Når forskning blir politikk

Vi lever i uvirkelige tider – på mange måter. Forskningsmiljøene har også vært vitne til en endring, som nok ikke er til det bedre.

Publisert Sist oppdatert

Det som skjedde i Wuhan, Kina i januar (eller var det desember), skulle endre verden i overskuelig fremtid. Høye dødstall, nedstengning, karantener, ekstrem arbeidsledighet og økonomisk kollaps i enkelte land er det vi gjerne leser om i mediebildet. Det vi ikke har lest så mye om – før nå – er forskningsjuks og elendig forskning i kjølvannet av denne krisen.

Fraværende kvalitetssikring

Desperate medisinske miljøer etterlyste på et tidlig korona-stadium studier de kunne lene seg på i behandlingen av COVID-19. Som mange av oss vet, er kvalitetssikring av forskning en grunnleggende faktor for at vi skal kunne stole på det vi leser i tidsskrifter. Men kvalitetssikring tar tid. Tid hadde man ikke, og det ble åpnet opp for publisering av ikke-kvalitetssikret forskning - mot at artikler og rapporter ble merket som dette. Små studier ble dermed blåst opp. I større studier "forsvant" pasienter i hopetall. Andre studier bestod av fabrikkerte data. Resultatet av alt dette er selvsagt full forvirring.

Politikken tar over

I etterkant av dette, har både politikken og media slukt resultater fra elendige studier rått, noe som har ført til at artikler har blitt trukket etter at behandling har blitt igangsatt. I motsatt fall har ikke foretrukket behandling plutselig blitt omgjort til «lovende» etter at en viss president gikk god for den. Forskning har blitt politikk. Politikk har blitt forskning. Fagfeller erstattes av politikere, og vipps så har vi en helt ny verden å forholde oss til.

En rimelig kaotisk en sådan. Jeg er tilhenger av at fag og politikk skal gå hånd i hånd – men ikke på denne måten.

John Henry Strupstad, fagredaktør

Powered by Labrador CMS