenesten i starten.

– Etter utdanningen jobbet jeg først som vikar med driftstilskudd. Men det traff ikke helt, jeg var veldig interessert i trening og styrke, og syntes det var morsommere å kunne trene folk hardt. Derfor ønsket jeg etter noen måneder heller å jobbe som personlig trener, forteller han.

Med jobben på Elixia følte han at han traff blink. Sande blir spurt om forskjellene på å jobbe i helsetjenesten og utenfor.

– Det er friere, jeg kan jobbe på de tidspunktene det passer meg. Nå jobber jeg bare dagtid. Fordelen med denne jobben, er at det er mindre etterarbeid siden jeg for eksempel ikke trenger sende epikrise til fastlege eller skrive sykmelding. Det er lettere å oppnå ønskede resultater når du er PT. I klinisk praksis er det kanskje ikke alltid så lett å vite resultatet av behandlingen, sier Sande.

41-åringen ser samtidig at PT-jobben kan bli mer monoton og lite utfordrende over tid.

Bredere muligheter

Sande var selv det han beskriver som en treningsfantast. Da han skulle velge høyere utdanning, sto det mellom fysioterapi eller Idrettshøgskolen.

– Jeg tenkte at trening kunne jeg bli lei av over tid, mens fysioterapi gir bredere arbeidsmuligheter. Det er ingen overraskelse at hver fjerde fysioterapeut er utenfor helsetjenesten. Jeg tjener også mer enn jeg ville gjort i det offentlige, så lønn er ikke noe hinder, sier han.

Sande har inntrykk av at kundene synes bakgrunnen hans er en ekstra kvalitetssikring, at han som fysioterapeut i enda større grad vil gjøre tilpasninger for å forsøke å unngå plager av treningen. Han følger de fleste kundene i år etter år, i motsetning til en klinikk hvor pasientene kommer og går.

Sju av ti er kvinner

SSBs tall viser at det er litt under 13.000 fysioterapeuter i Norge i dag. Nesten sju av ti fysioterapeuter er kvinner. Mens litt over halvparten av fysioterapeutene jobber i kommunal helse- og omsorgstjeneste inkludert fysioterapeuter med driftstilskudd, holder to av ti hus i spesialisthelsetjenesten. Det er litt flere menn enn kvinner i kommunal tjeneste, inkludert avtalefysioterapeutene.

– Etter noen år i arbeidslivet forlater flere fysioterapeuter spesialisthelsetjenesten. Det ser ut til at flere kvinnelige fysioterapeuter går til kommunal tjeneste og andre næringer, mens mennene ikke bare forlater spesialisthelsetjenesten, de går også fra kommunal tjeneste. Menn går i enda høyere grad enn kvinner over til «andre næringer» som undervisning og treningssentre, forteller Beyrer.

SSB har også sett på hvor de norske fysioterapeutene er utdannet. Nesten 900 av fysioterapeutene som jobber i helsetjenesten har studert i Tyskland, mens over 700 har vært i Nederland.

Fortsatt helsearbeider

Et poeng fra SSB er at fysioterapeuter som jobber utenfor helsetjenesten, ikke nødvendigvis jobber med noe som ikke er faglig relevant for utdannelsen. Sande føler seg fortsatt som en slags helsearbeider.

– Jeg så en gang et sitat; «det er beundringsverdig å gjøre syke folk friske, men også å holde friske folk friske», sier han.