Forholder seg til retningslinjene

I forbindelse med at Fysioterapeuten i nummer 10/2017 trykker flere saker om det pågående programplanarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), ønsker dekan Gro Jamtvedt å gi en fremstilling av de bakenforliggende årsakene til endringsarbeidet.

Fysioterapeuten var i kontakt med instituttleder Hege Bentzen for at HiOAs ledelse skulle få anledning til å gi tilsvar til påstandene som kommer frem i sakene vi trykker i nummer 10. Svarene fra høgskolen kom ikke før redaksjonen purret en siste gang etter den angitte svarfristen. Det var således ikke plass til å trykke Jamtvedts redegjørelse, som følger her: 

Ny programplan for fysioterapi på HiOA

Strukturmeldingen (Meld. St. 18 (2014-2015) initierte en prosess for å samle ressursene på færre, men sterkere universiteter og høyskoler i alle regioner. Resultatet har vært en rekke fusjoner i sektoren og dette har endret kartet dramatisk. Med unntak av Samisk Høgskole i Karasjok, er nå Molde den nordligste høgskolen i Norge etter at høgskoler i Midt- og Nord-Norge er sammenslått med NTNU, Universitet i Nordland eller Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Også sør for Molde har prosesser ført sammen høgskoler på Vestlandet, i SørØst og Innlandet.

Målet med at kartet i sektoren blir tegnet på nytt er å bedre kvalitet i høyere utdanning og forskning, «noe som er helt avgjørende for at Norge skal klare den omstillingen som kreves de neste årene» sier tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Innen helseområdet har fusjonene særlig fått konsekvenser for sykepleieutdanningene og ført til at både to og tre utdanningssteder og campus er samlet under en ledelse. I oppfølgingen av dette pågår det nå spennende, og krevende prosesser der utdanninger med ulike programplaner samarbeider om nye felles læringsmål og emner. Behovet for gjennom dette å bidra til samkjøring, faglige synergier og nyskaping er åpenbar.

Fra Kunnskapsdepartementet, og fra helsetjenesten sin side er det også et ønske om å redusere «uheldig variasjon» i læringsutbytter og program mellom utdanninger i Norge. Dette er blant annet styrket gjennom ny felles rammeplan og forskrift for alle helse- og sosialfaglige utdanninger og i nasjonale programgrupper for hver profesjon som formulerer læringsutbytte på programplannivå for alle utdanningene. I de nasjonale programgruppene er både utdanningsinstitusjoner, studenter og tjenestene representert.  Målet med dette er blant annet at arbeidsgivere og pasienter skal sikres at en sykepleier eller fysioterapeut innehar samme generiske læringsutbytte og kompetanse uavhengig av lærested.

HiOA har ikke vært gjennom fusjoner etter strukturmeldingen, men høgskolen har i en egen prosess søkt om akkreditering som universitet. Den sakkyndige komiteen nedsatt av NOKUT ga nylig støtte til dette, og HiOA som universitet er derfor nærliggende. Utdanningene ved høgskolen har imidlertid vært igjennom mange sammenslåingsprosesser tidligere. Den siste fusjonen var mellom Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Oslo i 2011 som resulterte i at høgskolen ble Norges største med for eksempel over 2000 sykepleiestudenter på bachelornivå. Et viktig arbeid pågår nå på fakultet for helsefag med å utvikle en felles, ny programplan for de to tidligere sykepleierutdanningene.

Høgskolen er også størst i landet på utdanning i fysioterapi. Cirka 130 fysioterapeutene utdannes årlig gjennom to studieretninger, henholdsvis mensendieck og fysioterapi. Studieretningene er knyttet til en lang og viktig historikk med to sterke og populære utdanninger i Oslo. Begge utdanningene ble statlige i 1979, og begge fikk høgskolestatus og ble Høgskoler i fysioterapi i 1984. Utdanningene ble i 1992 innlemmet i Bislet Høgskolesenter, blant annet sammen med Bioingeniørhøgskolen og Radiografhøgskolen, og ble til Høgskolen i Oslo i 1994.

I flere år har de to studieretningene vært samlet i ett institutt for fysioterapi, og med en instituttleder.  Fysioterapeutene som uteksamineres går ut i turnus før de får autorisasjon som fysioterapeut. Det er felles turnusplasser for de to studieretningene, alle blir autorisert som fysioterapeut og fra 2020 underlagt det nye styringssystemet fra Kunnskapsdepartementet som er nevnt over.

De to studieretningene kjører fremdeles med to programplaner og med to ulike opptak, men de har omtrent likelydende læringsutbytter på overordnet programnivå. På emnenivå er det imidlertid noen forskjeller og ulike tilnærminger. Retningene støtter seg til en felles internasjonal forskningsbase innen fysioterapi, medisin og helsefag som gir grunnlag for forskningsbasert undervisning og kunnskapsbasert praksis. Ansatte innen begge studieretninger er aktive forskere som bidrar til denne kunnskapsbasen.

I tråd med nasjonale prosesser og behovet for oppdatering og nyskaping innen alle våre helseutdanninger har fakultetet igangsatt revidering av alle programplaner på fakultetet. I den forbindelse nedsatte fakultetet en arbeidsgruppe med et mandat å utvikle en ny og felles programplan for studieretningene mensendieck og fysioterapi. Resultatet skal bli en ny programplan for bachelorprogrammet i fysioterapi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Arbeidsgruppen skal ivareta og innarbeide det beste fra hver studieretning i den nye planen, og samtidig utvikle en fremtidsrettet plan som staker ut rammene og kompetansen for våre fremtidige fysioterapikandidater. Det er et viktig samfunnsoppdrag som vi forventer skal bidra til at fysioterapeuter får en enda viktigere rolle i helsetjenesten fremover.

Gro Jamtvedt, dekan, Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag.

Les også: Planarbeid setter sinnene i kok. 

Å sammenslå - eller ikke?

Hele saken kan leses i Fysioterapeuten 10/17.