Bedre funksjon med balansetrening

Ved hjelp av en randomisert kontrollert studie med tre grupper (balansetrening, balansetrening og fysisk aktivitet som gange med eller uten staver samt en kontrollgruppe) undersøkte Halvarsson og kolleger både kort- og langtidseffekter av balansetreningsprogrammet med tanke på fallrelaterte plager, ganghastighet med og uten samtidig kognitiv oppgave, balanse og fysisk funksjon. Dette ble så komplettert med en kvalitativ intervjustudie. Resultatene etter første oppfølging viste at begge intervensjonsgruppene bedret sine resultater på alle punkter.

Langtidseffekt

Ett år etter avsluttet intervensjon hadde effektene for den ene av treningsgruppene (balansetrening og fysisk aktivitet) normalisert seg tilbake til det samme nivået som før studiestart. Derimot hadde deltakerne i den andre treningsgruppen beholdt sine positive resultater under hele oppfølgingsperioden.

Etter å ha deltatt i balansetreningen beskrev deltagerne opplevelsen av fallrelaterte plager og balanse i dagliglivet som ”egenmakt, trygghet og trussel”. Et underliggende tema i beskrivelsene var at balansetreningen hadde bidratt til en ”internalisert oppfatning av risiko knyttet til opplevelsen av kroppslig skrøpelighet”, som alltid var nærværende. Videre ble en ”dynamisk prosess” identifisert, der sesong-, miljø- og personlige faktorer påvirket hvordan deltakerne opplevde fallrelaterte vansker og balanse.  

Positivt

Avhandlingen konkluderer blant annet med at balansetreningsprogrammet, med fokus på øvelser med delt oppmerksomhet, minsker fallrelaterte plager, forbedrer ganghastighet og fysisk funksjon hos personer med osteoporose, både på kort og lang sikt.

Flere opplevde også en bedret selvtillit og tiltro til egen fysikk. De tok opp igjen aktiviteter og ble dermed mer aktive enn tidligere.

Kilde:

Doktoravhandling: Fall-related concerns, balance and gait in older adults with osteoporosis av Alexandra Halvarsson, Karolinska Institutet 2015, ISBN: 978-91-7549-788-4. Huvudhandledare: Agneta Ståhle.