Kompetanse skal lønne seg
Resultatet av årets hovedoppgjør mellom Unio kommune og KS er historisk. Det ble gjennomslag for at kompetanse skal lønne seg, og oppgjøret ble fullført uten mekling. Men i oppgjøret med staten ble det brudd.
Med trange økonomiske rammer har man fått et akseptabelt resultat i KS.
- For første gang har vi fått vår del av den økonomiske rammen. Dermed har vi brutt trenden med lavtlønssprofil i kommuneoppgjøret, sier fungerende forhandlingssjef Thea Wessel Jørgensen i NFF.
Rammen for oppgjøret er på 2,4 prosent. Partene er også enige om en fordeling for 2017 på 2,2 prosent.
NFFs seniorrådgiver Kirsti Glad har kjempet lenge og hardt for at kompetanse skal lønne seg. Som ansvarlig for forbundets forhandlinger med KS kan hun nå krone kampen med seier.
- Vi har oppnådd mye i KS-oppgjøret, og det mest sentrale er nok at vi nå får en lønnsstige som har 16 års ansiennitetstrinn og at alle stillinger med høyere utdanning blir samlet i en gruppe, påpeker Jørgensen.
Brudd i staten
Natt til 2. mai valgte Unio å bryte forhandlingene med staten.
- Tilbudet fra staten var uakseptabelt når det gjaldt manglende forhandlingsrett på pensjon. I tillegg var den økonomiske profilen og forslag til nytt lønnssystem for dårlig, sier forhandlingsleder i Unio Stat, Petter Aaslestad.
Unio er svært misfornøyd med regjeringens tolkning av pensjonsforliket fra 2005.
- Regjeringen har ikke skjønt at endringer i offentlige tjenestepensjoner skal forhandles mellom partene i offentlig sektor. Det ble forhandlet i tariffoppgjøret i 2009, men denne gangen ville ikke regjeringen gi oss en slik forhandlingsrett. Det er uakseptabelt, og vi valgte derfor å bryte tarifforhandlingene med staten, forklarer Aaslestad.
Tapt kjøpekraft
Forhandlingslederen er også klar på at tilbudet fra staten ville føre til et tap av kjøpekraft for Unios medlemmer.
- For Unio var det derfor umulig å gå med på å legge størstedelen av potten til lokale forhandlinger, understreker Aaslestad.
Han mener videre at statens forslag til nytt lønnssystem fremstår som uferdig. Ifølge Aaslestad burde partene hatt mulighet til å arbeide videre med endringene i lønnssystemet frem til neste års mellomoppgjør.
KS-resultatet
Rammen i KS-oppgjøret er på linje med frontfaget, eller mer presist på 2,4 prosent. Ifølge Jørgensen har KS og Unio kommune arbeidet lenge med å finne en nøkkel som gir gevinst for kompetanse. Nå er man altså i mål.
- Det innebærer en harmonisering mellom høgskole- og universitetsgruppene, som betyr at fysioterapeutene får et betydelig løft, forteller Jørgensen.
-Hva betyr dette i kroner og øre?
- En spesialfysioterapeut med åtte års ansiennitet får et tillegg på 32.200 kroner per 1. mai, mens tilsvarende for seks års ansiennitet er 36.600 kroner. I neste års oppgjør blir det kun lokale forhandlinger for de av våre medlemmer som omfattes av dette, forklarer forhandlingssjefen.
Uttelling for masterstudier er en fjær i hatten for NFF og Kirsti Glad, og Jørgensen har tallene klare.
- En mastergrad belønnes med 46.300 kroner etter årets oppgjør i kommunesektoren. Økningen av ansiennitetsstigen er også viktig, og har man 16 års ansiennitet kan man forvente seg et tillegg på 13.800 kroner. Begge disse tilleggene er en stor seier for oss, understreker Jørgensen.
Løsning i Oslo
Oslo kommune forhandler for seg, og også her har man kommet frem til en ramme som er på linje med frontfaget, ifølge forhandlingssjefen.
- Det er enighet om et generelt tillegg på to prosent i Oslo kommune. I praksis betyr dette at de av våre medlemmer som har en årslønn på mer enn 425 000 får et tillegg på to prosent, og de som har årslønn lavere enn dette får et kronetillegg. I tillegg skal det gjennomføres justeringer til høsten, og det håper vi på ytterligere gjennomslag, sier Jørgensen.
Hun viser også til at det politiske skiftet som har vært i hovedstaden har hatt innvirkning på oppgjøret.
- I staten ble det brudd i forhandlingene på bakgrunn av forslaget om nytt lønnssystem, samt manglende forhandlingsrett på pensjon. Meklingsfristen ble satt til 25. mai, opplyser Jørgensen.