UNIO-leder Anders Folkestad mener 3,5 prosent er et rimelig krav foran årets lønnsoppgjør.
- Utdanning og kompetanse må lønne seg bedre, spesielt i offentlig sektor, sa han ved åpningen av UNIOS tariffkonferanse 21. januar. Folkestad mante til moderasjon, men vil ikke uten videre godta et resultat på rundt to prosent, slik NHO har antydet.
Med en forventet prisvekst på om lag to prosent og en produktivitetsvekst på 1,5, mente han at diskusjonen måtte ta utgangspunkt i et krav på 3,5 prosent under vårens lønnsoppgjør, som også er et hovedoppgjør.
Svakere lønnsvekst
- Vi skal akseptere at lønnsveksten blir svakere, for det er det gode grunner til. Men vi må ikke gå i samme felle som svenskene der fagbevegelsen gjennom 20 år har valgt en så lav lønnsprofil at reallønnsveksten nå omtrent er som for 100 år siden, sa Folkestad ved åpningen av UNIOS tariffkonferanse 21. januar.
Øverst på listen står kravet om at utdanning og kompetanse skal lønne seg bedre, særlig i offentlig sektor. Samtidig understreket Folkestad at det med årets trange ramme blir en enda hardere kamp om fordeling og profil.
- Vi må ha styrke og mot til å si at dette må prioriteres foran andre grupper, sa han.
Nummer to på lista er ifølge Folkestad å vedlikeholde pensjonsdebatten.
- Vi skal forsvare og utvikle pensjonssystemet, både i privat og offentlig sektor. Det seiler opp en debatt om aldersgrense og særaldersgrense relatert til pensjon. For dette skal vi ha god beredskap og klare standpunkt, sa Folkestad.
Dragkamp om arbeidstid
Et tredje viktig tema foran årets lønnsoppgjør er arbeidstid. Regjeringen har sagt at de vil etablere et arbeidstidsutvalg, og Folkestad rådet arbeidstakerorganisasjonene til å være forberedt på dette.
- Det foregår nå en dragkamp, både politisk og inn mot arbeidsgiverne, som strekker seg ut over spørsmålet om timer og minutter, sa Folkestad.
- Blant annet har styret i KS gjort vedtak særlig mot helsesektoren, der de i større grad ønsker å gjøre arbeidstid til et styringsspørsmål for arbeidsgiver med forutgående drøftinger, og ikke til et forhandlingsspørsmål der tillitsvalgte har definerte fullmakter og roller, sa han.
Advarte NHO
Først når de lokale forhandlingene i industrien er gjennomført til høsten, vil man se fasiten for årets lønnsoppgjør. Folkestad minnet om at Holden III-utvalget stadfester frontfagsmodellen, samtidig som utvalget forsterker NHO sin rolle med hensyn til å levere et troverdig tall etter konsultasjoner med LO.
I lønnsoppgjøret er det den konkurranseutsatte industrien som forhandler først, og utfallet i disse forhandlingene danner rammen for hva de fleste andre grupper kan oppnå.
- For ikke å undergrave hele frontfagmodellen, må NHO levere et troverdig tall. Holden III-utvalget har slått fast at det handler om et utvidet frontfag, arbeidere og funksjonærer. Det er UNIO sin kampsak og få dette understreket gang på gang, sa Folkestad.
Reell fare for streik
Seniorrådgiver i Forhandlingsseksjonen i Norsk Fysioterapeutforbund, Kirsti Glad, sier til Fysioterapeuten at det i år vil være tre hovedutfordringer for tariffområdet KS kommunal sektor: Lærernes arbeidstidsavtale, hovedavtalen i KS, og det økonomiske tillegget.
Arbeidstidsavtalen er en het potet. Etter at KS sa opp avtalen som regulerer lærernes arbeidstid, og nye forhandlinger mellom KS og Utdanningsforbundet ikke førte frem, vil avtalen nå bli en del av hovedtariffoppgjøret.
- Striden om lærernes arbeidstid utgjør en reell streikefare, også for fysioterapeuter, sier Glad.
Som en del av Unio må NFF stå last og brast med de andre forbundene i organisasjonen, og fysioterapeuter kan bli tatt ut i streik på bakgrunn av konflikter som ikke rammer dem selv direkte.
Ny hovedavtale
De pågående hovedavtaleforhandlingene er svært krevende, og det har oppstått særlige utfordringer med hensyn til avtalespørsmål for KS Bedrift.
KS Bedrift er en arbeidsgiverorganisasjon for lokale og regionale bedrifter som produserer grunnleggende tjenester for lokalsamfunnet, blant dem ulike omsorgstjenester som rehabilitering. I fjor vedtok KS Bedrift, som frem til da hadde vært en avdeling i KS, å bli en selvstendig organisasjon tilknyttet KS.
Dersom partene ikke greier å finne gode felles løsninger, vil denne saken etter all sannsynlig også bli med inn i hovedtariffoppgjøret, sier Glad.
Kompetanselønn
Når det gjelder det økonomiske oppgjøret, er NFF ennå ikke ferdig med å utforme sine krav. At utdanning skal lønne seg er et hovedkrav i NFFs tariffpolitikk.
- Kompetanse verdsettes alt for dårlig i de offentlige avtaleområdene, og vi må fortsatt kjempe for å komme i rette med dette. Slik sett er profilen i oppgjøret utrolig viktig for oss. Utdanningsgruppene har sakket akterut, og jeg antar at det viktigste kravet fra oss vil være et lønnsmessig løft for kompetanse og de med lang ansiennitet, sier hun.
For NFF som for andre forbund i Unio, er det dessuten viktig å ha høy beredskap med hensyn til mulige angrep på godt etablerte arbeidstidsordninger.
Robust streikekasse
UNIO har gått til streik ved hovedtariffoppgjøret i 2008, 2010 og 2012. I 2012 hadde NFF omkring 270 medlemmer i streik innenfor tariffområdene KS, Stat og Oslo kommune. NFF følger samme prinsipp som for de øvrige forbund i Unio og sørger for at streikende medlemmer ikke lider økonomiske tap.
- NFFs konfliktfond er godt rustet til å takle en slik utfordring også i 2014, sier generalsekretær i NFF, Tor Tvethaug.
