- Døra er åpen, vi må våge å gå inn

- Det er lagt ned et formidabelt arbeid fra forbundets side på dette området. Resultatene ser vi nå. Mulighetene for fysioterapeuter i skolehelsetjenesten er vidåpne takket være den tverrfaglige modellen som er valgt, understreker Karianne Bruun Haugen, leder i NFF Region Osloområdet.

Her gjelder det altså å komme seg ned fra det berømte gjerdet, og både bevisstgjøre og overbevise kommuneadministrasjonen om hvor fysioterapeutene hører hjemme. I tillegg handler det om å våge å prioritere, ifølge regionlederen.

Hun holdt et innlegg om mulighetene i skolehelsetjenesten for deltakerne på årsmøteseminaret til Faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi i Trondheim i mars.

Underdekning må frem

– Vi strekker oss for langt av hensyn til pasienten og den faglige stoltheten, mener Haugen.

Dermed løper man gjerne fra oppgave til oppgave, skriver journaler på kveldstid og spiser lunsj mens man tar seg av forefallende arbeid, ifølge regionlederen. Hun mener det er avgjørende å synliggjøre gapet mellom ressurser og behov i skolehelsetjenesten.

– Mange kommunalt ansatte fysioterapeuter opplever å havne i et moralsk dilemma. Skal man prioritere det multihandikappede barnet, eller benytte tiden til helsefremmende arbeid blant friske barn? Her mener jeg vi må våge å synliggjøre knappheten på ressurser, og det må arbeides for at helsefremmende arbeid kommer langt høyere på de kommunale prioriteringslistene.

Haugen forteller at det mangler cirka 470 årsverk på landsbasis innen forebyggende arbeid, ut fra bemanningsnormen. Som følge av dette har man vedtatt å ansette 90 fysioterapeuter i Oslo kommune de kommende årene.

Starter med kroppsøving

Hun viser også til at det er dokumentert at frafallet i skolen begynner med frafall i kroppsøving.

– Dette tok Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet, også opp da han presenterte nøkkeltall fra 2015. Utenforskap gir store helsemessige konsekvenser. En tverrfaglig skolehelsetjeneste, med fysioterapeut, kan bidra til å motvirke dette.

I Trondheim presenterte Haugen politiske dokumenter og føringer som bygger opp under fysioterapeutens rolle i skolehelsetjenesten:

– Vi er en del av grunnbemanningen, og det må vi utnytte på samme måte som andre faggrupper gjør. Det innebærer å gjøre kommuneledelsen klar over at de bryter loven dersom det ikke er fysioterapeut i skolehelsetjenesten. Tjenestevei er rett vei å gå i slike tilfeller, og man kan da velge å kontakte nærmeste leder eller tillitsvalgt. Etter at jeg hadde avsluttet innlegget, kom flere deltakere bort til meg og sa at dette var det nødvendige sparket bak de trengte for å gå til sin kommune og kreve sin plass.

Psykisk og fysisk

Regionlederen er klar over at det på ingen måte mangler utfordringer i tjenesten.

– Ta «flink pike»-fenomenet. Presset på ungdom har økt formidabelt. En psykiater jeg var i kontakt med fortalte at ungdommene ikke lenger retter opprøret mot foreldre eller andre autoriteter, men heller innad mot seg selv. Et eksempel er hvordan unge sammenlikner seg med andre. Dette har vi alltid gjort, men med sosiale medier og den online-kulturen vi har i dag sammenlikner man seg ikke bare med klassekamerater, men så og si med hele verden.

– Holder man ting lukket inne, vil det over tid føre til kroppslige plager. Psykomotorikerne opplever dette ved at de får stadig flere unge til behandling. Man kan stille seg spørsmålet om hvem generasjon prestasjon faktisk er, slik noen ungdommer gjorde på toppmøtet som ble arrangert i forbindelse med Ungdoms-OL i vinter. Er det de unge selv, eller er det overambisiøse foreldre som skal gjennomføre Birken på både ski, sykkel og ved å løpe, spør regionlederen.

Svaret får du ikke her, men det er utvilsomt et tankekors. Haugen hevder at tverrfaglig samarbeid i skolehelsetjenesten er avgjørende.

– Mange ønsker seg nok til psykolog, som ikke er en del av grunnbemanningen i tjenesten, mens andre kan få bedre effekt via behandling av kroppen. Da må det være fagpersonell som kan vurdere den enkeltes behov. Flere må se disse barna, det er litt endimensjonalt i dag, mener hun.

Barnas bedriftshelsetjeneste

– Skolen er barnas arbeidsplass, og da må skolehelsetjenesten være deres bedriftshelsetjeneste. Det dreier seg om å ta tak i alt fra inne- og utemiljø til å arbeide med skoleledelsen for å få på plass mer tid til fysisk aktivitet. Vi venter spent på resultatene fra ASK-prosjektet i Sogndal (Active Smarter Kids, journ. anm.), som har gitt barna én time fysisk aktivitet per dag. Signalene er gode, og vi håper på en offentliggjøring i løpet av våren. Så langt ser det ut til at økt fysisk aktivitet i skolen kan føre til mindre mobbing og økte skoleprestasjoner, sier Haugen.

Hun minner også om at tiltaket vil forebygge livsstilssykdommer, og at det kan ha positiv effekt på kreft og osteoporose.

– Det er tid for å handle. Nå har vi etter hvert såpass mye forskning å basere dette på at det er på høy tid å komme i gang, mener regionlederen.

Hun kan også vise til forsøk i Østfold, hvor man har kunnet velge mellom mer prestasjonsbasert kroppsøving og en gruppe som satser mer på gleden av bevegelse.

– Her bør absolutt fysioterapeuter inn. Vi kan se hvem som er i ferd med å falle ut, og bidra til å forebygge via tilrettelegging. En annen elevgruppe som opplever å havne utenfor er unge handikappede. De får ikke karakter i kroppsøving fordi faget ikke tilrettelegges fra skolens side.

Påvirket av media

Synliggjøring er et stikkord i kampen om ressursene, og Haugen mener det har vært en ensidig fremstilling av virkeligheten i media.

– Her snakkes det i all hovedsak om helsesøstre og psykologer. Skolefysioterapeuten er så å si forsvunnet, sier hun.

Vi ber regionlederen spekulere i årsaken:

– Stadig flere barn som fødes med utfordringer overlever. Det innebærer at vi får flere behandlingstrengende i befolkningen, og dermed har denne gruppen blitt prioritert fremfor å arbeide forebyggende i skolen. Ideelt sett burde begge grupper få den oppfølgingen de behøver. Det er også problematisk at fysioterapeuter ikke møter en profesjonsfelle når de skal melde oppover i systemet. Helsesøstre har forskriftsfestet at de skal ledes av helsesøstre, og slik burde det være for fysioterapeuter også. I dag får man ofte beskjed om at «jeg vet ikke hvordan du jobber, så det må du finne ut av selv».

Haugen er også kritisk til hvordan skolehelsetjenesten tradisjonelt har vært utviklet i kommunene.

– Her har i hovedsak helsesøstre stått for arbeidet alene, mens dette er en tjeneste som må baseres på tverrfaglighet. Har man kun en liten fysioterapiressurs inn i skolehelsetjenesten er det her den må benyttes, da får man synliggjort fysioterapeutkompetansen.

- Opp til oss selv

Regionlederen tror etterspørselen etter fysioterapeuter vil øke i takt med at de andre involverte faggruppene blir kjent med hva de kan bidra med.

– Tverrfaglighet gir gjensidig respekt og forståelse, som igjen vil føre til bedre flyt i tjenesten. Da er det også avgjørende at man ikke driver med noen form for henvisningspolitikk internt i tjenesten. Det er et skille mellom å henvise barn til fysioterapeut, og det å ha fysioterapeut som en del av skolehelsetjenesten, understreker hun.

– Vi har aldri vært så nær å få gjennomslag i kommunene, og nå er det i all hovedsak opp til oss selv!