Du kan også lese dette intervjuet i ebladet Fysioterapeuten nr.2/2016.
Forhandlingssjefen mener at forbundets tillitsvalgte kan få en sentral rolle i oppgjøret, da det politiske miljøet ønsker å flytte stadig mer av forhandlingene til lokalt nivå.
Siden det er hovedoppgjør i år, skal både lønnstillegg og endringer i de øvrige bestemmelsene i tariffavtalene opp til revisjon. I et AS Norge som har fått føle effekten av fallende oljepris, er det manet til forsiktighet.
I omstilling
– Bakteppet for årets oppgjør er at offentlig sektor forventes å legge seg på samme linje som frontfaget, altså konkurranseutsatt industri. Dette er en modell Norge har tjent på i det lange løp, og som også i år vil være toneangivende for oppgjøret i offentlig sektor, sier Jørgensen.
Forhandlingssjefen viser til den pågående maktkampen i Midtøsten, som blant annet resulterer i at markedet flommer over av olje.
– Dette påvirker situasjonen i privat sektor ettersom oljeprisen har falt kraftig. Selv om man må være forberedt på omstilling i en oljebasert økonomi, ser denne ut til å ha kommet som noe av en overraskelse. Men, lav oljepris og stigende arbeidsledighet betyr ikke nødvendigvis at vi er i noen krise på nasjonalt plan, minner hun om.
– 96 prosent av arbeidsstokken er i arbeid, så jeg er verken enig i parallellene som trekkes til 1930-tallet, eller at vi skal akseptere noe nulloppgjør, legger Jørgensen til.
Når det gjelder offentlig sektor mener Jørgensen man må ta med utviklingen over tid i vurderingsbildet.
– Fysioterapeuter tilbyr en kompetanse og arbeidskraft det vil være et økende behov for i tiden som kommer, slår hun fast.
Hvem får hva?
Forhandlingssjefen er opptatt av oppgjørets innretning og profil, med andre ord fordelingen av forhandlingsresultatet.
– I statsbudsjettet er det tatt høyde for en prisvekst på 2,5 prosent, og en lønnsvekst på 2,7. Et realistisk resultat vil etter min vurdering ligge mellom 2,5 og drøye 3 prosent, så de store summene blir det ikke, sier hun.
Selve fordelingen avhenger av hvilket tariffområde man sorterer innunder.
– I kommunene, hvor Kommunenes Sentralforbund er forhandlingsmotpart, får våre medlemmer for liten uttelling for kompetansen de besitter. Det er for eksempel ikke noen lønnsutvikling etter ti års ansiennitet, påpeker Jørgensen.
I Spekter, som er sykehusforetakenes organisasjon, er avtalesystemet annerledes, med lite sentral regulering og stor variasjon i den lokale B-delsavtalen. NFF mangler blant annet sentrale koder for fysioterapeuter med etterutdanning som mastergrad og spesialist. Dette har også vært et krav i tidligere forhandlinger.
– Når det gjelder Virke og KS bedrift ser vi at stadig flere private virksomheter som er en del av det offentlige helsetilbudet, melder seg ut. Dette skyldes i hovedsak pensjonsforpliktelsene. Flere av disse virksomhetene velger å flytte over til NHO Service eller Spekter. NHO Service har vi ingen avtaler med, mens vi i tariffområdet Spekter har et partsforhold. Det må forhandles lokale overenskomster for de som flyttes til Spekter. Her vil det være mulig å forhandle inn bestemmelser som gir uttelling for kompetanse, sier Jørgensen.
Ny personaldirektør
I staten er Gisle Norheim ny personaldirektør, og Jørgensen tror oppgjøret i noen grad vil preges av at det er hans første.
– NFF og Unio ser med spenning frem mot å bli bedre kjent med hans ønsker og visjon for staten som arbeidsgiver i fremtiden.
– For de statsansatte har man forsøkt å få på plass justeringsforhandlinger slik at større grupper skal kunne løftes, men dette er avslått tidligere og lite sannsynlig å få til i fremtiden, sier forhandlingssjefen.
– Trenden er at man ønsker å overlate det meste til lokale forhandlinger, og det argumenteres blant annet med at de ulike virksomhetslederne er bedre rustet til å ta fordelingsvalgene. Vi frykter at dette skal føre til økt bruk av «trynefaktor», og at våre store grupper ikke vil nå opp i forhandlingene i forhold til andre yrkesgrupper med høyere utdanning, legger Jørgensen til.
Selv om NFFs forhandlingssjef er skeptisk til å flytte mye av forhandlingsrommet ned på lokalt nivå, er hun klar på hva som kreves av forbundets tillitsvalgte.
– Det er svært viktig at de deltar på forhandlingskursene som arrangeres, slik at de er godt rustet til å ta fatt på oppgaven, understreker Jørgensen.
Pensjon
Vi spør forhandlingssjefen hvilke andre områder enn økonomi vi kan forvente blir et tema i årets oppgjør?
– Partene har allerede avtalt at pensjon skal opp, men etter at Anniken Hauglie tok over som arbeidsminister etter Robert Eriksson er ikke dette endelig avklart. NFF ønsker å få dette på bordet i årets oppgjør fremfor å vente til neste hovedoppgjør, hvor vi sitter med en ny regjering, uansett om det blir Solberg II eller en Støre-regjerning. Det som er viktig for NFF er at vi sitter ved forhandlingsbordet når fremtidens offentlige tjenestepensjon bestemmes og at vi har anledning til å benytte streikeretten hvis denne ikke er tilfredsstillende, sier Jørgensen.
Innskuddsbasert pensjon er også et hett tema, og Jørgensen er klinkende klar i sin vurdering av løsningen de har valgt i privat sektor mellom Fellesforbundet og Norsk industri.
– Dette er ikke aktuelt for oss. Vi må arbeide for å beholde vår ytelsesbaserte løsning, men vi vil være med på å se på de forskjellige modellene. Det viktigste for oss er at våre medlemmer opprettholder de økonomiske betingelsene slik at vi sikrer at unge nyutdannede fysioterapeuter får de samme betingelsene samtidig som at opptjente rettigheter består.
Arbeidstid
Et annet sentralt element kan være arbeidstidsbestemmelsene.
– Her har Arbeidstidsutvalget kommet med sin rapport, som konkluderer med økt styringsrett for arbeidsgiver og at tillitsvalgte fratas både medbestemmelse og innflytelse. Omsatt til den virkelige verden vil det kunne innebære at man må arbeide lengre vakter oftere, slår forhandlingssjefen fast.
– Samtidig var det overraskende at Arbeidstidsutvalget ikke har vært mer visjonære når det gjelder utfordringen med å få eldre arbeidstakere til å stå lengre i arbeid, legger Jørgensen til.
Det er altså usikkert om dette blir en del av årets forhandlinger, men noe som er sikkert er at særaldersgrensen ikke kommer opp, ifølge Jørgensen.
Et debattnotat knyttet til årets tariffoppgjør er sendt til samtlige medlemmer av NFF, det har vært avholdt tariffkonferanse, og forbundsstyret skal nå si sitt om årets krav.
– Fristen for å melde inn kravene til Unio er 16. mars, forteller Jørgensen, som er klar på at man må belage seg på lavere oppgjør i fremtiden.
– Men, nulloppgjør er ikke aktuelt. Vi skal være ansvarlige, men å snakke om nulloppgjør anser jeg kun som signalpolitikk fra arbeidsgiversiden, avslutter Thea Wessel Jørgensen.
