Fysioterapeutene Jan Erik Wilhelmsen og Ivalu Heiring Johansen forsøker å få tak i hverandres sinnsstemning.
Fysioterapeutene Jan Erik Wilhelmsen og Ivalu Heiring Johansen forsøker å få tak i hverandres sinnsstemning.

Et gyllent øyeblikk

Fysioterapikongressen: Pasienten med ryggsmerter har gått hos deg over tid. Dere har samme type humor og praten går lett. Plutselig begynner han å fortelle om savnet etter moren han mistet som barn.

Publisert

Hvordan møter du pasientens følelser i en slik situasjon? Hvordan håndterer du dine egne? Er du fortrolig med at pasienten deler følelser og såre opplevelser? Blir du nysgjerrig? Pinlig berørt? 

Manglende effekt av fysioterapibehandlingen kan være et tegn på at pasientens plager har sammenheng med psykiske, sosiale eller eksistensielle forhold. En annen indikator er når pasienten reagerer følelsesmessig eller får en autonom reaksjon ved berøring, bevegelse og kroppslig samhandling.

Hvordan du tar imot en pasient som har psykiske plager eller står i en vanskelig livssituasjon er naturligvis ikke uten betydning. Forskning innen psykoterapi indikerer at pasient-terapeut-relasjonen i seg selv kan ha en helbredende effekt, og at terapeutens evne til innlevelse, deltakelse og til å skape trygghet er avgjørende for terapeutisk fremgang. 

– Det tenker jeg er gyldig også for fysioterapi, sa foredragsholder og spesialist i psykomotorisk fysioterapi, Hilde Løtveit, under sesjonen «Terapeut-pasient-relasjon».

Kjenne sin egen verden

For å forstå den andres subjektive verden, må man kjenne sin egen
– Det innebærer at vi som fysioterapeuter må ha kontakt med våre egne følelser, opplevelser og kropp, sa hun.

Løtveit refererte under foredraget til begrepet mentalisering, gjort kjent i Norge av psykiater og forfatter Finn Skårderud. Mentalisering handler om å være åpen overfor egne og andres følelser og indre liv, gjennom nysgjerrighet på ditt eget og andres sinn. 

– Jeg opplever at det er virksomt når jeg tilstreber å ha en mentaliserende terapeutisk holdning i samtalen med pasientene mine. Men mentaliseringsbegrepet mangler noe kroppslig ved seg. Jeg synes begrepet anerkjennelse er mer dekkende og relevant for oss som jobber med berøring, bevegelse og samhandling.

La deg bevege

Likeverd er en forutsetning for en anerkjennende relasjon. Det innebærer at terapeuten tilstreber et subjektforhold til pasienten. Pasient-terapeut-relasjonen er i utgangspunktet asymmetrisk, som regel med terapeuten som subjektet og pasienten som objekt. Subjektet har makten, og vurderer og diagnostiserer objektet.

– I stedet bør vi tilstrebe et intersubjektivt møte. I et subjekt-subjekt-forhold skal vi være oss selv. Ekte, umiddelbare og personlige, og se på den andre som et levende, tenkende og handlende subjekt, sa Løtveit.

Psykologen Anne-Lise Løvlie Schibbye deler annerkjennelsesbegrepet inn i fem ulike væremåter: Lytting, forståelse, aksept, toleranse og bekreftelse. Gjennom lytting skal terapeuten fokusere aktivt på pasientens ord og opplevelser, observere kroppsspråk og følelser, og samtidig lytte til sine egne. 

- La oss bevege

– Vi skal la oss bevege av pasienten. Samtidig må vi beholde vår terapeutiske posisjon, og ikke bringe vårt eget psykiske materiale inn i relasjonen. La pasienten tre frem. Bruk god tid, det kan komme lag på lag av følelser og erkjennelser. Som terapeut er det ofte enklere å jobbe på denne måten fordi du slipper å være eksperten som skal drive tingene fremover, sa Løtveit.

Forståelse betyr at terapeuten skal gå inn i pasientens opplevelsesverden og kontakte tilsvarende følelser hos deg selv. Terapeuten skal ikke dømme eller vurdere pasienten, men akseptere pasientens rett til sine følelser. Gjennom forståelse og aksept kan pasienten få en egen holdning til egne opplevelser, historier og følelser

Bekreftelsen ligger i de andre begrepene. I måten terapeuten lytter på, i forståelsen, toleransen og aksepten, og i den følelsesmessige matchen av pasienten. For fysioterapeuter ligger det også bekreftelse i måten de berører og beveger pasientene.

Kropp som innfallsvinkel

– Vårt mandat til å berøre, bevege og samhandle kroppslig er en unik måte å møte og bekrefte pasientene våre på. Det er noe helt annet enn en samtale. Men bare hvis berøringen og den kroppslige tilnærmingen oppleves som trygg og god, sa Løtveit.

Begrepene flettes sammen og griper inn i hverandre dialektisk. Lytting er en forutsetning for forståelse. Forståelse er en forutsetning for aksept, toleranse og bekreftelse. 

Når relasjonen oppleves som trygg og bærende, gjør terapien det mulig å utforske tanker, følelser og behov. Mange pasienter står fast i vanskelige livssituasjoner som holder plagene deres ved like. Det gjelder å finne en vei ut, og terapeuten kan i dialog med pasienten løfte frem forskjellige perspektiver. Rammen rundt er viktig. Hva gjør det med forventningen om hva undersøkelsen og behandlingen skal handle om, hvis det henger anatomiske plakater på veggene?

Lytter og bekrefter

Hilde Løtveit benytter ingen spesielle psykologiske teknikker i sitt møte med pasientene. Hun lytter og bekrefter. Ved å bruke kroppen som innfallsvinkel, stiger andre historier til overflaten. Hun er seg selv, og tar imot det som kommer. Noen ganger kan det være relevant å spørre om pasienten kjenner hva følelsen handler om, eller om følelsen minner dem om noe. Det kan være gamle ting som ligger godt gjemt. 

– Pasienten kommer til psykomotorisk fysioterapeut og vet at det skal handle om hele mennesket. Men alle fysioterapeuter kan benytte seg av disse teknikkene – det er jo sammensatt nesten alt vi får. La pasienten tre frem, og en helt ny verden vil åpne seg. Kan hende oppstår det et gyllent øyeblikk der følelser deles og erkjennelser kommer, sa Løtveit.