Når fasitsvarene mangler

Vi har alle et forhold til kunnskapsbasert praksis. Begrepet. De fleste har også hørt om begrepets trebeinte stamme: Forskning, erfaring og brukermedvirkning.

Kristin M. Clarholm og Hege Are-Ekstrøm jobber i Stavanger kommune. De har begge lang erfaring innen rehabiliteringsfeltet. Skrøpelige eldre med et sterkt behov for hjelp er en fellesnevner. Spørsmålet er hvordan disse pasientene – eller brukerne – kan hjelpes på en kunnskapsbasert og effektiv måte?

– Vi leser forskningen, og vurderer resultatene – og så lurer vi på hvordan vi i alle dager skal klare å tilpasse resultatene til den enkelte pasienten. Hva er mulig å gjennomføre hos oss – med våre pasienter? Vi opplever svært ofte at forskningen «ikke passer» til de problemstillingene vi har her, sier Are-Ekstrøm.

Er det forsket for lite på disse pasientene? Er gapet mellom forskning og praksis for stort?

– Forskerne befinner seg nok litt langt unna den kliniske hverdagen vår. Forskning kan føles så avgrenset når fysioterapi som fag er så bredt. For hva er egentlig fysioterapi? Trening eller den gode samtalen? Og hvordan skal man kunne forske på hele spekteret av faget, spør Kristin M. Clarholm.

Ingen mennesker er like. Enkelte diagnoser og tilstander er nok «lettere» å behandle enn andre. Clarholm og Are-Ekstrøm uttaler at de nok preges av litt «forskningsfrustrasjon». Kanskje er det provoserende å oppleve at det forskes relativt lite på de skrøpeligste eldre?

Grunnen til at det forskes mindre på denne pasientgruppen er sammensatt. En av flere grunner til dette er at brukergruppen er kompleks og har sammensatte utfordringer, ifølge Maria Bjerk ved Folkehelseinstituttet.

Litteraturen går ikke alltid overens med praksis. To av de tre beinene i den kunnskapsbaserte stammen kan for mange kanskje oppleves tidvis å stå i direkte konflikt med hverandre.

Så er spørsmålet: Er dette en reell konflikt? Eller handler kunnskapsbasert praksis mer om bevisstgjøring? Bevisstgjøring om hvor du som helseperson henter din kunnskap fra? Og om evnen til å kritisk vurdere denne kunnskapen? For deretter å evaluere egen praksis – basert på denne bevisstgjøringen rundt egen kunnskapsinnhenting?

Nina Kløve og Vegard Horne står for ulike syn i fagdebatten om barn med funksjonsnedsettelser bør benytte ståstativ som hjelpemiddel. Hvordan skal helsepersonell stille seg når det ikke finnes et absolutt fasitsvar? Debatten kan følges her.

Denne gangen kan du også fordype deg i en etterlengtet artikkel for mange fysioterapeuter. Tove Dragesund og Aud Marie Øien har gjort en scoping review på psykomotorisk fysioterapi. Hva sier egentlig forskningen om denne delen av faget? Artikkelen gir oss ikke et svar på om norsk psykomotorisk fysioterapi virker eller ikke. Til det er forskningsgrunnlaget for spedt. Men den sier noe annet: Forskningen innen dette feltet har ekspandert gradvis de seneste 20 årene. Og: Det er behov for ytterligere forskning for å videreutvikle behandlingstilnærmingen.

Av John Henry Strupstad, ansvarlig redaktør