Om sykmelding og dosering

Ifølge studien «Social factors contributing to sickness absence», har ca. 50 prosent av alt sykefravær her til lands en ikke-medisinsk årsak. Arbeidslivsforsker Rolf Rønning leder studien, og mener at norsk arbeidsliv mangler effektive metoder for å gjøre noe med de faktiske årsakene til sykefraværet.

Problemer med livet

Sykmeldere møter ofte pasienter som har store utfordringer i livet, utfordringer som gir søvnvansker, konsentrasjonsproblemer, en følelse av depresjon og dertil nedstemthet. Gjerne sammen med diffuse muskel- og skjelettplager. Noe som fører til at vedkommende ikke fungerer, hverken på jobb eller i livet ellers.  

Nordmenn har blitt trette, slappe og fått dårlige holdninger, har det blitt hevdet. Vi er svake, dårlig trent og har blitt skjøre. Dersom dette stemmer, har vi fått et kjempeproblem. Denne typen utsagn er lite nyansert. Dagens arbeidsliv kan ikke sammenlignes med det for bare noen tiår siden.  

Diagnoser og usikkerhet

Z-diagnoser (ulike sosiale problemer) gir ikke rett til sykepenger. P-diagnoser (psykiske lidelser) gir denne retten. Det er derfor nærliggende å tro at valget lett kan falle på en P-diagnose. Nasjonale helsestatistikker gir da også et bilde av at uforholdsmessig mange nordmenn er sykmeldt på grunn av en eller flere psykiske lidelser, noe som også kommuniseres ut i media. «Den mentale helsesjekken» i de store tabloidavisene gjør oss enda mer oppmerksom på disse lidelsene. Og vips, så er enda en nordmann sykmeldt. Med en P-diagnose.  

Hva med fraværslengde?

-Sykmelding er en form for behandling som må doseres riktig. Ikke for mye, ikke for lite. Dette formen for behandling kan, som all annen behandling, gi både virkninger og bivirkninger, skriver Ebba Wergeland i Utposten 2/2014.

Vi vet at sykmelding er første steg på veien mot uførhet, og at en person som har vært langtidssykmeldt en gang, lett kan bli det igjen. Vi vet også at lav utdanning, liten eller ingen innflytelse på egne arbeidsoppgaver, et dårlig forhold til nærmeste leder, det å oppleve jobben som lite meningsfylt og generelt dårlig arbeidsmiljø trigger dette sykefraværet.

E-læring

Alle sykmeldere i Norge må ta et e-kurs i sykmelding, og bestå påfølgende eksamen.

-Kurset var en grei gjennomgang av det gjeldende regelverket, men jeg lærte ingenting nytt om hvordan jeg bedre skal kunne håndtere pasienter som kommer med funksjonssvikt knyttet til konflikter på arbeidsplassen, tunge omsorgsoppgaver på hjemmebane, samlivsproblemer, mobbing o.l., skriver Lisbeth Holmlong på lederplass i Utposten 2/2014.

I disse tilfellene er det nærliggende å tro at pasientenes egenvurdering, sammen med sykmelders skjønn, danner grunnlaget for valg av behandlingsmetode. Som sykmelding.

Økt arbeidsgiveransvar

Tiltakene må etter alt å dømme i større grad settes inn på arbeidsplassene rundt om i Norge, og ikke kun i helsevesenet.

-IA-avtalen fungerer ikke godt nok, ifølge forskere ved SINTEF.

Det er arbeidsgiver som lider når sykefraværet fører til produksjonstap, og fraværssvinnet oppleves av disse nesten alltid som for høyt.

Derfor må arbeidsgivere ta et ekstra tak, og ikke overlate ansvaret til andre. Det må legges til rette for at de ansatte skal føle seg verdsatt, ha meningsfulle arbeidsoppgaver, «glede seg litt» til å gå på jobb og oppleve arbeidsmiljøet som positivt. Dette vil sannsynligvis føre til lavere fravær og dertil mindre produksjonstap. Og muligens enda bedre holdninger. Dersom dette er et problem.

Hvordan dette skal gjøres? Godt spørsmål. Siden hver enkelt arbeidsplass er forskjellig, og består av en rekke individer, må tiltakene skreddersys arbeidsplassen og hvert enkelt individ. Noen ansatte krever mer oppmerksomhet enn andre. Slik vil det alltid være. Noe som setter høye krav til kommunikasjon, sosiale evner og kunnskap om mennesker.

Fysioterapeuter en selvfølge

Tette(re) bånd mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og et profesjonelt helseteam kan muligens løse denne floken, noe som støttes av litteraturen. I et slikt team er det selvsagt at vi skal ha en fysioterapeut eller manuellterapeut. Denne bør være teamets ekspert på muskel- og skjelettplager.

Det finnes gode eksempler fra blant annet bedriftshelsetjenesten.

John Henry Strupstad