«Nå sitter det i hodet»: Hva bør inngå i retur-til-idrett-vurderingen av pasienter med fremre korsbåndskade?

Anne Gro Heyn Faleide, spesialfysioterapeut, ph.d., Rehabiliteringsavdelingen ved Haraldsplass Diakonale Sykehus og Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen.

Hovedveileder: Eivind Inderhaug, Universitetet i Bergen

Biveiledere: Liv Heide Magnussen, Høgskolen på Vestlandet. Bård Erik Bogen, Høgskolen på Vestlandet og Haraldsplass Diakonale Sykehus. Torbjørn Strand, Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Originaltittel: “It’s all in my head now” Readiness for return to sport after anterior cruciate ligament reconstruction.

Disputas fant sted 16. Desember 2022.

Ruptur av fremre korsbånd er en fryktet skade for personer som er fysisk aktive eller driver idrett. På kort sikt står pasientene overfor smerter, nedsatt funksjon og en krevende opptrening, enten de opereres eller ikke. På noe lenger sikt har de økt risiko for å skade seg på nytt og for å utvikle artrose. Selv om mange pasienter har som mål å vende tilbake til idretten sin etter en korsbåndskade er det langt fra alle som klarer dette. Før pasientene eventuelt gjenopptar idrett gjennomgår de gjerne retur-til-idrett-testing der det vurderes om pasientene er klare for å delta i aktiviteter som setter høye krav til knestabilitet igjen. Det er uklart hvilke tester og kriterier som bør utgjøre grunnlaget for avgjørelsen om å vende tilbake til idrett. Så langt har ulike fysiske tester vært vektlagt, men pasientene kommenterer selv ofte at «nå sitter mye i hodet» når de møter til retur-til-idrett testingen. Derfor har evaluering av psykologisk beredskap for å returnere til idrett blitt foreslått som en komponent i denne vurderingen. Videre er det uklart om grad av laksitet («slakk») i kneet etter korsbåndsrekonstruksjon bør vektlegges. Få studier har prospektivt undersøkt nytteverdien av funksjonelle tester, psykologisk beredskap og grad av knelaksitet i retur-til-idrett-vurderingen etter korsbåndsoperasjon: Hva sier disse testene oss egentlig?

Hovedhensikten med dette prosjektet var derfor å undersøke prediktiv validitet av et retur-til-idrett-testbatteri, som inkluderte kartlegging av psykiske og fysiske aspekter av beredskap, etter korsbåndsoperasjon. Et tilleggsmål var å utforske forholdet mellom de fysiske testene (spesielt grad av knelaksitet) og psykologisk beredskap. Var de som skåret lavt på fysiske tester mer redde for å utfordre kneet sitt?

I studie 1 ble et spørreskjema som kartlegger psykologisk beredskap for å returnere til idrett, The Anterior Cruciate Ligament–Return to Sport after Injury Scale (ACL-RSI-skala) oversatt fra engelsk til norsk. Deretter ble måleegenskapene til det norske skjemaet undersøkt. 197 pasienter ble inkludert 9-12 måneder etter korsbåndsrekonstruksjon. De fylte ut ACL-RSI-skala og andre spørreskjema som målte relaterte fenomener (knefunksjon, bevegelsesfrykt). I tillegg gjennomførte og styrketester av lårmuskulatur. Sekstien pasienter fylte ut ACL-RSI-skala to ganger med én ukes mellomrom for vurdering av reliabilitet. For å undersøke prediktiv verdi (studie 2) av den kombinerte retur-til-idrett vurderingen (psykisk og fysisk beredskap), ble 129 pasienter fra samme kohort fulgt opp to år etter operasjon. Retur til samme nivå og type idrett som før operasjonen og nye kneskader ble registrert. I studie 3, ble pasienter som hadde gjennomgått klinisk undersøkelse med måling av knelaksitet (Lachman test, Pivot Shift test og instrumentert måling, KT-1000) og som hadde fylt ut ACL-RSI-skala (N=132) inkludert i analysene for å undersøke assosiasjonen mellom psykologisk beredskap og knelaksitet samt prediktiv verdi av knelaksitet.

I studie 1 fant vi at ACL-RSI-spørreskjemaet hadde gode måleegenskaper (validitet og reliabilitet). Skjemaet er nå tilgjengelig for bruk i Norge (for norsk versjon: se lenke nederst på siden). Studie 2 viste at kun 42% av pasientene hadde returnert til idretten sin to år etter operasjon. Pasienter med høyere/bedre ACL-RSI skår returnerte i større grad til idretten sin. En ACL-RSI skår på ˂47 identifiserte pasienter som stod i risiko for å ikke returnere med 85% sensitivitet og 45% spesifisitet. Hverken hoppetestene eller styrketestene predikerte evne til å returnere til idrett. Kun 29 pasienter bestod alle kriteriene i testbatteriet og ble «klarert» for å returnere. Ingen av disse pådro seg en ny kneskade innen to år etter operasjon. Blant de som ikke bestod retur-til-idrett-kriteriene var det 13 pasienter som fikk nye kneskader (P=0.037). I studie 3 fant vi at høyere ACL-RSI skår og mindre knelaksitet (KT-1000 måling) predikerte evne til å returnere til idrett med en forklart varians på 33%. Det ble funnet små til ingen assosiasjoner mellom psykologisk beredskap for retur til idrett og grad av knelaksitet, hoppeevne og styrketester.

Implikasjonene av dette arbeidet er at evaluering av hvor psykologisk beredt pasienter er for å utfordre kneet sitt og undersøkelse av knelaksitet bør inngå i retur-til-idrett-vurderingen. Dette er ikke standard i dag. De funksjonelle testene (hoppetester og styrketester) predikerte ikke hvorvidt pasientene returnerte til idrett eller ikke. Det er imidlertid interessant at ingen av dem som bestod testene skadet seg på ny i løpet av oppfølgingsperioden på to år. Dette indikerer at de funksjonelle testene kan være informative om pasientenes risiko for å skade kneet sitt på nytt, men videre arbeid trengs for å undersøke dette. Den beskjedne assosiasjonen mellom psykologisk beredskap og grad av slakk i kneet, hoppeevne og styrke tyder på at det er mange andre faktorer enn dette som påvirker hvor beredt man føler seg for å returnere til idrett – og det er derfor avgjørende å ha et mer helhetlig fokus i retur-til-idrett-vurderingene fremover.

Artikler

1. Faleide AGH, Inderhaug E, Vervaat W, Breivik K, Bogen BE, Mo IF, Trøan I, Strand T & Magnussen LH: “Anterior Cruciate Ligament-Return to Sport after Injury Scale: Validation of the Norwegian Language Version”. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2020 Aug;28(8):2634-2643

2. Faleide AGH, Magnussen LH, Strand T, Bogen BE, Moe-Nilssen R, Mo IF, Vervaat W & Inderhaug E: “The Role of Psychological Readiness in Return to Sport Assessment after Anterior Cruciate Ligament Reconstruction”. Am J Sports Med. 2021 Apr;49(5):1236-1243

3. Faleide AGH, Magnussen LH, Bogen BE, Strand T, Mo IF, Vervaat W & Inderhaug E: “Association Between Psychological Readiness and Knee Laxity and Their Predictive Value for Return to Sport in Patients With Anterior Cruciate Ligament Reconstruction”. Am J Sports Med. 2021 Aug;49(10): 2599-2606

Vil du lese avhandlingen? Den er tilgjengelig her: "It's all in my head now" Readiness for return to sport after anterior cruciate ligament reconstruction (uib.no)

Norsk versjon av ACL-RSI finner du her: ACL-RSI norsk versjon.pdf (haraldsplass.no)