– Vi må spisse budskapet

Skrekkblandet fryd. Slik beskriver leder av Region Vest følelsen av å skulle ta fatt på en oppgave som ingen tidligere har gjort før, og en lederstilling som inntil nå ikke har eksistert.

Publisert Sist oppdatert

– Søren heller, sier Aslaug Terese Kleiveland, og skarrer på r’en.

Aslaug Terese Kleiveland (39)

Bor i Bergen. Barnefysioterapeut i Bergen kommune.

Avdelingsleder for NFF avdeling Hordaland fra 2010.

Fysioterapiutdanningen, Høgskolen i Bergen, 1994-1997

Tilrettelegging av kommunale tjenester (TaKT), Høgskolen i Lillehammer 2006-2007.

Har jobbet i kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og i privat sektor.

– Jeg ville være med videre!

Som leder av Avdeling Hordaland hadde hun siden Landsmøtet i 2010 engasjert seg i arbeidet frem mot en ny organisasjonsmodell. Gikk det som planlagt, ville avdelingene i NFF om ikke lenge bli avviklet til fordel for regioner. Kleiveland hadde vært avdelingsleder i fire år. Hvordan kunne hun bli med videre for å sette teorien ut i praksis? Løsningen var å stille til valg som leder av Region Vest.

– Jeg hadde fått oppfordringer underveis fra andre avdelingsledere i mitt område, og hadde selv tenkt at dette ville være en utfordrende og fryktelig gøy stilling. Vi avdelingsledere har vel egentlig gått inn for å legge oss selv ned, sier hun.

Viktige nettverk

Frem til nå har regionene kun eksistert på papiret, men 1. juli starter virkeligheten.

– Jeg har stor tro på at dette grepet vil utgjøre en forskjell til fordel for fysioterapien i Norge, sier Kleiveland.

Hun gleder seg til å begynne i stillingen som gir henne mulighet til å jobbe 100 prosent med politisk påvirkning.

– Nå da alle medlemshenvendelsene skal gå direkte til sekretariatet, kan jeg vie arbeidstiden min til dette.

– Hva er det første du tar fatt på?

– Det blir å skaffe meg oversikt over tillitsvalgte og kontaktpersoner i Region Vest, slik at jeg kan begynne å bygge et nettverk og holde nettverkssamlinger. Samtidig vil jeg sette meg inn i de politiske beslutningslinjene for å finne ut hvor vi kan påvirke for å få fysioterapi på agendaen, sier hun.

Kleiveland regner med at det i starten vil gå med en god del tid til praktiske gjøremål og logistikk, blant annet skal det arrangeres et årsmøte i hver enkelt region nå i høst.  Hun ser det som en av sine viktigste oppgaver å arrangere møtepunkter for medlemmene i sin region. I Hordaland har disse møtene vært en suksess med mange fremmøtte og gode tilbakemeldinger.

– Grunnen til at man melder seg inn i NFF, er å få bistand når det er behov for det, og for å få faglig påfyll i form av kurs og møter med andre fysioterapeuter. I tillegg handler det om solidaritet med utøvere av samme yrke, sier Kleiveland.

Av viktige politiske saker, står flere fysioterapeuter inn i frisklivsentralene og forebyggende helsearbeid, høyt på lista.

– I tillegg har jeg allerede fått melding om kommuner der finansieringen av fysioterapi skal opp som en sak i nærmeste fremtid. Høyst sannsynlig vil det komme trusler om nedskjæringer.  Jeg har allerede fått henvendelser fra et par kommuner som ønsker bistand når kommunebudsjettet for 2015 skal utarbeides. Jeg regner i det hele tatt med å bruke mye av tiden min på budsjettforhandlinger som utfordrer fysioterapien, sier hun.

Vil skape entusiasme

– Hvordan vil du påvirke i lokalsamfunnet?

– Jeg har ingen erfaring med dette fra før og trenger opplæring. Jeg ser frem til kursing i mediestrategi og påvirkning. Jeg har aldri vært partipolitisk aktiv, men jeg har engasjert meg i saker i NFF-systemet i mange år, også før jeg ble avdelingsleder. Hele organisasjonen må jobbe med å få større gjennomslagskraft. Vi må spisse budskapet!

– Hvordan bør regionene arbeide?

– Vi må jobbe hardt for å komme på i samfunnsdebatten, aller helst bør vi bli gode på å sette agendaen selv. Målet vil jo alltid være å få økte ressurser slik at vi kan drive mer fysioterapi. Det er viktig å påvirke både politikere og media, og ikke minst medlemmene selv. Vi må skape entusiasme.

Kleiveland kan se mange utfordringer i stillingen som regionleder, men mener at den største nok blir å være der ute alene.  Hun beskriver arbeidet hun skal ta fatt på som spennende og skummelt på samme tid.

Men oppdraget er klart: Fysioterapi skal være mer synlig i offentligheten innen de tre årene engasjementet varer, enn det var før det startet.

– Å gjøre jobben på en slik måte at medlemmene blir fornøyde, er en stor utfordring Det vil garantert oppstå ting som vi ikke har tatt høyde for, men jeg er overbevist om at vi skal lykkes med den nye organisasjonen, sier Kleiveland.

Powered by Labrador CMS