Muskulatur, stress og ferdigheter

Fagartikkelen, mottatt 08.04.2010 og godkjent 05.10.10, er redigert av Kjartan Vårbakken og ikke eksternt fagvurdert.

Sammendrag
Fagartikkelens hensikt er å dele kliniske refleksjonserfaringer om muskulaturens egenskaper og uttrykk som følger av stress, og konsekvenser dette kan ha for idrett og fysioterapipraksis.
Muskulatur har styrke og bevegelighet, men kan også beskrives i psykologiske termer ved deres nærvær og fylde. Som oftest fokuserer vi på å trene styrke og bevegelighet, men det er nærværet og fylden som først blir berørt ved stress.
Stress kan virke positivt på det fysiske og tekniske aspekt av muskulaturen, men negativt på det psykologiske og sosiale aspekt i forhold til muskelens ferdighet og utførelse.
Begrepene nærvær og fylde, som vi bruker for å beskrive det psykososiale aspekt ved muskulaturen, kan graderes på en skala fra sterkt underspent til sterkt overspent. Stress virker forskjellig på overspent og underspent muskulatur. Når stresset rammer en overspent muskel, vil den bli mer spent, og en underspent vil på samme måte bli mer underspent. Begge deler utløser forskjellig utførelse. En overspent muskel merkes mer når den spenner opp ytterligere. Det gjør at personen kan merke sitt stress. Når en underspent muskel spenner av, merkes muskelen mindre, og den vil som regel bli helt borte fra bevisstheten. Det innebærer at personen ikke får noen signaler fra muskulaturen om at han er stresset, og derfor vil han ikke være i stand til å utføre noen korrigerende handling.
En idrettsutøver har, i likhet med alle andre, både over – og underspenninger i muskulaturen. Fordi muskelgrupper ofte er så finjustert i utførelsen av sammensatte bevegelsesferdigheter, vil tap av nærvær og fylde i det muskulære ofte kunne ha dramatiske effekter. Ferdighet og bevegelsesmønstre som er lært og trenet gjennom år, kan under stress totalt forsvinne. Det positive er at ulikheter i spenningsmønster kan utnyttes terapeutisk.
Nøkkelord: Muskel, spenning, nærvær, ferdighet, fysioterapimodalitet, exercise.

Title: Sports and presence: muscles, stress and skills
Abstract
An intention of the article is to share clinical experiences of reflection about characteristics of the musculature and expressions in accordance with stress, and consequences this can have for sport and physiotherapy practice.
The muscles of a person have strength and flexibility, but can be described in psychological terms also by their presence and fullness. Most often we focus on training strength and flexibility. However, it is the muscles’ presence and fullness that is first affected by stress like in a competitive situation.
Stress can have a positive effect on the physical and technical aspects of the muscles, but a negative impact on the psychological and social aspects relative to muscle skills and performance.
The terms presence and fullness, which we use to describe the socio-psychological aspects of the muscles, can be graded on a scale from greatly over-relaxed to greatly over-tensed. Stress affects tensed and relaxed muscles differently. When an over-tensed muscle is affected by stress, it will become even more tensed, and an over-relaxed muscle will likewise become more relaxed. Both effects impair performance. It is a fact however, that while an over-tensed muscle will be felt physically more easily, an over-relaxed muscle will not be noted and it will usually become entirely absent in the persons mind. This means that a stressed person with over-relaxed muscles does not receive any signals from the muscles, and therefore he will not be able to execute any corrective action.
An athlete has, like all others, both over-relaxed and under-tensed muscles. Due to the fact that muscle groups often are so finely tuned in performing complex movement skills, the lack of muscle presence and fullness can often have dramatic effects. Skills and movement patterns thought and exercised over years can totally disappear under stress. The positive thing is that therapists aware of differences in tension can use it to improve therapy.
Keyword: Muscle, tension, presence, skill, sports, physical therapy modality, therapy.

Innledning
Når en situasjon oppfattes som truende, utløses stress i organismen. Det enkleste og mest effektive tiltak mot stress, er å forlate situasjonen som skaper stress. Men ofte oppstår stresset der man er mest knyttet, eller som i idrett, når konkurransen er på sitt viktigste.

Gjennom mange år har jeg som psykoterapeut arbeidet med mennesker som har vært utsatt for livstruende hendelser. Mange av disse har oppsøkt meg fordi de i ettertid ikke har kommet fri fra stresset som den livstruende hendelsen skapte. Hendelsen har for de fleste vært voldsom. Mange regner det som et rent hell at de overlevde. Selv tror jeg overlevelse ikke hadde vært mulig om ikke kroppen hadde reagert som den gjorde ut i fra dype ressurser som finnes i det instinktive. Personen har i situasjonen prestert langt ut over det normale. Men klienten kommer ikke til meg med sin evne til å prestere. Han kommer med de problemene som stresset i ettertid har skapt i hverdagen. Da forventes det av meg som behandler en innstilling mot omsorg, og en evne til å møte han på det mest sårbare. Denne innstillingen i retning av omsorg har naturlig sløret min oppmerksomhet mot selve prestasjonen. Ferdighetsaspektet kommer lett i bakgrunnen der omsorgsbehovet er stort. Det er en alminnelig dynamikk knyttet til terapeutisk virksomhet, men innebærer samtidig mindre kontakt omkring viktige ressurser hos klienten.

Annerledes har det blitt når jeg nå det siste året har arbeidet med idrettsutøvere på høyt nivå. Omsorgen har kommet i bakgrunnen, og ferdigheten har kommet mer i fokus, slik det er naturlig når målet er å bidra til prestasjon på høyt nivå. Inngangen til dette området har vært et engasjement som mental trener ved Norsk Toppidrettsgymnas (NTG).

I mitt møte med idrettsutøveren står omsorg fortsatt sentralt. Det er en forutsetning for god kontakt. Men fokus blir allikevel ferdighet og prestasjon, og ofte i sammenheng med stress. Dette skiftet i fokus fra omsorg til prestasjon under stress, har ført til at jeg er blitt mer bevisst hvordan kropp og muskulatur reagerer når det oppstår stress – hva enten det dreier seg om stress i det alminnelige liv eller det stresset som oppstår når konkurransen spisser seg til.

Stress i idrett og behandling
En viktig side ved idrett på høyt nivå er at det ofte skapes situasjoner med stress under konkurranse. Stress er knyttet til prosesser i det autonome nervesystem som gir en indre intensitet som følge av et ytre press. Presset kan være reelt eller forestilt.

Jeg har i en tidligere artikkel beskrevet prosesser knyttet til det autonome nervesystem under press i konkurransesammenheng (1). Men stress påvirker organismen på flere nivåer. Her vil det handle om hvordan stress virker inn på kroppens muskulatur. Fokus vil særlig være på hvordan stress påvirker det psykologiske og sosiale aspekt ved en idrettsutøvers muskulatur.

Jeg vil også synliggjøre hvordan underspent og overspent muskulatur reagerer forskjellig på stress. Og jeg vil særlig legge vekt på å få fram hvordan den underspente muskulatur reagerer på stress, og hva det gjør med en persons ferdigheter. Mitt inntrykk er at dette er ukjent dynamikk for de fleste idrettsutøvere. Mitt inntrykk er også at fysioterapeuter stort sett nærmer seg pasienters muskulatur som om underspenninger ikke fantes, og at det er lite fokus på at de fleste pasienter, uavhengig av lidelse, med sannsynlighet har stress som viktig del av sitt problem.

Artikkelens hensikt er å hjelpe idrettsutøvere, som gjennom økt nærvær kan bedre sine prestasjoner. Men den er også skrevet for behandlere, og i første rekke fysioterapeuter, som behandler lidelser knyttet til muskulatur og skjellett.

Hoveddel
Muskulatur beveger, og dypest sett mot kontakt
Mennesket beveger og uttrykker seg ved hjelp av sine muskler. Muskulaturen deltar ikke bare i vår fysiske bevegelse, men er del av hele vår fysiske og psykiske handlingsberedskap. En muskel bidrar til bevegelse omkring leddet den er festet, men i bevegelsen ligger det også en retning mot kontakt. Mennesket er et sosialt vesen som av natur søker sosial kontakt (2). Erfaringer som barnet gjør seg omkring kontakt, knyttet til barnets motoriske utvikling, har avgjørende betydning for dets personlighetsutvikling (3). På den måten er den voksnes personlighet i stor grad nedfelt som erindringer i det muskulære, samtidig som muskulaturen representerer både muligheter og begrensinger i den alminnelige livsutfoldelse.

Muskulaturen er både fysisk-teknisk og psyko-sosial
Muskulatur har styrke og bevegelighet, og den har nærvær og fylde. I idrettssammenheng er det stort sett styrke og bevegelighet som står i fokus under trening. Nærværet og fylden blir som regel henvist til dagsformen, om man har lyst til aktivitet eller om man kjenner seg pigg og opplagt. Styrke og bevegelighet er knyttet til muskulaturens fysiske og tekniske side, mens nærvær og fylde henger sammen med muskulaturens psykologiske og sosiale side.

Nærværet er den bevissthet som er knyttet til den enkelte muskel, mens muskelens fylde sier noe om energi og livlighet i muskelen. En muskel med nærvær har fylde – og motsatt – fylde gir nærvær i muskelen.

Nærværets forskjellige uttrykk
Mennesket har en medfødt evne til våkenhet. Det er en del av livet å være våken, men graden av nærvær i det våkne, kan variere fra person til person, og fra situasjon til situasjon for den enkelte. Selve nærværsbegrepet kan også ha minst tre ulike innhold eller uttrykk: tilstedeværelse, oppmerksomhet og nærvær.

Det første er tilstedeværelse, et sentralt begrep i Gestaltterapi, der ekte tilstedeværelse innebærer å være nærværende med alle deler av sin personlighet. En person som for eksempel evner å skille mellom det han sanser og det han forestiller seg om det han sanser, er mer nærværende enn den som ikke har bevissthet på det sansende grunnlag for sin forestilling. En nærværende person har også kontakt med sine følelser, og han evner både å merke og romme sine handlingsimpulser før han tar stilling til og utfører sine handlinger (4).

Det andre, oppmerksomhet, er en annen vinkling på nærvær knyttet til oppmerksomhetsevnen i handling slik det formidles i zenbuddhistisk sammenheng. En handling med nærvær utføres da hver gang som om det var første gang den ble utført. En handling uten nærvær betraktes i denne sammenheng som en vane. Nærvær i handling forutsetter her dypest sett en tilstedeværelse i øyeblikket (5).

Det tredje, nærvær, er en norsk oversettelse av begrepet mindfullness som det de senere årene har oppstått en bevegelse rundt i USA. Denne form for nærvær er også knyttet til øyeblikket og er først og fremst forankret i evnen til å merke seg selv gjennom indre sansning (6). Det vil si en indre sansning som trekker oppmerksomheten inn mot øyeblikket.

Alle de tre uttrykkene for nærvær kan være nyttige for en idrettsutøver å utvikle, men i artikkelen gis hovedfokuset til det muskulære nærvær slik det er vektlagt innen mindfullness-bevegelsen.

Muskulaturens energi, liv og fylde
Fylde er betegnelse for en muskels konsistens. Konsistens er et overordnet begrep for stivhet og stivhetsgrad i muskelen (7). I Bodynamikkanalysen er det utviklet en metode for testing av muskulaturens fylde gjennom trykk og strekk (8). Trykket eller strekket utløser et svar fra den aktuelle muskel, som kan graderes på en skala fra sterkt underspent til sterkt overspent. Det er utviklet en skala på fire grader av spenning på hver side av det nøytrale. En muskel med nøytral spenning vil være energifull, smidig og livlig. Den har et sunt nærvær og en sunn fylde. Det innebærer at muskelens psykologiske og sosiale ferdighet er tilgjengelig for personen. Et eksempel kan være leggmuskelen som fysisk bidrar til bevegelse fremover.

Psykologisk er leggmuskelen også delaktig i evnen til å stå fram med seg selv. En underspent muskel er preget av en form for oppgivelse i måten å svare på. Den mangler den nødvendige energi til å fylle seg selv opp etter trykket eller draget. Den underspente muskel mangler grader av nærvær og fylde, noe som innebærer at de psykologiske og sosiale ferdigheter i tilsvarende grad er oppgitt hos personen. I eksemplet får ikke personen noen impuls til å stå fram med seg selv i sosiale sammenhenger, impulsen er mer eller mindre oppgitt.

Den overspente muskel er derimot preget av motstand mot trykket eller draget, som om den ikke helt vil åpne for den energi som er i muskelen. Den overspente muskel har grader av tilbakeholding av impuls til handling. Det innebærer at de psykologiske og sosiale ferdigheter i tilsvarende grad er tilbakeholdt eller hemmet hos personen (9). I eksemplet holder personen impulsen fra leggmuskelen til å stå fram med seg selv tilbake.

Musklers fysisk-tekniske aspekt
Mange har erfart hvordan kroppen har prestert langt ut over det vanlige i livstruende sammenhenger (10). På bakgrunn av slike erfaringer kan man anta at stress virker stimulerende inn på muskulaturens fysiske og tekniske aspekt. Det er mulig at noe av forklaringen på økningen i styrke og bevegelighet er knyttet til aktivering av facielaget omkring muskelen, mer enn en økning av styrke i muskelfibrene. Kunnskapen om facielagets innvirkning på en bevegelse er begrenset, men testing tyder på at facielaget aktiveres allerede i forberedelsen til en handling som en form for intensjon til den påfølgende handling (11). Jeg tror dette intensjonsnivået i en handling er årsak til at det ofte går galt når en idrettsutøver ombestemmer seg rett før en handling skal utføres. Selv kjenner jeg til det fra tennis hvor jeg utallige ganger har slått feil etter å ha ombestemt meg med hensyn til slagets retning, og hvor jeg like mange ganger har bestemt meg for at jeg fra da av aldri mer skal endre en allerede tenkt retning. Når det gjelder stress i det fysiske og tekniske, skiller jeg her ikke mellom muskelfibre og facielag, men nøyer meg med å fastslå at det fysiske og tekniske aspekt ved muskulaturen styrkes ved stress.

Muskulaturens psyko-sosiale aspekt
Stress virker begrensende på en muskels fylde. Det blir tydelig når vi ser på hva som skjer med spenningsgraden på en overspent muskel når den påvirkes av stress. En utøver merker godt hvordan bevegelse og ferdighet blir hemmet når stress fører til økte spenninger i muskulaturen. En fordel med oppspenningen er at han blir oppmerksom på sitt stress.

Den nære sammenhengen mellom fylde og nærvær gjør at også nærværet svekkes under stress. En stivnet muskel merkes mindre enn en smidig muskel i den forstand at muskelens impuls til kontakt blir lenger unna den våkne bevissthet. En muskel som skifter til en kraftig overspenning kan føre til smerte i muskelen. Men det betyr ikke at personen kommer mer i kontakt med muskelens iboende evne til impuls til kontakt Tvert om, smerten fører til redusert evne til indre sansning. Kontakt med impulsen til handling svekkes når smerten tar overhånd. Forklaringen på dette kan ligge i at smerteopplevelsen skaper en distanse til selve smertestedet. Smerte er en opplevelse knyttet til en forestilling og ikke en registrering knyttet til en indre sansning. Dersom man kommer inn til den indre sansning av stedet der smerten sitter, er det god mulighet for at smerten forsvinner (12).

Spenningstype vs stressreaksjon
Et kjennetegn ved overspent muskulatur er som nevnt, at den merkes når den spenner seg, og at ferdigheten den deltar i hemmes. Det gjør at oppspenningen på forskjellig måte gir utøveren signal om et mulig stress i organismen. Når det gjelder den underspente del av kroppens muskulatur, blir det annerledes. Underspent muskulatur merkes i utgangspunktet ikke. For når underspent muskulatur blir stresset, så øker underspenningen. Det innebærer at kontakten med den svekkes ytterligere, og ferdigheten den deltar i svekkes eller forsvinner helt (11). Dette kan få store utslag i forhold til innøvde ferdigheter. I verste fall kan en idrettsutøver midt i konkurransen miste ferdigheter som han har trenet gjennom mange år. Det tror jeg mange idrettsutøvere i likhet med meg selv har erfart, uten at de helt har forstått hvorfor.

«Låsning» vs «kollaps»
Dersom en overspent muskel stresses helt til ytterpunktet, kan det oppstå en form for låsning i bevegelsen på grunn av muskulaturens stivhet. Hvis en underspent muskel blir kraftig stresset over tid, er ytterpunktet kollaps (11). Kollaps eller sammenbrudd i bevegelsen kommer som regel brått på utøveren, fordi prosessen mot sammenbruddet har skjedd uten signal i form av stivhet eller smerte. Det er først når overbelastningen på en underspent muskel har slått ut i skade på ledd eller det oppstår betennelse i facier eller muskelfibre (eller sener eller senefester), at det merkes. Hvis man ikke i tide registrerer at det handler om underspent muskulatur som er overbelastet, er det fort gjort å havne i en ond sirkel hvor overbelastningen skaper nytt stress, som igjen fører til ny overbelastning og så videre, inntil det ender med sammenbrudd eller kollaps.

Overspenning og strekk, underspenning og motstand
Fra mitt arbeid med klienter som har kraftige sjokk, erfarer jeg at mange har tydelige asymmetrier i muskulaturen der enkelte muskel-par er underspent på høyre side av kroppen og overspent på venstre, eller motsatt. Det har tydeliggjort for meg at de to spenningstyper reagerer forskjellig på samme tilnærming. En overspent muskel har åpenbart godt av strekk. Det gir retning mot større fylde og økt nærvær hos klienten. Kroppens muskulatur har også en viktig funksjon i å romme det rent følelsesmessige. Psykologisk fører strekket til at det følelsesmessige som er knyttet til muskulaturen ofte kommer mer til bevissthetens overflate, med mulighet for bearbeiding i det personlige.

Men så har det vist seg at samme type strekk på den tilsvarende underspente muskelen har hatt motsatt virkning. Klientens evne til å merke egen handlingsimpuls har blitt betydelig svekket gjennom det at underspenningen har økt gjennom strekket. Klienten formidler at han blir mer fjern når den underspente muskelen får et strekk, og i bearbeidingen av det følelsesmessige har det vist seg vanskelig å få tak i muskulaturens følelsesmessige innhold. Hvis jeg i stedet for å strekke i de underspente musklene, gir dem ulik form for avpasset motstand, kommer følelsene fram som en følge av at muskelen fyller seg mer opp. Oppbygging av motstand har på den underspente muskel ført til det samme som strekket på den overspente muskel på den motsatte siden.

Kraftutløsende bevegelser
I idrett står de kraftutløsende bevegelser sentralt, som for eksempel i ulike typer kast og sprang. En overspent muskel øker sitt nærvær og sin fylde gjennom kraftutløsende bevegelse, mens den underspente taper nærvær og fylde ved samme type bevegelse (11). Den overspente gir mer slipp, og det øker personens nærvær. Den underspente muskel gir også mer slipp, men det svekker personens nærvær. På den måten vil de med overveiende overspent muskulatur ha bedre forutsetninger for typisk kraftutløsende idretter som spydkast, kulestøt og tennis. Personer med overveiende underspent muskulatur vil derimot kunne profitere på idretter som vektløfting, klatring og kanskje også svømming. Dette som eksempler på sammenheng mellom idrett og spenningstype. I praksis vil det for den enkelte utøver være gunstig å finne fram til både sine over- og underspenninger, og legge opp treningen deretter.

Behandlingsprinsipper og -kulturer
Strekk i overspendt muskulatur gir mer nærvær, mens strekk i underspent muskulatur gir redusert nærvær. Strekk av muskel kan virke positivt på noen, men negativt på andre, alt etter musklenes særtrekk. Dyp massasje har etter min erfaring samme effekt. Dyp massasje hjelper en overspent muskel mens det undertrykker en underspent. Dette blir særlig tankevekkende i en idretts – og behandlingskultur hvor strekk og massasje generelt er betraktet som beste form for restitusjon og behandling av muskulatur. En generalisering som ikke skiller ulike spenningstrekk mellom muskler.

Det ligger i sakens natur at en utøver har vansker med å nærme seg sine underspente muskler på adekvat måte fordi de nesten ikke merkes. I tillegg vil det også hos de fleste være en naturlig motstand mot å nærme seg de underspente musklene, fordi disse ofte representerer det oppgitte i personligheten.

Metode for oppspenning
De siste årene har den danske psykoterapeuten Merete Holm Brantbjerg utviklet en egen metode for oppspenning i underspent muskulatur med vekt på å støtte klienten i å finne fram til det hun kaller rett dosering (11). Og gjennom det, utvikle evnen til selv å styre oppvåkningen i det underspente. Her ligger nøkkelen til økt nærvær i det underspente, det at personen selv bestemmer grad av styrke og tempo i behandlingen. En forutsetning for en slik tilnærming er imidlertid at behandler også for sin egen del er opptatt av nærvær og nærværets betydning.

Underspent muskulatur kan sammenlignes med de stille elevene i en klasse. De lar seg sjelden merke, og det nytter lite å rope til dem. De må i det stille støttes fram. Slik er det også med de underspente musklene. De må støttes fram på en måte som gir personen en opplevelse av selv å styre oppbyggingen av spenningsgrad. De underspente musklene synes ikke å skulle ha strekk eller massasje; de skal i stedet spennes opp gjennom egen kraft og avpassede styrke, og eventuell svak berøring fra behandler som invitasjon til å merke.

På denne måten har jeg i mange sammenhenger fått fram skjulte ressurser hos personer med dyp oppgivelse i det muskulære nærvær. Det har vært berørende å bevitne denne form for muskulær og kroppslig oppvåkning. Og interessant nok, gjennom forsiktig oppspenning i det underspente, opplever mange at plagsomme spenninger slipper. Dette er tidligere godt beskrevet av den norske fysioterapeuten Lillemor Johnsen (13).

I det siste halvåret har jeg også brukt denne kunnskapen på idrettsutøvere på høyt nivå. Fordi bevegelsene på høyt ferdighetsnivå ofte er så presise, og over lang tid innøvet, blir det også tydelig når ferdigheten tapes. Denne presisjonen i bevegelse gjør det relativt enkelt å finne fram til hvilken muskel som er underspent og som fører til at nærværet svekkes.

En vanskelighet i arbeidet med idrettsutøvere på høyt nivå ligger i at det er uvant for dem å skulle trene så forsiktig som det underspente krever. Idrettsutøvere er stort sett oppdratt til ikke å merke sin kropp når det gjelder som mest, og blir ofte i starten noe tvilende når jeg foreslår stillhet og forsiktighet i oppbyggingen av nærvær i underspent muskulatur.

Det er en voksende interesse omkring nærværets betydning både når det gjelder livskvalitet og evne til å takle stress. Både i Danmark og i Sverige pågår det USA-inspirert fra studier med ulike former for nærværstrening i skolen (14). Jeg tror det også innen idretten bare er et tidsspørsmål før trening i nærvær blir like selvfølgelig som trening av styrke og bevegelighet. Jeg håper i hvert fall på en slik utvikling, ikke minst fordi det også vil gi noe positivt til holdninger som respekt og medfølelse for andre, verdier som idretten gjerne vil identifisere seg med. Artikkelen er også ment som bidrag i denne retning. Et økt nærvær vil for de fleste idrettsutøvere fremfor alt gi et bedre liv og, slik jeg ser det, også bedre prestasjoner på og utenfor idrettsarenaen.

Oppsummerende avslutning
Idrett har muskulatur, stress og ferdigheter som sentrale elementer. Muskulaturen reagerer og handler både i det fysiske og tekniske, men også i det psykiske og sosiale.

I det psykososiale perspektiv blir spenningsgrad og type spenning av stor betydning for utførelsen av de innøvde muskulære ferdighetene.

Under stress, som nesten alltid er en viktig ingrediens i idrett, reagerer over- og underspent muskulatur forskjellig: Den overspente muskel gir signal om stress, mens den underspente muskel ikke gir slike signaler. I stedet tapes kontakten med den underspente muskelens naturlige impuls, og den innøvde ferdighet muskelen deltar i kan helt forsvinne. Det uten at personen forstår at det er stress i organismen.

Terapeutisk kan strekk og dyp massasje hjelpe overspente muskler, mens stillhet og personlig avpasset motstand i muskelspesifikke øvelser kan hjelpe underspente muskler. Samlet kan dette gi bedrede ferdigheter og evner til nærvær.

Litteratur
1. Jahnsen J. Nevropsykolologisk tilnærming til mental trening av idrettsutøvere: Et perspektiv for fysioterapeuter? Fysioterapeuten 2010; 77(4): 22-3. Tilgjengelig på www.fysioterapeuten.no
2. Bowlby J. En sikker base. 1. utgave. Fredriksberg: Det lille forlag, 1994.
3. Jarlnæs E (red). Betydningen af at høre sammen. Forlaget Kreatik: København, 1995.
4. Perls F. Gestaltterapi. København, 1972.
5. Suzuki S. At begynde, hvert øjeblik – en zen–mesters uformelle vejledning i meditasjon. Dansk utgave. Århus: Klim, 2000.
6. Kabat-Zinn J. Comming to our senses – healing ourselves and the world through mindfullness. New York, 2005.
7. Heir Bunkan B. Kropp, respirasjon og kroppsbilde: ressursorientert kroppsundersøkelse og behandling. 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget 1996.
8. Bernhardt P Isaacs J. The Bodymap. A Precise Diagnostic Tool for Psychotherapy. Tilgjengelig på www.bodynamicusa.com/documents/body_map.html 9. Macnaughton I. Embodying the Mind and Minding the Body. Creative Press: Albany, 1997.
10. Jahnsen L. Når kroppen må romme mer enn den tåler. Embla fontene 6/2003. 11. Holm Brantbjerg M. Hyporespons – den skjulte utfordring i mestring av stress. København, 2009.
12. Saltonstall E. Kinetic awareness. New York 1988.
13. Johnsen L. Det frigjørende åndedrett: integrert respirasjonsteori/terapi/ med et tillegg om autonomi og samfunn. Oslo: Pax, 1995.
14. Nielsen AM. Eksistens og nærvær. Kognition og Pædagogik 2009; 71(19): 2-5.