Fysioterapeutledere Anne Kristin Moe Reitan (fra venstre) fra Nedre Eiker, Lise Lund Nygaard fra Haugesund og Astrid Flothyl Semb fra Skien opplever at de må ta høyde for pasienter fra nabokommuner.
Plikter ikke å ta alle pasienter fra nabokommuner
I flere kommuner fylles avtalefysioterapeutenes lister opp av pasienter fra andre kommuner. Hovedregelen er ifølge Helsedirektoratet at pasienten må bo eller arbeide i kommunen.
Da fysioterapeutledere og fagledere fra kommunehelsetjenesten var samlet til konferanse i Oslo i høst, ble pasienter som ikke er folkeregistrert i den enkelte kommune et tema.
Fysioterapeuten snakket med ledere som ga uttrykk for at dette er en utfordring i flere kommuner. Noen pasienter vil bruke avtalefysioterapeuten i nabokommunen fordi det er praktisk når de skal innom kjøpesenteret der. Andre opplever at nabokommunen har tilbud om bassengtrening, mens det ikke er noe slikt i egen kommune. Noen søker seg til avtalefysioterapeut med en spesialisering som mangler i hjemkommunen.
Til Skien i Telemark reiser det mange inn fra nabokommuner fordi de tar utdanning eller jobber i byen.
– Disse vil jo naturlig ha et behov for fysioterapitjenester der de oppholder seg. Denne faktoren gjør det noe mer uforutsigbart når vi og mange andre kommuner skal dimensjonere og planlegge kapasiteten i fysioterapitjenestene, også rundt avtalefysioterapeutene. Vi kan ikke bare se på innbyggertallet, sier enhetsleder for ergo- og fysioterapitjenesten Astrid Flothyl Semb.
Eneste med spesialitet
I Haugesund, som har 38.000 innbyggere, viser Lise Lund Nygaard til at de har to barne- og ungdomsfysioterapeuter med kommunal avtale.
– Det bor i overkant av 100.000 mennesker på Haugalandet, men Haugesund kommune er etter det jeg kjenner til eneste kommune med selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med denne spesialiseringen, forteller Nygaard. Hun sier at det har vært drøftet om det er mulig å få nabokommunene til å være med å dekke noe av utgiftene, men at de foreløpig ikke har gjort noe framstøt.
Lederen er opptatt av at det ikke må bli en sovepute for nabokommunene, at de ikke får noen insentiv til å jobbe for å skaffe seg nødvendig kompetanse selv.
Loven viser til at pasienten må «oppholde seg» i kommunen for å ha krav på hjelp. Fysioterapeuten har spurt Helsedirektoratet og jurister i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) om regelverket. Begge er enige om at behov for akutt fysioterapi gir rett til hjelp i den kommunen pasienten fysisk befinner seg.
Må bo eller jobbe i kommunen
Men hva med de andre pasientene, hva skal til for å kunne slå fast at noen «oppholder seg» i kommunen?
– Når det gjelder fysioterapitjenester, så vil vel fysioterapeuter vanligvis operere med timebestillinger og behandlingsforløp som består av flere timer, og da er det naturlig å forstå begrepet «oppholder seg» på en måte som gir mening i lys av dette. Det vil si mer i retning av at personen som hovedregel må bo – eller i det minste arbeide – i kommunen. Tilfeldig gjennomreise og kortvarige besøk vil som hovedregel ikke vil gi rett til fysioterapitjenester fra aktuell kommune, utenom i mer akutte tilfeller, sier fungerende avdelingsdirektør i avdeling for helserett og bioteknologi i Helsedirektoratet, Anita Bergh Ankarstrand.
Hun viser til at hovedregelen gjelder selv om det er snakk om fysioterapeut med spesialistkompetanse.
Om kommunen selv ikke har et tilstrekkelig antall fysioterapeuter, eller har behov for særskilt tilleggskompetanse, bør de søke å inngå avtaler med nærliggende kommuner, understreker Bergh Ankarstrand.
Kan be fylkesmannen avgjøre
Vil ikke nabokommunene være med å dekke utgiftene, kan kommunen kontakte fylkesmannen og be dem avgjøre kravet om refusjon for behandlingsutgifter, ifølge jurister i NFFs forhandlingsseksjon.
De viser ellers til at fysioterapeuten har personlige plikter etter helsepersonelloven til å gi forsvarlig behandling og vurdere plikten til å yte helsehjelp til hver pasient.
Spørsmålet er om fysioterapeutens personlige plikter etter helsepersonelloven går foran kommunens mulighet til å avvise pasienter fra en annen kommune. Dette er uklart og ikke avklart i domstolene etter det vi er kjent med, uttaler NFFs jurister.
De mener det også er uavklart om det er forsvarlig å si nei når én kommune har fysioterapeut med spesialisering, mens nabokommunen ikke har det.
Sier nei til bassengtrening
I Nedre Eiker kommune i Buskerud forteller Anne Kristin Moe Reitan at de har bassengtrening for barn og unge. Også her står pasienter fra nabokommuner «på døra» fordi de ikke har et slikt tilbud der de bor.
– Det er kommunens fastlønte fysioterapeuter som har denne jobben, så her har kommunen bestemt at vi skal si nei. Vi har vist til at familiene må etterlyse samme tilbud i sin kommune. Vi skriver journal på disse pasientene, i eget system, så det hadde vært utfordrende å skulle ha brukere fra andre kommuner inne i dette også, sier hun.