Overtråkk/ inversjonstraume

Inflammasjon 

Inversjonstraumet kan resultere i en rekke problemer og plager med ankelen. I den superakutte fasen, dvs. de første dagene etter skaden er oppstått, vil det oppstå en inflammatorisk tilstand i leddet. Denne kjennetegnes ved smerte, hevelse, rødme, varme og nedsatt bevegelighet lokalt. I denne fasen kan det være vanskelig å identifisere omfanget av skaden, og hvilken grad inversjonstraumet er i. 

Grad 1, 2 og 3 

I den subakutte fasen har inflammasjonen dempet seg, og det er lettere å identifisere omfanget av skaden. Inversjonstraumer inndeles i grad 1, 2 og 3. Hvor grad 1 tilsier at det er liten grad av instabilitet i ankel, og ingen avrivning av leddbånd. Grad 2 tilsier at det er delvis avrevne leddbånd og dermed lett instabilitet i leddet. Grad 3 tilsier fullstendig avrivning av leddbånd og stor grad av instabilitet i ankel. I noen tilfeller er grad 3 også forbundet med bruddskader. 

Alle tre grader er forbundet med inflammasjon og smerte i den superakutte fasen. De ulike gradene har ulike forutsetninger for behandling, hvor grad 1 har kortere og mindre omfattende behandlingsforløp enn grad 3. 

Når et inversjonstraume oppstår er det stor sannsynlighet for at propriosepsjonen påvirkes. Propriosepsjon, eller dybdesensibilitet, er leddstillingssansen. Altså den sansen som forteller hjernen hvilken stilling leddet er i. Dette er en nødvendig sans for å holde balansen og for å koordinere bevegelser uten å måtte se på leddet som beveger seg. Det er ikke uvanlig at balanse og koordinasjon er svekket etter inversjonstraume i grad 2 og 3. 

Det er heller ikke uvanlig at ankelleddets mobilitet og bevegelsesutslag nedsettes etter et inversjonstraume. Dette kan resultere i endret bevegelsesmønster i funksjoner som for eksempel gang, løp, hopping og å gå i trapper. 

Lokalt traume – stor effekt på kroppens funksjon 

Andre strukturer kan også påvirkes når det skjer et inversjonstraume. Kroppen er en sammensatt enhet, det er derfor uvanlig at en skade kun påvirker vevene som ligger lokalt. Når et inversjonstraume skjer settes også nerver og muskler som ligger på utsiden av benet på strekk, noe som kan føre til stress og problemer med både kne, hofte, rygg og skulder. Strukturer som ofte involveres er det lille leggbenet, fibula, og de små fotrotsknoklene. Nervene n. peroneus communis som er en forgrening av n. Ischiadicus, og musklene mm. peroneus longus og brevis, m. biceps femoris, tractus iliotibialis og m. tensor facsie latae og m. gluteus medius. 

En liten skade i ankelen kan altså ha stor effekt på kroppens funksjonalitet, og basale kroppsfunksjoner kan bli utfordrende og vanskelige å utføre. Et inversjonstraume bør derfor alltid undersøkes og behandles av kyndig personell. 

Innlegget er skrevet med utgangspunkt i kapittel 38 i “Clinical sports medicine”, 4. utgave (Brukner og Kahn).  

Regine Bjarnoll, fysioterapeut.