Skal fysioterapeuter ta mer miljøansvar?

Det er tre år siden nå. Tre år siden Filip Maric tenkte at det er på høy tid noen tar et overordnet ansvar for å sette søkelyset på miljøbevisst, miljøvennlig og bærekraftig fysioterapi i verden.

Publisert

Siden har det blitt en egen organisasjon av det. EPA. Environmental Physiotherapy Association. De har per nå over 500 medlemmer og deltok nylig på Verdenskongressen. Til neste år skal Filip Maric og Tobba Therkildsen Sudmann ha workshop på Fysioterapikongressen.

Der skal sammenhengen mellom miljø, helse og fysioterapi debatteres. Ord som bærekraftig fysioterapi, èn helse og miljøvennlig fysioterapi skal på kartet. Der og her. For nå er det på tide. Eller?

- Vi sier på ingen måte at vi sitter med fasiten på hva som er miljøvennlig fysioterapi, eller hvordan fysioterapeuter skal jobbe for å sette mindre miljøavtrykk. Vi har heller ikke den fulle og hele oversikt over temaet. Men vi ønsker å sette fokus på hva det er og hva som trengs. Og vi håper flere vil være med å ta debatten.

Det sier både Sudmann og Maric. Maric er universitetslektor, og jobber ved fysioterapiutdanningen ved Universitetet i Tromsø. Sudmann er professor i folkehelse, og jobber ved Institutt for helse og funksjon ved Høgskulen på Vestlandet.

Utetrening er bra for miljøet.
Utetrening er bra for miljøet.

I samtale med Fysioterapeuten på Teams er Maric entusiastisk og fremoverlent. Det haster med å sette miljø på dagsordenen generelt, og innen fysioterapi spesielt. Ikke fordi fysioterapeuter er miljøverstinger, men fordi de kan bli bedre. Profesjonen har forbedringspotensial, mener han.

- Jeg er hundre prosent sikker på at fysioterapeuter har et stort potensial til å bidra med nye ideer, forbedringer og tilnærminger for å redusere klimaavtrykket. Det er vel strengt takk ikke bare et potensiale, men noe som vil skje.

Maric lener seg frem og tilbake i stolen, mens han prater. Det ene argumentet avløser det andre. Han henter frem ulike artikler for å underbygge det han sier. Like viktig er det for ham at han ikke sitter på den hele og fulle sannheten. Han ønsker innspill. Debatt. Forslag. Maric har for øvrig publisert en fagartikkel i dette nummeret av Fysioterapeuten, med tittelen Essentials for sustainable physiotherapy: Introducing environmental reasoning into physiotherapy clinical decision-making".

- Det er ingen tvil om at vi har en vei å gå, og at vi bør ta vår del av ansvaret for mer miljøvennlig helse. Vi har et godt utgangspunkt. Vår tilnærming til pasienter og våre behandlinger er i stor grad miljøvennlige. Det er ingen tvil om at det er bedre for miljøet å trene opp en knepasient, enn å operere en, sier Maric

Organisasjonen hans - EPA - er verdensomspennende. En rekke land er med. Flere fagorganisasjoner har sluttet seg til. NFF har foreløpig ikke behandlet hvilken rolle eller stemme de vil ha sammen med Maric og de forskjellige prosjektene organisasjonen hans driver med. Men noe blir det.

- Vi er svært fornøyde med den oppslutningen og støtten vi har fått så langt, og jeg er sikker på at vi får et samarbeid også med NFF. For dette er viktig. Og det er nå toget går, sier Maric.

Selv om han ikke sitter med fasiten, har han fem hovedtanker eller tilnærmingsideer om hva som skal til for mer miljøvennlig og bærekraftig fysioterapi.

Tanke 1: Vi må forstå hvordan helse og miljø er knyttet sammen. Vi kan ikke forstå mennesker, uten å forstå miljøet vi lever i. Vi kan for eksempel ikke tenke helse og kosthold, uten å tenke hvor maten kommer fra, hvordan den er produsert og hva som skal til for å produsere den. Vi kan ikke tenke behandlingsalternativer, uten å tenke på hvilke miljøgevinster eller utfordringer de gir.

Tanke 2: Fysioterapeuter må forstå globale forandringer og klimaendringer og hva slags helseeffekt det har. Hva betyr det at vi hugger mer og mer skog? Hva betyr det at vi har økt luftforurensning? Hva betyr det for folkehelsen at det er høyere utslipp av miljøgasser? Og hva kan vi som fysioterapeuter gjør for å redusere det?

Maric mener fysioterapeuter gjør mye allerede, men at det kanskje ikke alltid er med tanke på å spare miljøet. Anbefalinger om å gå, sykle, jogge og svømme er kanskje anbefalinger basert på adekvat behandling, men neppe på at det også sparer miljø. Så hvis gangtrening er et naturlig behandlingsvalg, bør kanskje pasienten gå ute fremfor på en mølle?

-Vi kan alle gjøre noe i hverdagen. Tenke på de små valgene vi gjør hver dag. Som hva slags engangskopper vi velger og om vi kan redusere bruken av engangssokker på bena. I tillegg kan vi tenke større. Hvordan kan vi som fysioterapeuter bidra til å redusere antall og heller fremme trening og aktiv behandling, spør Maric.

Tanke 3: Vi må vite og forstå hvor miljøproblemene kommer fra. Vi må forstå hvordan vi har utnyttet landbruket og naturressursene, og hvordan kolonialiseringen har ført oss dit vi er i dag. Hvordan den industrielle revolusjonen har ført til sosiale og miljømessige problemer, og hvordan det påvirker vår helse.

- Hvis vi ønsker en endring, er det ikke nok å bytte ut plastkoppene på kontoret. Vi må forstå hvorfor det er som det er og så se hvordan vi kan bidra. Vi må forstå hvordan økonomien fungerer, og at den økonomiske veksten ikke kan fortsette. Hvis fysioterapeuter bekymrer seg for sin egen økonomi, blir det vanskelig å stille seg slike spørsmål og leve med mindre ressurser. Vi må ønske å stoppe den økonomiske veksten fordi vi ønsker grønn økonomi, sier Maric.

Tanke 4: Vi må lære hvordan miljøet henger sammen med verden for øvrig. Hvordan miljø henger sammen med helse, sosiale utfordringer og økonomien. Vi må se kompleksiteten i helse og kjenne FNs 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030.

Tanke 5: Vi må gjøre endringer. Vi trenger individuelle endringer og vi trenger samhandling som fører til endringer. Vi må se hvordan det hele er koblet til naturen, og endringene som skjer i den.

Helse er en kollektiv ressurs, mener professor Tobba Therkildsen.
Helse er en kollektiv ressurs, mener professor Tobba Therkildsen.

Sudmann tenker én helse

I Bergen snakker professor og ridefysioterapeut Tobba Therkildsen Sudmann om sitt kjære barn: Èn helse. Det vil si helse som noe mer enn en individuell biologisk tilstand. Helse som en kollektiv ressurs. En forståelse av at menneskers helse er avhengig av jordens og andre levende skapningers helse.

- Det som skaper god eller dårlig helse er mer enn helsevesenet alene kan ha ansvar for og forstå, forebygge eller behandle. For eksempel: alle fysioterapeuter vet at det finnes like mange årsaker til vond rygg som det finnes vonde rygger. Samspillet mellom den individuelle biologien og pasientens levekår påvirkes av det som skjer lokalt og globalt. Denne erkjennelsen må vi ta med i møte med våre pasienter, og justere råd og tiltak i henhold til det, sier Sudmann.

Hun mener fysioterapeuter kanskje har verdens mest miljøvennlige verktøy. Berøring. Bevegelse. Samhandling. Endringer. Uteaktiviteter. Lavkostnadstiltak. En fysioterapeut har alt hen trenger i seg selv – ikke minst hender og kropp – og kunnskap.

Fysioterapeuter trenger i utgangspunktet minimalt med utstyr, og de trenger heller ikke be pasientene gjøre store investeringer for å bli bedre.

Professor Tobba Sudmann.
Professor Tobba Sudmann.

- Hva skal de med nye sko, stoler og senger? Blir de kvitt ryggsmerter av den grunn? Kan det være like bra å be pasienten gå trapper, gjøre hverdagslige ting som å vaske opp, støvsuge og gå tur ute? Eller kanskje bytte sko flere ganger om dagen? Eller gå med høye hæler? Det må da kunne kalles folkehelse hvis vi klarer å være aktive uten å ty til kostbart utstyr?

Selv bruker hun hester for å behandle pasienter. Det er i seg selv bærekraftig, hvis dyrene brukes på etisk forsvarlig – jamfør perspektivet med én helse. Sudmann anbefaler andre fysioterapeuter til å tenke nytt. Ikke nødvendigvis som henne, men å tenke at kulde og regn ikke er farlig. At du ved å sende pasientene ut i all slags vær, gir nyttige erfaringer og øker det hverdagslige handlingsrepertoaret. At du forsøker å flette inn gode råd i det folk har lyst og råd til, enten det er å gå på jakt, game eller gå på kafé.

- Jeg har selv lært den harde veien. Som barnefysioterapeut anbefalte jeg de såkalte riktige skoene. Kostbare sko. Jeg traff en familie som ikke har råd til de skoene og det utstyret jeg anbefalte. Som om skoene var det viktigste for at barnet skulle få bedre funksjon og god oppvekst. Jeg tenker stadig på den familien. I dag ville jeg gjerne møtte dem igjen og fortalt dem at det jeg sa var sludder og vås, og at jeg håper de ikke brydde seg om det, sier Sudmann.

Nå håper hun fysioterapeuter i Norge vil hjelpe henne og Maric til å finne veien til mer miljøvennlig fysioterapi. De tar mer enn gjerne imot henvendelser, og oppfordrer deg til å «go glocal! Think global – act local».

Og som nevnt: Du møter dem på Fysioterapikongressen i 2022.

15 veier til miljøvennlig fysioterapi

Det finnes en rekke tilnærminger til mer miljøvennlig fysioterapi allerede. Filip Maric har samlet dem til 15 gode råd for deg som vil ta miljøtak.

1. Lær mer om miljøutfordringer og tiltak – ikke bare om klimaendringer. Gjør som du vil gjøre innen fysioterapi: Du vil ikke tilby smerteopplæring uten at du selv kan det eller uten at du holder deg oppdatert

2. Snakk om miljøtiltak og utfordringer og hvordan de henger sammen med helse og helsevesenet. Forklar helsefordelene ved å være miljøvennlig. Inkluder pasienter, ansatte, kolleger, venner og familie

3. Spis mer plantebasert mat og mindre kjøtt og fortell det til dine pasienter

4. Sykle eller gå til jobben i stedet for å ta bilen. Fly mindre

5. Kjøp mindre. Sats på gjenbruk der du kan

6. Bruk din stemmerett

7. Protester mot det du mener er urett

8. Bli med andre som ønsker å gjøre en forskjell

9. Dyrk din egen mat

10. Bytt ti etiske og miljømessige bankløsninger, pensjonskasser og lignende hvis mulig

11. Bruk en miljøkalkulator – for eksempel footprintcalculator eller climathero

12. Finn metoder for å redusere ditt fotavtrykk og implementer dem. Tenkt lokale tiltak både på klinikken og privat

13. Finn tiltak som beviselig har suksess innen planetarisk helse, bærekraftig helsetjenester og miljøfysioterapi du kan etterligne

14. Reduser bruk av emballasje, plastkopper, skotrekk – og få mindre søppel

15. Gå tur i naturen

FNs 17 bærekraftsmål

1. Utrydde fattigdom: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

2. Utrydde sult: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

3. God helse og livskvalitet: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder  

4. God utdanning: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle 

5. Likestilling mellom kjønnene; Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

6. Rent vann og gode sanitærforhold: Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

7. Ren energi til alle: Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris

8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

9. Industri, innovasjon og infrastruktur: Bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon

10. Mindre ulikhet: Redusere ulikhet i og mellom land

11. Bærekraftige byer og lokalsamfunn: Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige

12. Ansvarlig forbruk og produksjon: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

13. Stoppe klimaendringene: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem*

14. Livet i havet: Bevare og bruke havet og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

15. Livet på land: Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold

16. Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner: Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer

17. Samarbeid for å nå målene: Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

Kilde regjeringen.no