Anbefaler mer bruk av psykomotorisk fysioterapi

Fra Fysioterapeuten nr.2/2016.

I studien Supervision of professionals: Interdependency between embodied experiences and professional knowledge har Aud Marie Øien og Inger Johanne Solheim ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) veiledet ansatte i Nav.

Øien er spesialist i psykomotorisk fysioterapi, og Solheim er klinisk sosionom. Begge jobber nå med forskning og undervisning ved HiSF. I et halvt år ledet de et prosjekt der Nav-ansatte fikk opplæring og oppfølging i psykomotorisk fysioterapi.

– Ved å lære å legge merke til hvordan de anspente seg og ble stresset, klarte de i større grad å bli mer avslappet. Da de var avslappet, var det lettere å lytte til brukerne og gjøre jobben sin bedre, sier Øien.

Kroppslig tilnærming

Hensikten med studien var å gi en annen type veiledning på profesjonsutøvelse enn det tradisjonelle.

– Vi la vekt på veiledning i form av kroppslig tilnærming, basert på psykomotorisk fysioterapi, som en mulig hjelp til å kjenne etter egne kroppslige reaksjoner i utfordrende møter med klienter eller kollegaer. Det å bli kjent med egne kroppslige reaksjoner, for eksempel muskulære spenninger og bremset pust, kan fungere som en kunnskapskilde om seg selv. Det kan gi muligheter til et mer variert handlingsmønster i vanskelige situasjoner. Det kan også bidra til at man blir mer kjent med kroppslige reaksjoner relatert til stress, og til å forebygge og håndtere stress, forklarer Øien.

Etterlyser mer bruk

Forskerne anbefaler at psykomotorisk fysioterapi blir tatt mer aktivt i bruk som forebygging av stress i arbeidslivet.

– Dette vil være viktig både for den enkelte medarbeider, men også for kvaliteten i tilbudet de gir, sier Øien.

I forskningsprosjektet hadde deltakerne faste samlinger og veiledning med forskerne over et halvt år. Der var fokus blant annet å lære seg å kjenne etter ved å bruke kroppslig tilnærming og erfaring. Hvordan sitter jeg eller puster jeg når jeg er stresset? Er det noe jeg kan unngå for å bli stresset? Hva er det som skaper stresset?

Å gjenkjenne stress

– I en jobbsituasjon kan man for eksempel merke at man blir anspent. Da er det viktig å tenke over hva man kan gjøre for å påvirke stresset. I stedet for å sitte på vakt, kan man for eksempel lære å lene seg mer tilbake, sier Øien.

Flere profesjoner kan ifølge Solheim og Øien nyte godt av å reflektere over hvordan kroppen reagerer på stress og hvordan man kan roe ned kroppen.

– Å få hjelp til å takle stress er forebyggende. Når det gjaldt deltakerne i dette prosjektet så vi at stress gjorde dem slitne og ga dem hodepine eller vondt i magen.